En gruppe bestående av femten personer fra UH-nett Vests faggruppe for IKT og medier var i desember på studietur til Stockholm. Svenskene slår Norge grundig når det gjelder innovasjon på feltet IKT og medier. Årsakene er selvsagt sammensatte, og dette handler ikke nødvendigvis at forskningen i Sverige er lenger fremme. I Sverige har man imidlertid lykkes bedre med å omsette forskning til prosjekter som drives videre fremover gjennom næringslivet.
Mobile Life
Bydelen Kista er på mange måter blitt selve symbolet på forbindelsene mellom akademia og næringsliv. Her finner vi forskningssenteret Mobile Life, som springer ut av Stockholms Universitet. Ideen var å koble teknisk forskning med andre vitenskapsdispliner. Senterleder Maria Holm fortalte at oppdrag for næringslivet er en sentral del av senterets virksomhet, samtidig som de har et mål om å bidra til oppstartsbedrifter. Senteret skal samtidig være langt fremme i akademiske sammenhenger, dvs med krav til publisering på høyt internasjonalt nivå.
Holm understreket at bedriftspartnerne skal bidra i prosjektene med konkrete arbeidsoppgaver. De personene som involveres er ikke inne i prosjektene som bedriftens representant, men inngår i prosjektene på mer generelt grunnlag. Mobile Life jobber ikke med oppdragsforskning, men forsøker å se fremover med en tidshorisont på mellom 5-10 år. Dette er lenger enn det som i dag kan omsettes til konkrete produkter.
Et eksempel er prosjektet Live Nature, der Mobile Life jobber med IKEA med utgangspunkt i barns situasjon er i store byer, der de ikke har tilgang til naturen. De gjør her forsøk med live video inn i en leilighet. En litt fremmed tanke for de fleste nordmenn, men det arter seg åpenbart annerledes i mange av verdens storbyer.
LIVEling
En av de som jobber med live overføring av video er Arvid Engström og selskapet LIVEling. Allerede i 2007, på et tidspunkt da det ikke fantes noen mobile enheter som kunne streame video, begynte de å se på om noe det som skjer i en flerkamera TV-produksjon kunne overføres til mobiler. De begynte med å gjøre etnografiske studier knytte til OB-produksjoner (Outdoor Broadcasting), samt hvordan video DJs jobbet med video live. De undersøkte hvordan profesjonelle videofotografer jobber. Har det et “redaktørblikk” i forhold til hvilke bilder de søker etter og tilbyr til den som mikser sendingen?
Engström og kollegene begynte å lage funksjonelle prototyper, der de sendte videosignalene over mobilnettet – det Engström kaller Instant Broadcasting System. I dag har de en mer moden teknisk løsning, selv om det fremdeles er en rekke tekniske utfordringer, særlig knyttet til å synkronisere videostrømmene og uforutsigbare forsinkelser.
Liveling retter seg mot aktører som allerede har et publikum som de kan nå ut til. Lenge var det små endringer i markedssituasjonen. Det var lenge fokus på enbruker livefeeder. Meekat endret imidlertid dette ved å knytte video til Twitterstømmen. Periscope kom deretter raskt om Twitters eget svar og Facebook melder seg på med sin egen livetjeneste. Facebook er imidlertid ikke like realtime som Twitter, noe som Engström mener kan ha betydning i denne sammenhengen.
Enjoying Machines
Professor Oscar Juhlin presenterte boken Enjoying Machines, skrevet sammen med Barry Brown. Her benyttes etnografiske metoder for å forstå hvordan teknologi endrer sosiale situasjoner i ulike sammenhenger. Juhlin påpekte at det aller meste av driverne for Internetteknologi er knyttet til ulike former for underholdning og “hedonic pleasures”. Ifølge Juhlin er det et ganske utbredt syn blant sosiologer at “enjoyment” ikke er følelser som betyr noe på ekte. Det blir snarere sett på som et uttrykk for en forenklet reaksjon på omgivelsene. En må imidlertid forstå disse bruksmåtene og hvordan engasjement og innlevelse skapes, dersom en skal kunne utvikle konsepter som faktisk har mulighet til å finne et kommersielt grunnlag.
Situated Simulation
Professor Gunnar Liestøl fra UiO var invitert med for å snakke om sitt arbeid med det han kaller situerte simuleringer. Liestøl har i en årrekke jobbet med den svenske utvikleren Tomas Stenarson, og de snakket om sin arbeidsmetode for innovasjon knyttet til det som kan betegnes som humanistisk informert mediumdesign. Liestøl tar her utgangspunkt i retorikken: dvs en designer med verbalt materiale, og utvikler en mer generell metode der utvikling, testing og evaluering av digitale prototyper ligger i bunn.
Liestøl og Stenarson var begge opptatt av betydningen av raskt å komme fram til en brukbar prototype. Først når en kan prøve noe konkret er det mulig å ta stilling til alle sider ved prototypen, evaluere og så komme videre i utviklingen.
Global Science Opera
Den første dagen ble avsluttet av Oded Ben-Horin fra HSH. han har jobbet med et globalt kreativt klasserom, sammen med partnere i 35 land.
Prosjektet “Write a science opera” endte med en live fremføring av en opera med femten scener, der hver scene er skrevet av en gruppe i ett land, fremførst av en gruppe fra et annet land.
Kungliga Tekniska Högskolan
Den andre dagen besøkte gruppen Kungliga Tekniska Högskolan. Dette er et universitet som i hovedsak utdanner sivilingeniører. KTH er i ferd med å etablere et senter som en paraply for ulike prosjekter får å skape et miljø der innovative prosjekter kan oppstå. Utfordringen er snarere å få eksisterende prosjekter til å samarbeide, snarere enn å skape nye prosjekter. Senteret vil ha sterkt fokus på det kryssdisiplinære med forbilder fra blant annet ved Georgia Tech og IRCAM i Paris.
Professor Leif Dahlberg introduserte oss for instituttet, Media technology and interaction design. Dahlberg snakket blant annet om betydningen av hvordan de ulike displinene former aktørene. KTH er en polyteknisk skole, men har også mange undervisere med ikke-teknisk bakgrunn. Ulike tradisjoner kan gjøre det vanskeligere å samarbeide, noe Dahlberg diskuterer i artikkelen “Det akademiska samtalet” i boken Universitetet som medium.
Ansiktsgjenkjenning på mobilen
Professor Haibo Li jobber blant annet med et prosjekt der de ønsker å kunne skille mellom 27 ulike frihetsgrader som kan utføres med hendene. De løser dette ved å gjøre et realtime søk i en tabell med to millioner gestures. Arbeidet reiser problemstillinger knyttet til at egne -*firma og applikasjoner har sine egne gestures. Behov for å knesette et sett med felles gestures på tvers av ulike applikasjoner og leverandører.
Informasjonsformidling som lyd
Professor Roberto Bresin jobber mye ulike former for sonification. Han viste innledningsvis til Kramer et al Sonification (1999) og Sonification Handbook (2011) som sentrale kilder på dette området.
Nebula: An interactive garment
Mot slutten diskuterte vi litt omkring begrepet “guiding sounds”. Bresin viste til hvordan det er mye enklere å justere seg inn dersom en får auditiv feedback som korrigerer feil. Viste her konkret til hvordan en fiolinist hele tiden justerer tonene. Raske korreksjoner av feil er mye enklere å gjennomføre enn dersom en baserer seg på “guiding sounds” i forkant av en ønsket (bruker)handling.
SLATE
Professor Barbara Wasson, UiB, fortalte om det nye Centre for The Science of Learning and Technology. (SLATE). Målet er å se på alle sider ved læring gjennom alle aldertrinn og ulike læringsarenaer. Senteret vil årlig motta 5 millioner fra staten, og UIB må matche denne summer. Senteret nå et totalt budsjett på 65 millioner for de første fem årene.
Wasson fortalte om prosessen med søknaden. Et viktig grep var å skrive en kort redegjørelse der de klargjorde begrepsbruken og skillet mellom learning analysis og learning analytics.
På sikt er målet å utvikle senteret i retning av et Centre of Learning Sciences
Tre prosjektgrupper
1. Assessment Innovation for Learning
– Bygger videre på eksisterende prosjekter
– Ett prosjekt ser på pedagogisk praksis og teknologi
- Vil jobbe en god del med hvordan en visualiserer læring
2. Big and small data in eduaction
- e-infrastructure
- bruke UiB som case studie, kommer en egen postdoc-stilling
- Nasjonal dugnad – diskusjon om hva vil ønsker å gjøre med “big data”, inviterer partnere
3. Research Futures
- “Creative Knowledge Processes” – vil gi såkornsmidler til prosjekter for å få frem forslag til tverrfaglige forskningsprosjekter
Promo Mediadesign (2015 – 2017)
Gunnar Liestøl fortalte om arbeidet med å påvirke fremtidige utlysninger innenfor Horizon 2020. Prosjektet fikk støtte helt på tampen av VERDIKT, da det kom en utlysning om posisjoneringsmidler, nettopp i forhold til Horizon 2020.
Hensikten med prosjektet er promotere humanistisk mediedesign i forhold til kommende utlysninger. Posisjonere feltet i forhold til arbeidsprogrammet som kommer for 2017-19, gjennom å skape en felles plattform for uttalelser fra aktører i mange land.
Liestøl understreket at kreativitet er noe som kommer sterkt inn i de nye programutlysningene – her kommer blant annet spillbransjen sterkt inn. Få prosjekter som forbinder forskningsinstitusjoner og industri. Stort fokus på “arts”, som gjerne må dreies mot medier og humanistiske fag. En ønsker generelt kommersialisering. Samtidig må vi som forskere være varsom med hvem en velger å ta med fra industrien.
Endringer i faggruppens ledelse
Lars Nyre har hatt en betydelig rolle ved opprettelsen av faggruppen, og i flere år ledet gruppens arbeid. Under møtet i Stockholm leverte Nyre staffettpinnen videre til Jon Hoem (HiB) og Ana Luisa Sanchez Laws (HiVolva). I lys av SAKS-prosessene går institusjonene i regionen inn i omskiftelige tider, neo som også kan komme til å prege det videre arbeidet i nettverket. Samtidig har det under Nyres ledelse blitt bygget opp et robust nettverk der deltakerne har funnet faglig tilhørighet, et fundament det kan bygges videre på.
