Hva er de riktige fagene?

Ill: NEHEP – CC-BY

DN.no har i dag en sak om et spørsmål i alle fall indirekte berører noe som opptar meg. Dels er nok dette et forsvar for min egen bakgrunn, en utdannelse som er en smule broget, og som med nød og neppe gjorde meg formelt kvalifisert for den jobben jeg har i dag. Det er ikke helt opplaget at en konstruksjonsingeniør, med hovedfag i filmvitenskap og doktorgrad innen IKT og læring skulle ende opp som lærer i kunst og håndverk.  Selv ser jeg noen ganske klare linjer i det jeg har holdt på med opp gjennom årene, men det er ikke et utdanningsløp som fremstår som veldig planlagt. Vi er heldigvis mange som har det sånn: dvs  vi har utdannet oss til noe som ikke er umiddelbart relevant for det vi senere kommer til å arbeide med. Det har noen betydelige fordeler, mer om det nedenfor.

Dagens Næringsliv stiller spørsmålet: Hva bør du velge nå som søknadsfristen til høyere utdannelse nærmer seg? Spørsmålet går til Liz Ann Sonders, som denne uken var på besøk i Bergen. Hennes svar er at nøyaktig hva du velger å studere faktisk ikke har så stor betydning. Spissformulert selvsagt, du må kunne noe, men poenget er at arbeidsgiverne ikke nødvendigvis ansette deg på grunn av noe du lærte i løpet av studiene. De kunnskapene har de allerede, sier til DN.

Sørg for at dere blir flinke til å bruke språket, pleier jeg å si til barna. Det er omtrent det eneste konkrete rådet om utdanning jeg noensinne har gitt. Å kunne formulere et problem, slik at andre forstår det og kan være med på å finne en løsning, handler nesten utelukkende om språk og evnen til å illustrere (i tekst og bilder etc) hva en snakker om. Her kan jeg henvise til intervjuet med Sonders, som mener at den viktigste egenskapen i fremtidens arbeidsliv – i alle bransjer – handler om kommunikasjon.

– Lær hvordan du kan snakke og skrive godt, hvordan å være engasjert og å engasjere. Det er de tingene som teller, resten vil du lære deg i jobben, sier Sonders.

Igjen, dette er litt på spissen. En setter ikke uten videre en litteraturviter inn i laben og ber vedkommende lære seg å opptre som en bioingeniør. Noen basiskunnskaper, knyttet til fag må selvsagt være på plass. Men i mange sammenhenger tjener en trolig på å utdanne seg i bredde, dvs skaffe seg kompetanse på felt som ikke umiddelbart synes å henge sammen. Grunnen er at alle typer arbeidsplasser i stadig større grad legger opp til samarbeid, samtidig som tilgangen på informasjon er bedre enn noensinne. Breddekunnskaper, på tvers av fagfelt, kan bedre gjøre deg i stand ti å se sammenhenger og kunnskaper som kan berike hverandre, slik at du derfra kan gå i retning av spisskompetanse. Rådet til kommende studenter blir derfor å ta grunnleggende fag innenfor felt de er interessert i. Med interesse følger faglig nysgjerrighet og en glede ved å jobbe litt ekstra med å tilegne seg nye kunnskaper, ut over det som en får servert på skolebenken

– Det viktigste du får gjennom utdannelsen, er læren om å lære og evnen til å tenke kritisk og løse problemer, sier Sonders.

Et lite hjertesukk til slutt. Kravene til gjennomstrømning i høyere utdanning virker del i mot utviklingen av breddekunnskaper. Det er selvsagt et problem dersom folk faller ut av en utdanning, for deretter ikke å gjøre noe. Men det er på mange måter en fordel om flere smaker på litt ulike fag, går litt hit og dit i kunnskapslandskapet, før de finner sin vei. Det motsatte: troen på at alle nitten-tyveåringer velger riktig faglig vei med en gang, er rett og slett ganske naivt.

Krysspostet i JonBlogg

IKT-plan for digital kompetanse

Nettstedet iktplan.no er laget for å være en hjelp til lærere i arbeidet med å øke elevenes digitale ferdigheter. Nettstedet har nylig blitt revidert, og omfatter nå ulike kompetansepakker som er nært knyttet til opp mot lærernes undervisning i praksis.

I den reviderte og utvidede IKT-planen er det også laget egne ressurser for skoleutvikling og IKT, som skal være skolelederes hjelp til å jobbe med digitale ferdigheter i skolen.

Noe av det som er nytt er en egen IKT-plan for barnehage. I de to kompetansepakkene som er laget for barnehage er temaene digital dømmekraft og digital kreativitet/kreativ bruk av IKT. Disse er laget for bruk i fellestid og på planleggingsdager i barnehagen.

IKT-plan er nå også utvidet med en egen modul for videregående.

IKT-senteret har også en mer nyhetsorientert side der de trekker frem den rekke prkatiske eksempler. Du finner denne under tittelen IKT i praksis.

Meritteringsordninger i utdanning

Det er sagt så mange ganger at det trolig er fånyttes å gjenta det, men de fleste er trolig enige om at det er en sammenheng mellom læremidler og kvaliteten på utdanningene. med andre ord: gode læremidler kan bidra til å jevne ut andre kvalitative forskjeller, som læreres formidlingsevne, kompetanse, tid med studentene, etc.

Jeg har i en årrekke jobbet mye med å lage egne læremidler for de fagene jeg underviser i. I ny jobb er dette noe jeg fortsetter med, rett og slett fordi jeg ikke alltid finner pensumlitteratur som dekker de læringsmålene jeg er satt til å oppfylle eller denne litteraturen er formulert på en måte som ikke treffer studentene i særlig grad. Dette tar selvsagt mer tid enn dersom en kun baserer seg på ferdig tygget pensumlitteratur, men jeg tror bestemt det fører til læremidler som er langt tettere på det studentene skal lære. Det fører til læremidler som ligger tettere mot praksis, noe studentene er tydelige på at gir bedre læring. Alt vel, så langt. Problemet er at dette, å lage undervisningsmateriell, på ingen måte er en virksomhet som belønnes av systemet. Det er selvfølgelig en oppgave som er en del av jobben min, men det finnes ingen drivere som belønner et ekstra gir.

Som alle ansatte i undervisningsstillinger i UH-sektoren er klar over, men som de fleste studentene ikke tenker over, er at det er forskning som belønnes. Det betyr at en artikkel i et tidsskrift som få leser, og som de fleste studentene aldri får nytte av, kan gi meg betydelig uttelling karrieremessig. En lærebok, som studentene virkelig har nytte av, gir meg derimot minimal uttelling.

I sektoren ligger det økonomiske insentiver knytta til det å publisere vitenskapelige artikler. Når de ansatte gjør dette, blir det poeng og penger i kassa til høgskolen, og den ansatte stiger i gradene. I dette systemet har ikke lærebøker noen plass. Forklaringen ligger i strenge krav til høy formell kompetanse for at institusjonen skal få drive med master- og ph.d.-utdanning. I sektoren finnes det dermed en rekke økonomiske insentiver knyttet til å publisere vitenskapelige artikler. I dette systemet er det ingen plass til lærebøker, dvs bøker som forklarer og kontekstualiserer teori, slik at den blir anvendbar i fagene. Dette henger igjen sammen med krav til formell kompetanse for at institusjonene skal få drive med master- og ph.d.-utdanning.

Problemet burde være mulig å løse. På samme måte som en rekke forlag er forhåndsgodkjente publiseringskanaler for vitenskapelige artikler,  burde Universitets og høgskolerådet kunne operere med et tilsvarende system for lærebøker. Problemet er ganske sammensatt, siden forlagene er interesserte i lærebøker (de kan selges til studentene), mens de som skriver bøker i UH-sektoren belønnes for å skrive forskningsartikler og bøker (som stort sett selges til noen fagfolk og bibliotekene). Kanskje er det noe på gang: Nokut tar i alle fall til orde for at «God undervisning = Status» (se Hva vet vi om kvalitet, side 6). men da hjelper det ikke bare med sentre for fremragende utdanning (SFU). «Større vektlegging av utdanningsfaglig kompetanse ved tilsetting og opprykk i vitenskapelige stillinger enn det som har vært normen i Norge, kan også være et svart virkningsfullt incentiv, noe NOKUT har pekt på i sitt høringsinnspill til Kunnskapsdepartementets arbeid med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning» (se Nokuts høringsinnspill).

Vi kan jo håpe. Jeg tror mye kan oppnås gjennom å belønne læremiddelproduksjon, gjennom fagfellevurdering og offentliggjøring, slik vi i dag belønner forskning. Et sted å begynne kan være NOKUT-frokost hos Universitetet i Bergen 29/3, der tema er nettopp «Meritteringsordninger i utdanning».