Hvorfor programmere roboter i skolen

Snakker meg gjennom noen forhold knyttet til programmering av roboter i undervisningssammenheng. Litt lang (18 minutter), men jeg har en del på hjertet. Ikke minst knyttet til at vi må se det tverrfaglige potensialet i roboter og at elever må jobbe med å programmere robotene, ikke bare bli utsatt for dem som en ekstern «læringsteknologi»:

Dete hele henger sammen med prosjektet Robotassistert undervisning. Prosjektet er inne i en avsluttende fase, noe som også betyr at vi er på jakt etter konstruktive videreføringer. Når koding nå kommer inn i læreplanene blir dette mer aktuelt enn noensinne.

En direkte spinoff fra prosjektet er en kursmodul knyttet til programmering av roboter (under utvikling), rettet mot lærere som vil utforske dette i egen undervsining. Og, med fare for å gjenta et sentralt poeng mange ganger, det viktige er å se på denne formen for koding som noe mer enn et rent realfaglig prosjekt. Vi har spesielt jobbet med koding for «tekst til tale», dvs roboten snakker på programmert kommando (kodet av elevene), noe som burde bringe de språklige sidene ved koding opp i dagen.

Selve presentasjonen med klikkbare linker til de sakene jeg snakker om.

Mer om roboter i undervisningen:

Teknologi for livslang læring

Ny teknologi forandrer jobbene slik vi kjenner dem, og utløser nye kompetansebehov. Rundt 850 000 norske jobber vil bli radikalt endret på grunn av ny teknologi. Hvordan kan den samme teknologien som utfordrer jobbene også brukes til å styrke potensialet for livslang læring?

De siste årene har en rekke studier gitt ulike anslag på hvor mange jobber som kan automatiseres fullstendig, og hvilke utslag teknologien vil ha på arbeidsmarkedet som helhet. Det er derimot bred enighet om at jobbene står overfor et digitalt skifte. Helt kortfattet kan vi oppsummere det slik:
  • Estimatene for andelen jobber som kan automatiseres i sin helhet spenner fra rundt 6 prosent til 33 prosent i norsk sammenheng.
  • De aller fleste jobber vil få endrede oppgaver, og mange vil kunne få radikalt endret innhold. Men den samme teknologien kan også styrke livslang læring.
  • At digitaliseringen virker bredt og samtidig vil ha stor betydning for behovene for kompetanse
  • På fabrikkene så vel som på kontorene, sykehusene, i trafikken og i varehandelen vil kompetansebehovene endres hyppigere når maskinene
    kan gjøre mer.

Livslang læring har vært et mantra lenge, men antallet som tar etter- og videreutdanning går ned, samtidig som behovet blir større enn noen sinne. Regjeringen har store ambisjoner når det gjelder livslang læring og kompetanse, og flere utvalg og utredninger er under arbeid.

I en ny rapport skisserer Teknologirådet tre måter teknologi kan bidra til å styrke potensialet for livslang læring, og gjøre det mulig å gi store deler av befolkningen et kompetanseløft:

Kilde: Skolerobot.eu

Robotassistert undervisning

Litt om bakgrunnen for prosjektet «Robotassistert undervisning» og hva vi kan tenke oss å jobbe med i de kommende månedene.

  • Utvikle metodikk gjennom utprøving i undervisning og i samarbeid med grunnskoler.
  • Jobbe tverrfaglig for å utvikle nye lærings- og undervisningsformer knyttet til fysiske roboter.
  • Jobbe eksperimentelt, men samtidig med forankring i tradisjonelle undervisningsmetoder.
  • Ta i bruk digital teknologi og rent fysisk, materielle arbeidsmetoder.

Fortsett å lese «Robotassistert undervisning»

Robotassistert undervisning

Kilde: maxpixel

Robotene kommer, og de tar mange tradisjonelle jobber. Utviklingen har gått sin gang i industrien i en årrekke, men skyter nå fart for alvor. I og for seg godt nytt for mange bransjer i et høykostland som Norge, men det er liten vits å innbille seg at vi kommer til å ha stort behov for rutinepregede arbeidsplasser i tiårene som kommer. Serviceyrker der personlig kontakt er vesentlig, samt selvfølgelig omsorgsyrker er trolig vinnerne. Blant yrkene som taper terreng finner vi slett ikke bare manuelle yrker, men også regnskapsførere, meglere, advokater og trolig en og annen lege. Yrkene forsvinner selvfølgelig ikke, men oppgavene fordeles annerledes, hvilket kan gi både lavere kostnader og høyere kvalitet. Det er liten grunn til ikke å føye lærere til denne listen.

Nylig åpnet senter for kunstig intelligens ved NTNU. I den sammenhengen er det greit å kunne slå fast at selv om folk flest riktignok har mest tillit til andre mennesker, så er det allerede i dag én million nordmenn som ville stolt på råd gitt av en robot. Det handler riktignok om roboter som gir råd knyttet til finansprodukter (i utgangspunktet er med andre ord ikke tilliten all verden), men det er kanskje ikke så langt unna mange av de spørsmålene elever og studenter har, knyttet til utdanning. Inntil videre har menneskelige rådgivere et klart tillitsforsprang, med høy tillit fra 76 prosent av den norske befolkningen, mot 25 prosent for robotene.

– I en ganske nær fremtid vil intelligente, avanserte roboter kunne gi samme type rådgivning som bank- og forsikringsansatte i dag gir. Da er det viktig at robotene gir råd av god kvalitet til kundene, sier Gry Nergård, direktør for forbrukerpolitiske spørsmål i Finans Norge til DN.no.

Hva så med ulike former for rådgiving av studenter? Spørsmålet kan både gjelde råd knyttet til valg av utdanning og fag, studiefinansiering, muligheter for utenlandsopphold mm. Litt mer komplekst, kanskje, er råd knyttet til det mer spesifikt faglige. Kan roboter spille en rolle i slike sammenhenger?

– De jobbene som overtas av roboter, er jobber med arbeidsoppgaver som er standardiserte og repetitive. Det åpner for at de som tidligere gjorde dette kan jobbe med andre ting. «Midtsjiktet» i arbeidslivet forsvinner ikke, men arbeidsoppgavene endres. Endringene gir høyere kompleksitet, og det stiller krav til oss å kunne håndtere den kompleksiteten, sier Christian Haslestad i BCG til DN.no.

Etter å ha sett en del på rimelige roboter, og ikke minst etter å ha snakket med de som produserer den rimelige, sosiale roboten Aisoy, har jeg fundert på et mulig opplegg der en robot inngår i et opplegg for stasjonsundervisning. Aisoy er spennende, både fordi firmaet har holdt på relativt lenge og ikke minst fordi de har klart å bygge avanserte funksjoner inn i en svært rimelig robot. Lave priser er en forutsetning for at dette skal bli noe reelt i skoen.

Et oppsett kan være noe ala dette:

Fortsett å lese «Robotassistert undervisning»