Utdanningsteknologi – KnowHow Edtech 2019

Noen inntrykk fra KnowHow Edtech 2019, via Digitaltsamarbeid.no – et nettsted for Uh-nett Vest sin faggruppe for digitalt samarbeid.

Nettolling

Den australske journalisten Ginger Gorman, snakket om Danger: trolls ahead!, der hun delte sine personlige erfaringer med nettroll og de enorme kostnadene som kommer med “online harassment”. Hun viste til statistikk som fortalte at 44% prosent av den kvinnelige, australske befolkningen har opplevd en eller annen form for hets på nett.

Gorman har i forbindelse med boken Troll hunting intervjuet en rekke personer som på forskjellige vis har er faring med eller som nettroll. Gorman peker på foresatte såvel som skoleverket, blant annet i kapittelet “The Internet was my parent” – “If you drill right down deep, a lot of these guys fell through the cracks as kids,” forklarer hun, til The Guardian.

Vi fikk også vite litt om den australske ordningen med en E-safety commission, noe som foreløpig er unikt for Australia . Her finnes det en rekke nettressurser, i samme landskap som dubestemmer.no og ung.no.

Kreativ koding og generativ kunst

Danske Andreas Refsgaard snakket om Playful machine learning ogdet vi kan kalle kreativ koding og generativ kunst. Refsgaard viste en rekke praktiske eksempler på bruk av maskinlæring. Refsgaard la vekt på at han lærer bedre dersom han leker seg og utfolder seg kreativt med teknologien.

Refsgaard viste blant annet til Kolam , et prosjekt som bruker webkameraet for å skape musikk ved hjelp av maskinlæring, noe som leder oss til dette Google-prosjektet, knyttet til maskinlæringsplattformern Tensorflow:

I forbindelse med en påfølgende workshop har Refsgaard satt opp en egen nettside med en rekke praktiske eksempler.

 

Utdanningsteknologiens skyggesider

En dag med mye teknologi ble avsluttet med noen kritiske perspektiver fra Ben Williamson, Senior Researcher ved University of Edinburgh. Williamson snakket om EdTech Resistance og hevder det er en økende motstand mot teknologi generelt og innen utdanning spesielt. Dette henger sammen med bekymringer knyttet til hvordan teknologi påvirker demokrati, samfunn og mellommenneskelige forhold.

Alle teknologiselskapene ser til utdanningsfeltet, som Amazon Alexa, som nå kommer med et eget Education API.

Williamson anbefaler Audrey Watters sitt nettsted Hack Education. Videre viste Williamson til at mye læringsteknologi favoriserer menn, som gjerne liker å sitte og lære seg ting, online, som oftest alene,

En rekke eksempler ala Flawed Algorithms Are Grading Millions of Student1s Essays og A flawed algorithm led the UK to deport thousands of students, samt nordiske eksempler, som Skole får böta 200.000 på grunn av bruk av ansiktsgjenkjenning.

Øvrige innlegg fra konferansen

How2MOOC – When social values meet technology

Yaacov Hecht – Founder of Democratic School and Education Cities

Using games for teaching work processes

Eirik Jåtten Rector, and Gaming Pedagogue John Arne Gaard Nilsen, Revheim Secondary School

AI trainers: What do they do and how to become one?

Øyvind Steinkopf – SundBid and Proposal Manager, Kindly

Sustainable learning solutions in a global market place

Emmeli Olen – Director of Valmet Learning Services

Trapped in Learning – What designing escape rooms taught the Future Classroom Teacher

Lise Dissing Møller – Lector, Future Classroom Teacher, University College Copenhagen

Connecting research to practice: personalised education

Natalia Kucirkova – Professor, Norwegian Centre for Learning Environment and Behavioural Research, UiS

Google resources you can use today

Alexandra Ahtiainen – Education Sales Manager Finland & Norway @ Google

Open digital learning solutions- for integration purposes

Markus Kressler – Founder, Kiron Open Higher Education

Hvorfor programmere roboter i skolen

Snakker meg gjennom noen forhold knyttet til programmering av roboter i undervisningssammenheng. Litt lang (18 minutter), men jeg har en del på hjertet. Ikke minst knyttet til at vi må se det tverrfaglige potensialet i roboter og at elever må jobbe med å programmere robotene, ikke bare bli utsatt for dem som en ekstern «læringsteknologi»:

Dete hele henger sammen med prosjektet Robotassistert undervisning. Prosjektet er inne i en avsluttende fase, noe som også betyr at vi er på jakt etter konstruktive videreføringer. Når koding nå kommer inn i læreplanene blir dette mer aktuelt enn noensinne.

En direkte spinoff fra prosjektet er en kursmodul knyttet til programmering av roboter (under utvikling), rettet mot lærere som vil utforske dette i egen undervsining. Og, med fare for å gjenta et sentralt poeng mange ganger, det viktige er å se på denne formen for koding som noe mer enn et rent realfaglig prosjekt. Vi har spesielt jobbet med koding for «tekst til tale», dvs roboten snakker på programmert kommando (kodet av elevene), noe som burde bringe de språklige sidene ved koding opp i dagen.

Selve presentasjonen med klikkbare linker til de sakene jeg snakker om.

Mer om roboter i undervisningen:

Teknologi for livslang læring

Ny teknologi forandrer jobbene slik vi kjenner dem, og utløser nye kompetansebehov. Rundt 850 000 norske jobber vil bli radikalt endret på grunn av ny teknologi. Hvordan kan den samme teknologien som utfordrer jobbene også brukes til å styrke potensialet for livslang læring?

De siste årene har en rekke studier gitt ulike anslag på hvor mange jobber som kan automatiseres fullstendig, og hvilke utslag teknologien vil ha på arbeidsmarkedet som helhet. Det er derimot bred enighet om at jobbene står overfor et digitalt skifte. Helt kortfattet kan vi oppsummere det slik:
  • Estimatene for andelen jobber som kan automatiseres i sin helhet spenner fra rundt 6 prosent til 33 prosent i norsk sammenheng.
  • De aller fleste jobber vil få endrede oppgaver, og mange vil kunne få radikalt endret innhold. Men den samme teknologien kan også styrke livslang læring.
  • At digitaliseringen virker bredt og samtidig vil ha stor betydning for behovene for kompetanse
  • På fabrikkene så vel som på kontorene, sykehusene, i trafikken og i varehandelen vil kompetansebehovene endres hyppigere når maskinene
    kan gjøre mer.

Livslang læring har vært et mantra lenge, men antallet som tar etter- og videreutdanning går ned, samtidig som behovet blir større enn noen sinne. Regjeringen har store ambisjoner når det gjelder livslang læring og kompetanse, og flere utvalg og utredninger er under arbeid.

I en ny rapport skisserer Teknologirådet tre måter teknologi kan bidra til å styrke potensialet for livslang læring, og gjøre det mulig å gi store deler av befolkningen et kompetanseløft:

Kilde: Skolerobot.eu

Vi bør få et annet (test)regime i skolen

Det som tilsynelatende er en krangel mellom to damer i Oslo kommune, kan være et av vår tids viktige ideologiske slag, skriver Magnus Marsdal i Morgenbladet. Jeg får ikke lest Marsdal sitt innlegg, men antar han argumenterer mot den nåværende bruken av nasjonale prøver. Et syn det i utgangspunktet er lett å være enig i. Det er ikke lenge siden jeg var ute i en skole der vi jobber med Desentralisert kompetanseutvikling – dvs et reelt samarbeid mellom høgskole og grunnskole – og lærerne sa som følger: «i den perioden er vi så opptatt med nasjonale prøver… » Nasjonale prøver tar tid, fokus og ressurser og hva som kommer ut av det er vel temmelig usikkert.

Men egentlig er dette en inngang til et annet perspektiv på tester. For mer enn ti år siden holdt jeg et innlegg under Digital hverdag der jeg brukte litt tid på å reflektere over den manglende sammenhengen mellom gode testresultater og innovasjon. Jeg tok utgangspunkt i en artikkel, «We All Have a Lot to Learn» (takk til Archive.org for en kopi), der Fareed Zakaria intervjuet Singapore sin utdanningsminister. Den gang som nå scorer Singapore høyest på tester av kunnskapsnivået blant elever i skolen (PISA-testene) og fremdeles har de det samme problemet som utdanningsministeren pekte på i 2006. Her er det bare å kopiere ut av den gamle bloggposten: «når man ser på de samme menneskene noen år etter at de har gått ut av skoleverket finner man få tegn til virkelige enere. Den kunnskapen som elevene er flinke til å tilegne seg omsettes ikke til ny forskning, nye produkter eller nye måter å gjøre ting på. Litt tabloid kan vi si at Singapore er flinke på undervisning (formidle det bestående). men mindre flinke på læring (forstått som evnen til å tenke nytt).«
Mer enn ti år senere stiller Singapore seg det samme spørsmålet: «Where are the innovators?»

Singapore tar nå grep og «rethinks its approach to education. Discussions, homework and quizzes are set to replace marks and grades as the preferred method of collecting information on the performance of young primary school pupils. Starting in 2019, exams for primary years 1 and 2 students will be abolished

I The Future ofJobs Report 2018 (side 12) viser World Economic Forum til hva vi behøver mer og mindre av de kommende fem årene
Trending 2022

  • Analytical thinking and innovation
  • Active learning and learning strategies
  • Creativity, originality and initiative
  • Technology design and programming
  • Critical thinking and analysis
  •  Complex problem-solving
  • Leadership and social influence
  • Emotional intelligence
  • Reasoning, problem-solving and ideation
  • Systems analysis and evaluation
Declining 2022

  • Manual dexterity, endurance and precision
  • Memory, verbal, auditory and spatial abilities
  • Management of financial, material resources
  • Technology installation and maintenance
  • Reading, writing, math and active listening
  • Management of personnel
  • Quality control and safety awareness
  • Coordination and time management
  • Visual, auditory and speech abilities
  • Technology use, monitoring and contro

En kan kanskje stille seg litt undrende til noen av punktene ovenfor, men i mitt hode er kortversjonen: evne til å tenke kritisk og selvstendig og bli i stand til å utvikle egne kunnskaper. Ikke lett, men neppe noe vi øver oss på gjennom karakterer på tester.

Så får vi se om noen herværende politikere fanger opp dette. Flere og bedre lærere er bra. Kanskje også færre og annerledes tester?

Mobiltelefoner og digital dannelse

Skolen må ta i bruk mobilen skriver fire HVL-studenter i et debattinnlegg i Bergens Tidende.

Bakgrunnen er Høyres forslag om mobilfri skole i Bergen. Dette er et forslag som kommer som et forsøk på å løse problemer med elever som blir alt for opptatt av det som skjer på og via mobilen. Videre er noe av bakgrunnen Frankrikes totalforbud mot mobilbruk i skolen. Studentene viser også til en studie utført av Siento Research der tre av fire nordmenn mener at skolen bør være mobilfri.

Studentene tenker heldigvis at mobilen har en plass i hverdagen og at dersom skolen skal følge med i den digitale utviklingen vil det være umulig å ignorere mobilbruken. Skal vi utvikle digitale ferdigheter i skolen blir det vanskelig å se bort fra den viktigste digitale enheten som omgir oss. Å diskutere hvilken plass mobiler skal ha er en mer konstruktiv tilnærming enn et forbud. Derfra kan man diskutere hvordan mobilen skal brukes og i hvilke situasjoner den skal legges vekk.

Dermed er det, som studentene ganske riktig påpeker, bedre å nærme seg en teknologi gjennom bruk. De viser til Torgeir Waterhouse (i IKT-Norge) som peker på at norske skoleelever går rundt med spesialutstyr skolene bare kunne drømme om å eie. Det positive potensialet er der, samtidig som vi selvfølgelig må jobbe med de negative sidene. Men det er jo nettopp slikt lærere er til for. Men da må de lære om og med teknologien, ikke mot den.

Studentene skriver til slutt at elevene fortjener å bli digitalt dannet. Bruk av mobiltelefon og en forståelse av muligheter og utfordringer er en betydelig del av dette bildet.

Krysspostet: Hele posten kan du lese her.

Robotassistert undervisning

Litt om bakgrunnen for prosjektet «Robotassistert undervisning» og hva vi kan tenke oss å jobbe med i de kommende månedene.

  • Utvikle metodikk gjennom utprøving i undervisning og i samarbeid med grunnskoler.
  • Jobbe tverrfaglig for å utvikle nye lærings- og undervisningsformer knyttet til fysiske roboter.
  • Jobbe eksperimentelt, men samtidig med forankring i tradisjonelle undervisningsmetoder.
  • Ta i bruk digital teknologi og rent fysisk, materielle arbeidsmetoder.

Fortsett å lese «Robotassistert undervisning»