Av Eva Mila Lindhardt og Per Bjørnar Grande
Dolmabahçe palasset har ikke samme historiske betydning som Topkapi, men dersom studieturen beløper seg til mer enn tre dager, vil jeg anbefale et besøk. Et slikt besøk inkluderer guiding, det vi si at man ikke kan besøke palasset uten å bli ført rundt av en guide. Dersom man leser hva folk skriver på tripadvisor om guidingen (se http://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g293974-d294667-Reviews-Dolmabahce_Palace-Istanbul.html) på dette palasset, er det helt klart rom for forbedringer. Ordene kjedelig & upersonlig går igjen, men samtidig er dette et palass som veldig mange anbefaler. Av de 854 anmeldelsene jeg så, var det hele 673 som rangerte palasset enten som en ypperlig eller svært bra turistattraksjon. Dolmabahçe palasset er forresten et av de stedene som ikke holder stengt på mandager. Ettersom mange andre museer er stengt på mandager, blir køene denne dagen ekstra lang på Dolmabahçe palasset. Prøv derfor å besøke palasset på en av de andre dagene. Og ikke glem å ta dere tid til, etter guidingen, å spasere langs bredden på Bosporos og ta innover dere atmosfæren; bølgene, båtene som gynger forbi og Asia som lokker i horisonten, samtidig som dere lar dere overveldes av størrelsen på palasset og den praktfulle fasaden.
http://weddingphotography.com.ph/5057/romantic-adventure-majestic-palaces-world/
Dolmabahçe palasset er spesielt viktig som et symbol på overgangen fra en ottomansk til en mer europeisk orientert kultur. Med Atatürk fikk man i Tyrkia et voldsomt press på å bli mest mulig europeisk. Allerede Dolmabahçe palasset, bygd i perioden 1843-1856 av en arkitekt ved navn Kabaret Balyan, viser en stadig sterkere vestlig tilnærming. Dolmabahçe palasset er delvis en miks av europeiske stiler. Her finner man barokk, rokokko og nyklassisisme iblandet ottomanske stilelementer. Dette er med på å skape en ny stil, basert på denne firfoldige stilsyntesen. Det er nesten et drag av postmodernisme og maksimalisme ved interiøret! Palasset erstattet Topkapi palasset som både sultanens residens og regjeringens hovedkvarter. Seks sultaner bodde der inntil kalifatet ble avskaffet i 1924.
Palasset er intakt den dag i dag med tepper, malerier og lysekroner. Alle møblene er originale. Man finner 285 rom inne i palasset. De offentlige rommene var i sin tid bare tillatt for mannfolk. Selve palasset er på 45 000 m2. Vegger og tak er dekorerte av europeiske malere, fortrinnsvis franske og italienske. 14 tonn med gull ble brukt til å dekorere takene i palasset. Palasset rommer den største ansamling lysekroner i verden, den største er en gave fra dronning Victoria av England og veier 4,5 tonn. Det er 4500 m2 med tepper i palasset, de fleste er laget av silke. Legg også merke til den nydelige parketten på gulvene. Vakre Sévre-vaser dekorerer rommene. Husk å få med deg den «skjøre» Krystalltrappen i hesteskoform laget av Baccaratkrystall. Seremonihallen med verdens største lysekrone i midten, med plass til 2500 mennesker, er nydelig. Ellers finner man i palasset mindre kuriositeter, som for eksempel et 150 år gammelt bjørneskinn gitt av den russiske tsaren. Når utenfor palasset, få med deg de massive portene som står ut mot Bosporos. Husk at man før i tiden ankom sjøveien og steg i land ved å passere under disse ornamenterte kjempeportene.
http://apartmentinistanbul.co.uk/istanbul-guide/dolmabahce-palace/
Ataturk døde inne på Dolmabahçe palasset i 1938 klokka 09.05. Hans nærmeste livvakt tok straks livet sitt som et uttrykk for sorg over hans død. Før var alle klokkene inne i palasset stoppet på det klokkeslettet. I dag er dette markert på det rommet hvor han døde.