Mediumdesign-seminar – Stockholm 2015

En gruppe bestående av femten personer fra UH-nett Vests faggruppe for IKT og medier var i desember på studietur til Stockholm. Svenskene slår Norge grundig når det gjelder innovasjon på feltet IKT og medier. Årsakene er selvsagt sammensatte, og dette handler ikke nødvendigvis at forskningen i Sverige er lenger fremme. I Sverige har man imidlertid lykkes bedre med å omsette forskning til prosjekter som drives videre fremover gjennom næringslivet.

Mobile Life

Foto: Jon Hoem

Bydelen Kista er på mange måter blitt selve symbolet på forbindelsene mellom akademia og næringsliv. Her finner vi forskningssenteret Mobile Life, som springer ut av Stockholms Universitet. Ideen var å koble teknisk forskning med andre vitenskapsdispliner. Senterleder Maria Holm fortalte at oppdrag for næringslivet er en sentral del av senterets virksomhet, samtidig som de har et mål om å bidra til oppstartsbedrifter. Senteret skal samtidig være langt fremme i akademiske sammenhenger, dvs med krav til publisering på høyt internasjonalt nivå.

Foto: Jon Hoem

Holm understreket at bedriftspartnerne skal bidra i prosjektene med konkrete arbeidsoppgaver. De personene som involveres er ikke inne i prosjektene som bedriftens representant, men inngår i prosjektene på mer generelt grunnlag. Mobile Life jobber ikke med oppdragsforskning, men forsøker å se fremover med en tidshorisont på mellom 5-10 år. Dette er lenger enn det som i dag kan omsettes til konkrete produkter.

Et eksempel er prosjektet Live Nature, der Mobile Life jobber med IKEA med utgangspunkt i barns situasjon er i store byer, der de ikke har tilgang til naturen. De gjør her forsøk med live video inn i en leilighet. En litt fremmed tanke for de fleste nordmenn, men det arter seg åpenbart annerledes i mange av verdens storbyer.

LIVEling

Foto: Jon Hoem

En av de som jobber med live overføring av video er Arvid Engström og selskapet LIVEling. Allerede i 2007, på et tidspunkt da det ikke fantes noen mobile enheter som kunne streame video, begynte de å se på om noe det som skjer i en flerkamera TV-produksjon kunne overføres til mobiler.  De begynte med å gjøre etnografiske studier knytte til OB-produksjoner (Outdoor Broadcasting), samt hvordan video DJs jobbet med video live. De undersøkte hvordan profesjonelle videofotografer jobber. Har det et “redaktørblikk” i forhold til hvilke bilder de søker etter og tilbyr til den som mikser sendingen?

Engström og kollegene begynte å lage funksjonelle prototyper, der de sendte videosignalene over mobilnettet – det Engström kaller Instant Broadcasting System. I dag har de en mer moden teknisk løsning, selv om det fremdeles er en rekke tekniske utfordringer, særlig knyttet til å synkronisere videostrømmene og uforutsigbare forsinkelser.

Liveling retter seg mot aktører som allerede har et publikum som de kan nå ut til. Lenge var det små endringer i markedssituasjonen. Det var lenge fokus på enbruker livefeeder. Meekat endret imidlertid dette ved å knytte video til Twitterstømmen. Periscope kom deretter raskt om Twitters eget svar og Facebook melder seg på med sin egen livetjeneste. Facebook er imidlertid ikke like realtime som Twitter, noe som Engström mener kan ha betydning i denne sammenhengen.

Enjoying Machines

Foto: Ana Luisa Sanchez Laws

Professor Oscar Juhlin presenterte boken Enjoying Machines, skrevet sammen med Barry Brown. Her benyttes etnografiske metoder for å forstå hvordan teknologi endrer sosiale situasjoner i ulike sammenhenger. Juhlin påpekte at det aller meste av driverne for Internetteknologi er knyttet til ulike former for underholdning og “hedonic pleasures”.  Ifølge Juhlin er det et ganske utbredt syn blant sosiologer at “enjoyment” ikke er følelser som betyr noe på ekte. Det blir snarere sett på som et uttrykk for en forenklet reaksjon på omgivelsene. En må imidlertid forstå disse bruksmåtene og hvordan engasjement og innlevelse skapes, dersom en skal kunne utvikle konsepter som faktisk har mulighet til å finne et kommersielt grunnlag.

Situated Simulation

Foto: Dag Roland

Professor Gunnar Liestøl fra UiO var invitert med for å snakke om sitt arbeid med det han kaller situerte simuleringer. Liestøl har i en årrekke jobbet med den svenske utvikleren Tomas Stenarson, og de snakket om sin arbeidsmetode for innovasjon knyttet til det som kan betegnes som humanistisk informert mediumdesign. Liestøl tar her utgangspunkt i retorikken: dvs en designer med verbalt materiale, og utvikler en mer generell metode der utvikling, testing og evaluering av digitale prototyper ligger i bunn.

Liestøl og Stenarson var begge opptatt av betydningen av raskt å komme fram til en brukbar prototype. Først når en kan prøve noe konkret er det mulig å ta stilling til alle sider ved prototypen, evaluere og så komme videre i utviklingen.

Global Science Opera

Foto: Ana Luisa Sanchez Laws

Den første dagen ble avsluttet av Oded Ben-Horin fra HSH. han har jobbet med et globalt kreativt klasserom, sammen med partnere i 35 land.

Prosjektet “Write a science opera” endte med en live fremføring av en opera med femten scener, der hver scene er skrevet av en gruppe i ett land, fremførst av en gruppe fra et annet land.

Kungliga Tekniska Högskolan

Foto: Jon Hoem

Den andre dagen besøkte gruppen Kungliga Tekniska Högskolan. Dette er et universitet som i hovedsak utdanner sivilingeniører. KTH er i ferd med å etablere et senter som en paraply for ulike prosjekter får å skape et miljø der innovative prosjekter kan oppstå. Utfordringen er snarere å få eksisterende prosjekter til å samarbeide, snarere enn å skape nye prosjekter. Senteret vil ha sterkt fokus på det kryssdisiplinære med forbilder fra blant annet ved Georgia Tech og IRCAM i Paris.

Foto: Ana Luisa Sanchez Laws

Professor Leif Dahlberg introduserte oss for instituttet, Media technology and interaction design. Dahlberg snakket blant annet om betydningen av hvordan de ulike displinene former aktørene. KTH er en polyteknisk skole, men har også mange undervisere med ikke-teknisk bakgrunn. Ulike tradisjoner kan gjøre det vanskeligere å samarbeide, noe Dahlberg diskuterer i artikkelen “Det akademiska samtalet” i boken Universitetet som medium.

Ansiktsgjenkjenning på mobilen

Foto: Jon Hoem

Professor Haibo Li jobber blant annet med et prosjekt der de ønsker å kunne skille mellom 27 ulike frihetsgrader som kan utføres med hendene. De løser dette ved å gjøre et realtime søk i en tabell med to millioner gestures. Arbeidet reiser problemstillinger knyttet til at egne -*firma og applikasjoner har sine egne gestures. Behov for å knesette et sett med felles gestures på tvers av ulike applikasjoner og leverandører.

Informasjonsformidling som lyd

Foto: Dag Roland

Professor Roberto Bresin jobber mye ulike former for sonification. Han viste innledningsvis til Kramer et al Sonification (1999) og Sonification Handbook (2011) som sentrale kilder på dette området.

Nebula: An interactive garment

Mot slutten diskuterte vi litt omkring begrepet “guiding sounds”. Bresin viste til hvordan det er mye enklere å justere seg inn dersom en får auditiv feedback som korrigerer feil. Viste her konkret til hvordan en fiolinist hele tiden justerer tonene. Raske korreksjoner av feil er mye enklere å gjennomføre enn dersom en baserer seg på “guiding sounds” i forkant av en ønsket (bruker)handling.

SLATE

Foto: Ana Luisa Sanchez Laws

Professor Barbara Wasson, UiB, fortalte om det nye Centre for The Science of Learning and Technology. (SLATE). Målet er å se på alle sider ved læring gjennom alle aldertrinn og ulike læringsarenaer. Senteret vil årlig motta 5 millioner fra staten, og UIB må matche denne summer. Senteret nå et totalt budsjett på 65 millioner for de første fem årene.

Wasson fortalte om prosessen med søknaden. Et viktig grep var å skrive en kort redegjørelse der de klargjorde begrepsbruken og skillet mellom learning analysis og learning analytics.

På sikt er målet å utvikle senteret i retning av et Centre of Learning Sciences

Tre prosjektgrupper

1. Assessment Innovation for Learning
– Bygger videre på eksisterende prosjekter
– Ett prosjekt ser på pedagogisk praksis og teknologi

  • Vil jobbe en god del med hvordan en visualiserer læring

2. Big and small data in eduaction

  • e-infrastructure
  • bruke UiB som case studie, kommer en egen postdoc-stilling
  • Nasjonal dugnad – diskusjon om hva vil ønsker å gjøre med “big data”, inviterer partnere

3. Research Futures

  • “Creative Knowledge Processes” – vil gi såkornsmidler til prosjekter for å få frem forslag til tverrfaglige forskningsprosjekter

Promo Mediadesign (2015 – 2017)

Gunnar Liestøl fortalte om arbeidet med å påvirke fremtidige utlysninger innenfor Horizon 2020. Prosjektet fikk støtte helt på tampen av VERDIKT, da det kom en utlysning om posisjoneringsmidler, nettopp i forhold til Horizon 2020.

Hensikten med prosjektet er promotere humanistisk mediedesign i forhold til kommende utlysninger. Posisjonere feltet i forhold til arbeidsprogrammet som kommer for 2017-19, gjennom å skape en felles plattform for uttalelser fra aktører i mange land.

Liestøl understreket at kreativitet er noe som kommer sterkt inn i de nye programutlysningene – her kommer blant annet spillbransjen sterkt inn. Få prosjekter som forbinder forskningsinstitusjoner og industri. Stort fokus på “arts”, som gjerne må dreies mot medier og humanistiske fag. En ønsker generelt kommersialisering. Samtidig må vi som forskere være varsom med hvem en velger å ta med fra industrien.

Endringer i faggruppens ledelse

Lars Nyre har hatt en betydelig rolle ved opprettelsen av faggruppen, og i flere år ledet gruppens arbeid. Under møtet i Stockholm leverte Nyre staffettpinnen videre til Jon Hoem (HiB) og Ana Luisa Sanchez Laws (HiVolva). I lys av SAKS-prosessene går institusjonene i regionen inn i omskiftelige tider, neo som også kan komme til å prege det videre arbeidet i nettverket. Samtidig har det under Nyres ledelse blitt bygget opp et robust nettverk der deltakerne har funnet faglig tilhørighet, et fundament det kan bygges videre på.

Erfaringer med koding for barn i og utenfor skolen

Rapporten beskriver og drøfter funn fra forprosjektet «Innovasjon i utdanning: Hvordan møter skolen økt frivillig engasjement for å lære barn koding? – Erfaringer fra Leikanger kommune».

Hovedmål er å kartlegge erfaringer fra tilbud om koding for barn innenfor og utenfor skolen for å undersøke i hvilken grad dette representerer inkluderende opplæring og hvordan det samspiller med skolens oppgave. Som resultat skal forprosjektet identifisere hvilke kunnskapsbehov skolen har i møtet med den frivillige bevegelsen som har trådt inn som en ny premissleverandør for barns digitale kompetanse.

Rapport-6-2015-koding-i-skolen.pdf

Facebook at work

18th Chairman of the Joint Chiefs of Staff Gen. Martin E. Dempsey sits at his desk in the Pentagon while participating in a Facebook Town Hall, Sept. 04, 2014. DoD photo by Mass Communication Specialist 1st Class Daniel Hinton/Released
Foto: Daniel Hinton

I januar flytter 10.000 DNB-ansatte over på Facebook at Work, som med det blir bankens nye intranett, skriver DN.noEn av finessene med Facebook at Work er en automatisk oversettelsesfunksjonen. DNB har 20 ulike nasjonaliteter ved London-kontoret.

– Alle nyhetsmeldinger vil automatisk bli oversatt og alle kan delta i diskusjonen etterpå. Noe de ikke kunne tidligere, fordi den gikk på norsk, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide som ser frem til å kunne droppe egne oversettere.

Ifølge Facebook er målet å skape mer åpne, produktive og kollektive arbeidsplasser. Men selvfølgelig ligger det en forretningsmodell i bunnen. Den kommer til å bli helt annerledes enn «vanlige» Facebook, som er gratis mot at vi villig gir bort alle våre brukerdata og ser på annonser. Basisfunksjoner blir trolig gratis tilgjengelig, mens tilleggsfunksjoner kommer mot en avgift.

Datatilsynet sier bedrifter som tar i bruk Facebook som intranett må tilby alternative løsninger for dem som ikke ønsker å bruke Facebook at Work.

Heltene er rektorene som ikke skrev under til støtte for sjefen

Professor ved Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen, Tom Are Trippestad, er ikke nådig i sin kritikk av de 140 rektorene som nylig skrev under et felles leserinnlegg til forsvar for sjefen, leder i Utdanningsetaten Astrid Søgnen.

– Jeg ser det som et generelt symptom på problemene i sektorer som preges av målstyring. Vi har sett det i Bergen i varslersaken i politiet, og i Oslo etter 22. juli hvor overordnet ledelse benekter kritikk. Vi ser selvmedlidenhet når offentlig debatt fremviser at kritikkverdige forhold kan ha med ledelse, planer og styringsverktøy å gjøre og ikke bare ansatte. Det er dette vi også ser i skolen. Det er laget et styringssystem som handler om å fremdyrke lojalitet mot overordnede mål og å gjennomføre planer effektivt, sier Trippestad.

Offentlig debatt blir noe som hindrer måloppnåelse mener han. Indre demokrati i skolen er forstyrrende. Målstyring skaper ledere med lojaliteten sin innad og oppover i systemet fremfor lojalitet utover mot førstelinjeleddet og feltets problematikker.

– Det at 140 ledere går sammen og skriver en slik kronikk er helt uvanlig. Hva er logikken? At ti tusen lemen ikke kan ta feil? Vanligvis i ledelsesteorien er flokkinstinktet noe som tilhører profesjoner og publikum og noe som ledere må overvinne med ekte lederskap. Her er det helt motsatt: Rektorene er blitt flokkdyrene og ledes til ansvar og debatt av selvstendige lektorer og foreldre.

Det har vært godt dokumentert at det er flere kritikkverdige forhold i Oslo-skolen som har med ledelse å gjøre. Hemmelige rektorkontrakter,overdrevne styringsparametre, øving til nasjonale prøver og kartleggingsprøver, påpeker Trippestad. I stedet for å ta ansvar, imøtekomme kritikken og endre praksis, flykter lederne inn i bøffelflokken og blir buffere mot at overordnet ledelse må ta ansvar.

Kilde: Radikal Portal

«Skrive seg til lesing»

Auka motivasjon og fleire opningar for tilpassa opplæring med nettbrett i skulen er årsaka til at også disse førsteklassingane har skriveopplæring med nettbrett.På Jong har førsteklassingane skriveopplæring etter STL-metoden («Skrive seg til lesing”), med eit nettbrett mellom hendene.

– Dei knekkjer lesekoden mykje fortare enn tidlegare kull. Og dei produserer mykje meir tekst enn dei gjorde før. Da lærte førsteklassingane éin bokstav i veka. No lærer dei éin om dagen, seier rektor Frode Sømme.

Elevane lærer å skrive bokstavane på nettbrett. Og når dei trykkjer tasten for bokstaven N, så høyrer dei også uttalen.

– Dei høyrer når dei skriv feil. Særleg for framandspråklege er dette undervisningsopplegget heilt genialt, meiner Sømme – som leier ein skule med 20 prosent framandspråklege.

Kilde: IKTsenteret

Plagiat er det så ille?

HiBs Ole Bjørn Rekdal skriver om hvorfor vi må være så på vakt ovenfor plagiat.

Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på?

Det avgjørende skillet mellom god kunnskapsformidling og grovt plagiat koker som regel ned til et svært enkelt lite spørsmål: Er kildehenvisningen der?

Når en akademiker utelater en kildehenvisning som burde vært der, skjer flere ting på en gang.

Les hele innlegget i BT Innsikt