Av Sigbjørg Ladstein Berge og Per Bjørnar Grande
I Roma finner man spesielt kunst og arkitektur fra tre epoker. Det er antikken, renessansen og barokken. Det finnes nesten ikke noe fra middelalderen ettersom middelalderen ble en sterk nedgangsperiode for byen. Roma er heller ikke så spennende når det gjelder moderne arkitektur og kunst.
Antikken 500 f.Kr. – 500 e.Kr.
Den romerske antikken er veldig mye en kopi eller en imitasjon av den greske kunsten og arkitekturen. Men romerne er mer praktiske og mindre idealistiske. Man kan si at de alminneliggjør den greske antikken. En større vektlegging på det realistiske i skulpturene markerer noe nytt i forhold til den greske antikken. Klassisismen fra 1700-tallet er sterkt påvirket av den gresk-romerske antikken. I det hele tatt det vi kaller klassisk kunst har sine røtter fra den gresk-romerske antikken. Klassisk og antikk kunst legger stor vekt på skjønnhet og harmoni. Det man kan få sett fra antikken er bygninger som Colosseum, Pantheon, Forum Romanum. Palazzo Massimo like ved Piazza Republica huser flotte statuer og interiør fra antikken, for eksempel kan man se de fantastiske veggfreskene fra Villa Livia. Livia var Augustus sin kone. Vatikanmuseet huser flotte statuer fra antikken, blant annet Laokoon-gruppen.
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Vatican-Le_Laocoon.jpg#/media/File:Vatican-Le_Laocoon.jpg
Renessansen 1400-1600 e.Kr.
Renessansen er på mange måter en syntese av den gresk-romerske antikkens kunstidealer og kristen tro. Antikkens form- og skjønnhetsideal kobles sammen med den kristne lære. Likevel, renessansekunsten er også noe mer enn denne syntesen ettersom maleriene er mye mer dynamiske, ledige og bevegelige enn før. Renessansen legger vekt på det realistiske. Perspektivlovene, som i stor grad ble fullt utviklet under renessansen, bidrar mye til denne fornyelsen. I renessansen legger kunstnerne stor vekt på individet og dets særtrekk, noe som kommer godt fram i portrettene.
Høyrenessansen regnes fra år 1500. Det er spesielt innenfor høyrenessansen Roma har mye å by på: Rafael, Bramante, Michelangelo. Høyrenessansen i Roma er særs godt representert med både maleri, skulpturer og bygg.
http://artinbulk.com/michelangelo.html
Når det gjelder ungrenessansen på 1400-tallet har ikke Roma like mye å by på, men likevel, inne i Det sixtinske kapell har de største toskanske mesterne fra 1400-tallets ungrenessanse fått utfolde seg: Botticelli, Girlandaio og Perugino er alle representert med veggfresker inne i Det sixtinske kapellet.
http://www.bibleodyssey.org/en/tools/image-gallery/p/peter-christian-tradition.aspx
Det er altså viktig å være klar over at det ikke bare er Michelangelo som har fått utfolde seg inne i Det sixtinske kapell. Ellers er bildene inne i Vatikanmuseet det beste stedet for å se og studere renessansemalerier. De aller viktigste er nok Rafael-stanzaene (Rafel-rommene) og Michelangelos takfresker.
Et av de viktigste renessansebyggene i Roma er Palazzo Venezia, et bygg som viser at renessansens arkitektur nok er mer minimalistisk, beskjeden og nøktern enn hva man ofte tror.
http://www.hotelgiollirome.it/en/places-to-visit-in-rome
Barokken 1600-1700 e.Kr.
Barokken får man øye på overalt i Roma. Det er delvis på grunn av at Bernini sine skulpturer og statuer er overalt i bybildet, spesielt på Piazza Navona. Borghese-galleriet og Peterskirken huser også mye barokk.
http://vinoconvistablog.me/tag/peter/
Ellers finner man to Jesuitt-kirker som regnes for å være to av de fineste og mest representative barokk-kirker i verden. Det er Il Jesu og Sant Ignatius kirken. En annen viktig barokk-kirke er Santa Maria del Popolo.
https://en.wikipedia.org/wiki/Ignatius_of_Loyola
Noen synes barokken er overlesset og overdrevet. I forhold til antikken og renessansen mangler den en del på stramhet og symmetri/harmoni. Andre vil påstå at barokkens arkitektur er mer spennende, til tross for at den er pompøs. Når det gjelder maleriet i barokken er den kanskje ikke like spennende som i renessansen, men barokken huser samtidig en maler som Caravaggio (1571-1610), hvis dramatiske effekter, fargebruk og presisjon nok overgår renessansemesterne.
https://www.walksofitaly.com/blog/art-culture/caravaggio-merisi-italy