Heltene er rektorene som ikke skrev under til støtte for sjefen
Professor ved Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen, Tom Are Trippestad, er ikke nådig i sin kritikk av de 140 rektorene som nylig skrev under et felles leserinnlegg til forsvar for sjefen, leder i Utdanningsetaten Astrid Søgnen.
– Jeg ser det som et generelt symptom på problemene i sektorer som preges av målstyring. Vi har sett det i Bergen i varslersaken i politiet, og i Oslo etter 22. juli hvor overordnet ledelse benekter kritikk. Vi ser selvmedlidenhet når offentlig debatt fremviser at kritikkverdige forhold kan ha med ledelse, planer og styringsverktøy å gjøre og ikke bare ansatte. Det er dette vi også ser i skolen. Det er laget et styringssystem som handler om å fremdyrke lojalitet mot overordnede mål og å gjennomføre planer effektivt, sier Trippestad.
Offentlig debatt blir noe som hindrer måloppnåelse mener han. Indre demokrati i skolen er forstyrrende. Målstyring skaper ledere med lojaliteten sin innad og oppover i systemet fremfor lojalitet utover mot førstelinjeleddet og feltets problematikker.
– Det at 140 ledere går sammen og skriver en slik kronikk er helt uvanlig. Hva er logikken? At ti tusen lemen ikke kan ta feil? Vanligvis i ledelsesteorien er flokkinstinktet noe som tilhører profesjoner og publikum og noe som ledere må overvinne med ekte lederskap. Her er det helt motsatt: Rektorene er blitt flokkdyrene og ledes til ansvar og debatt av selvstendige lektorer og foreldre.
Det har vært godt dokumentert at det er flere kritikkverdige forhold i Oslo-skolen som har med ledelse å gjøre. Hemmelige rektorkontrakter,overdrevne styringsparametre, øving til nasjonale prøver og kartleggingsprøver, påpeker Trippestad. I stedet for å ta ansvar, imøtekomme kritikken og endre praksis, flykter lederne inn i bøffelflokken og blir buffere mot at overordnet ledelse må ta ansvar.
Kilde: Radikal Portal
«Skrive seg til lesing»
– Dei knekkjer lesekoden mykje fortare enn tidlegare kull. Og dei produserer mykje meir tekst enn dei gjorde før. Da lærte førsteklassingane éin bokstav i veka. No lærer dei éin om dagen, seier rektor Frode Sømme.
Elevane lærer å skrive bokstavane på nettbrett. Og når dei trykkjer tasten for bokstaven N, så høyrer dei også uttalen.
– Dei høyrer når dei skriv feil. Særleg for framandspråklege er dette undervisningsopplegget heilt genialt, meiner Sømme – som leier ein skule med 20 prosent framandspråklege.
Kilde: IKTsenteret
Plagiat er det så ille?
HiBs Ole Bjørn Rekdal skriver om hvorfor vi må være så på vakt ovenfor plagiat.
Plagiat beskrives ofte som en akademisk dødssynd. Men hvorfor er det så ille? Er det ikke dette akademikere gjør hele tiden, plukker ting fra andre og setter det sammen til nye byggesteiner som vi graverer inn vårt eget navn på?
Det avgjørende skillet mellom god kunnskapsformidling og grovt plagiat koker som regel ned til et svært enkelt lite spørsmål: Er kildehenvisningen der?
Når en akademiker utelater en kildehenvisning som burde vært der, skjer flere ting på en gang.
Les hele innlegget i BT Innsikt
Passord – slik lager du et som er godt
Uvedkommende som avslører passordet ditt kan bruke dette for å skaffe seg tilgang til de tjenestene som krever at du logger på med passordet. Motivet kan være å få innsyn i informasjon om deg, få tilgang til dine filer, eller å misbruke e-postkontoen din for masseutsendelse av e-post. Fortsett å lese «Passord – slik lager du et som er godt»
ABC i personvern for skoler og skoleeiere
Grunnskole og videregående skoler behandler store mengder personopplysninger ved hjelp av elektronisk teknologi. Til hjelp i dette arbeidet har Senter for IKT i utdanningen utarbeidet en veiledning som tar for seg krav til behandling av personopplysninger i skolesektoren. Veiledningen gir en kort innføring i hvilke krav lovverket stiller når skolen håndterer opplysninger som kan knyttes til den enkelte ansatte, elev og forelder/foresatte.