1. Istanbul: Hvorfor reise til Istanbul?

 

Av Eva Mila Lindhardt og Per Bjørnar Grande

 

Istanbul er et eventyr av en by. De fleste som har reist dit, vil reise tilbake. Det er en dragning ved denne byen som aldri helt slipper en. Selv om en har hatt et par dårlige opplevelser, må man liksom tilbake enda en gang. Noe av skepsisen ved Istanbul forsvinner idet man opplever at dette er en trygg by. Jeg husker første gangen jeg var der, leste jeg følgende i den amerikanske guideboken min: «You will probably be safer here than in your home town.» Og det var det jeg erfarte. Selvsagt er det farer, spesielt dersom man frekventerer de mest løsslupne nattklubbene, men vi har faktisk aldri opplevd noe de årene vi har hatt med studenter som tilsier annet enn generell forsiktighet.

 

Hvorfor dra til Istanbul?

Grunnen til at Istanbul i stadig større grad er et relevant studiested, ligger i den norske utviklingen mot et flerkulturelt samfunn. Ser man på demografien over Norge i 2012 (http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway), kan den fortelle at 16 742 tyrkere, 32 737 pakistanere og 29 395 somaliere, alle fra muslimske kulturer, bodde i Norge. I Istanbul finner man både noen av islams mest hellige steder og noen av de flotteste og mest betydningsfulle moskeene. Det som man i mindre grad reflekterer over er at Istanbul eller Konstantinopel lenge var hovedsete for Den ortodokse kirke, og byen er fremdeles en svært viktig plass for ortodokse kristne, til tross for at de føler seg motarbeidet fra de tyrkiske myndighetene.

 

Byen er et fantastisk sted for å gå inn på forholdet mellom islam og kristendommen. Rent historisk er det en fabelaktig utviklingslinje, fra forflytning og fornyelse av Romerriket i 324, til splittelsen mellom Østkirken og Vestkirken i 1054 og så til ottomanenes erobring av Konstantinopel i 1453 der Det bysantinske riket går til grunne og til slutt, året 1923, da Det ottomanske riket går til grunne og generalen Kemal Atatürk grunnlegger den moderne tyrkiske nasjonen basert på en ikke-religiøs konstitusjon

 

En studietur til Istanbul vil være en viktig pådriver i forhold til større kulturell toleranse. Studentene vil bli overrasket over hvor lik mye av kulturen er deres egen. Dessuten er den jo beslektet med deres egen ettersom Det bysantinske riket var en kristen kultur i over 1200 år, samtidig som den bevarte Romerriket fra full oppløsning og slik videreførte en kultur som kom til å prege Norge gjennom innføringen av kristendommen. I Istanbul viser også den muslimske kulturen seg gjennom et mye større mangfold enn medias stereotypiske framstillinger. Unødige fordommer forsvinner som dugg for solen og restene av den bysantinske kunsten stimulerer og sementerer både skjønnhetssansen, humaniteten gjennom historien og kreativiteten. En Istanbulreise gir også perspektiver i forhold til hvordan kristendommen har formet kulturen vår.

 

Dersom man tar en ukes tur til Istanbul på egen hånd, får man sannsynligvis langt mindre igjen for det rent kulturelt. Det er vanskelig å finne fram, man må klare seg uten guider mens på en studietur får man guiding på norsk, og man vil daglig omgås mennesker som hele tiden kan besvare ulike spørsmål. For studenter er det i studietida viktig å få luft under vingene, bli kjent med andre kulturer, før man går inn i mer etablerte livsstiler. En vellykket studietur kan vise seg å danne grunnlag for større vidsyn og toleranse senere i livet.

 

Det første møte med byen

 

Mange blir overrasket over tyrkernes vennlighet og hvor moderne byen er, og hvor annerledes det er her enn for eksempel i Alanya i Sør-Tyrkia. Istanbul er kontrastenes by; man finner områder som Sisli og Nistantasji som er like hypermoderne som noen europeisk storby, og så har man andre områder, slitte som oser av gamle tradisjoner. Husker en gang jeg bodde på et hotell midt på Taksimplassen, det absolutte sentrum for det nye Istanbul, hvor jeg plutselig fikk øye på ei geit bundet til et tre ved den Gresk-Ortodokse kirken, mens resten av plassen flashet med sine neonlys og moderne bygninger. Mange blir også overrasket over hvor enkelt det er å gå i fred. Holder man seg unna Grand Bazar, risikerer man i liten grad å få et haleheng selgere etter seg – som er mer vanlig i enkelte tyrkiske kystbyer. De negative opplevelsene i Istanbul er som regel knyttet til hasardiøse drosjeturer og sjåfører som skrur av taksameteret og plutselig forlanger en hårreisende pris. Dette kan delvis unngås dersom man går til et hotell og tar taxi derfra. Å ta en taxi like utenfor Hagia Sofia eller de andre store severdighetene, vil nærmest være en garanti for at man blir lurt. Så husk, gå et stykke unna severdighetene før dere strekker ut hånden for å ta en av de små, gule drosjene. Med tre eller fire i en taxi vil sjelden prisen bli slik at man kjenner svetteperler på pannen.

Når man kommer til severdighetene, blir man minnet om at dette faktisk var det nye Roma (Nuovo Roma), det nye hovedsetet i Romerriket fra år 324 etter Kristus. Keiser Konstantin var blitt enehersker i 324 og for å konsolidere sin makt, bestemte han at her skal man bygge et nytt hovedsete. Det ble innviet i 330 etter Kristus. Byen ble, ettersom Konstantin ikke var ufølsom for smiger, kalt opp etter ham selv, etter at han først hadde døpt hovedsetet til Nuovo Roma, Det nye Roma. Andre navn er Miklagard og Istanbul.

https://www.york-united-kingdom.co.uk/constantine/

Dette området, bysantion, begynte gradvis å utvikle en egen kultur og man fjernet seg mer og mer, både religiøst, politisk og kulturelt, fra de vestlige områdene av Romerriket. Det førte til at man fikk to hovedsteder, ett i Roma hvor paven styrte og ett i Konstantinopel hvor keiseren styrte. Det vil si keiseren styrte jo også over Vest-Romerriket, men da i konkurranse med paven. Dessuten var det ofte to keisere som styrte samtidig, én i Vest og én i Øst. Den østlige delen av Romerriket ble altså til Det bysantinske riket. Dette riket besto fra 324 og fram til ottomanene tok over byen i 1453.

I 324 bestemte altså Konstantin at hovedsetet skulle flyttes til Bysantion, en liten gresk by kjent for sine mange nyomvendte kristne i området. I tillegg hadde de ytt liten motstand da romerne erobret området. Det har blitt sagt at man ikke er helt sikker på hvorfor akkurat dette området ble pekt ut som basen for Romerriket. Men, herlighet, se på beliggenheten da! Til og med en person uten topografisk stedsans vil kunne se at akkurat her befinner man seg midt i smørøyet, enten man tenker i økonomiske, strategiske eller estetiske termer. Rett mellom to kontinenter, med panoramautsikt mot både Europa og Asia.

https://pixabay.com/en/istanbul-turkey-orient-bosphorus-782332/

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *