 |
| Kilde: maxpixel |
Robotene kommer, og de tar mange tradisjonelle jobber. Utviklingen har gått sin gang i industrien i en årrekke, men skyter nå fart for alvor. I og for seg godt nytt for mange bransjer i et høykostland som Norge, men det er liten vits å innbille seg at vi kommer til å ha stort behov for rutinepregede arbeidsplasser i tiårene som kommer. Serviceyrker der personlig kontakt er vesentlig, samt selvfølgelig omsorgsyrker er trolig vinnerne. Blant yrkene som taper terreng finner vi slett ikke bare manuelle yrker, men også regnskapsførere, meglere, advokater og trolig en og annen lege. Yrkene forsvinner selvfølgelig ikke, men oppgavene fordeles annerledes, hvilket kan gi både lavere kostnader og høyere kvalitet. Det er liten grunn til ikke å føye lærere til denne listen.
Nylig åpnet senter for kunstig intelligens ved NTNU. I den sammenhengen er det greit å kunne slå fast at selv om folk flest riktignok har mest tillit til andre mennesker, så er det allerede i dag én million nordmenn som ville stolt på råd gitt av en robot. Det handler riktignok om roboter som gir råd knyttet til finansprodukter (i utgangspunktet er med andre ord ikke tilliten all verden), men det er kanskje ikke så langt unna mange av de spørsmålene elever og studenter har, knyttet til utdanning. Inntil videre har menneskelige rådgivere et klart tillitsforsprang, med høy tillit fra 76 prosent av den norske befolkningen, mot 25 prosent for robotene.
– I en ganske nær fremtid vil intelligente, avanserte roboter kunne gi samme type rådgivning som bank- og forsikringsansatte i dag gir. Da er det viktig at robotene gir råd av god kvalitet til kundene, sier Gry Nergård, direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge til DN.no.
Hva så med ulike former for rådgiving av studenter? Spørsmålet kan både gjelde råd knyttet til valg av utdanning og fag, studiefinansiering, muligheter for utenlandsopphold mm. Litt mer komplekst, kanskje, er råd knyttet til det mer spesifikt faglige. Kan roboter spille en rolle i slike sammenhenger?
– De jobbene som overtas av roboter, er jobber med arbeidsoppgaver som er standardiserte og repetitive. Det åpner for at de som tidligere gjorde dette kan jobbe med andre ting. «Midtsjiktet» i arbeidslivet forsvinner ikke, men arbeidsoppgavene endres. Endringene gir høyere kompleksitet, og det stiller krav til oss å kunne håndtere den kompleksiteten, sier Christian Haslestad i BCG til DN.no.
Etter å ha sett en del på rimelige roboter, og ikke minst etter å ha snakket med de som produserer den rimelige, sosiale roboten Aisoy, har jeg fundert på et mulig opplegg der en robot inngår i et opplegg for stasjonsundervisning. Aisoy er spennende, både fordi firmaet har holdt på relativt lenge og ikke minst fordi de har klart å bygge avanserte funksjoner inn i en svært rimelig robot. Lave priser er en forutsetning for at dette skal bli noe reelt i skoen.
Et oppsett kan være noe ala dette:
Utfordringen ved de fleste former for stasjonsunderlvisning er å fange opp de elevene som ikke jobber like godt på egen hånd. Dersom opplegget skal kunne skalere må det kunne gjennomføres av én lærer. Da er det realistisk å komme ned i en total elevgruppe på maks 15 elever, som igjen vil kunne gi 3 grupper á 4-5 elever.
Utfordringen er å skape sammenheng og progresjon mellom stasjonene. Mye av grunnen til at svake elever faller fra ved stasjonsundervisning er trolig manglende sammenheng mellom stasjonene, noe som forsterkes ved at læreren ikke kan være til stede på alle stasjonene og dermed rettlede. Det er kanskje her roboten kan komme inn i bildet, ved å sette fokus for aktiviteten på en annen måte enn dersom elevgruppen må finne ut av dette helt på egen hånd.
Vi kan at utgangspunkt i fire stasjoner, der opplegget vil være fleksibelt – dels avhengig av hvor mange barn som deltar samtidig. Opplegget er tenkt for delt klasse, dvs 4-5 elever i hver gruppe.
- Oppgavestasjon
Felles oppstart for alle elevene
Tegneoppgave, knyttet til ark med QR-koder
Gruppene får ulike ark knyttet til hva som er neste stasjon - Lærerstasjon
Læreren må fange opp aktiviteter på de øvrige stasjonene. Det er slik sett denne stasjonen som tillater mest differensiering og improvisasjon. - Digital stasjon
Knytte blader til treslag. Forutgående innsamling
Sjekke kunnskaper gjennom flervalgsoppgaver eller lignende. poenget er bør være at roboten kan fange opp hvilke svar som gis og følge opp på neste stasjon - Robotstasjon
Fungerer på ulikt vis avhengig av hvilken stasjon gruppen har vært på tidligere. Må dermed ha en måte å identifisere gruppe – dvs, roboten må spørre elevene hvilken gruppe de er, eller identifisere med QR-kode, ansiktsgjenkjenning etc.
Konkret har jeg sett for med et første forsøk knyttet til å gjenkjenne blader fra ulike treslag. Dette er en oppgave som kan benyttes helt ned i barnehagen. Roboten be elevene finne blader fra ulike treslag, og responderer i forhold til figurene og stiller spørsmål til barna. Dette kan f eks kobles med forutgående innsamling av blader, eller at barna tegner / fargelegger blader i høstfarger på den foregående stasjonen
Dersom barna ikke mestrer oppgaven må roboten kunne vise til en figur , gjerne på en skjerm, som støtte for gjenfinningen.
Hva som må på plass i dette scenariet:
- Gjenkjenne former og farger direkte, eventuelt ved en QR-kode på arket som barna holder opp foran roboten
- Identifisere gruppene, eventuelt også hvert enkelt barn
- Roboten må respondere auditivt i henhold til oppsatt skript. Dette settes opp av læreren på forhånd.
- Roboten må ha en måte å vise bilder på en skjerm.
- Kunne gi visuell og auditiv tilbakemelding fra roboten, som f eks riste på hodet, nikke, smile etc