7. Istanbul: Guiding i Khorakirken

Av Eva Mila Lindhardt og Per Bjørnar Grande

 

Khorakirken

 

Khorakirken er en kirke fra 1300-tallet. Kirken som egentlig heter «Den hellige frelsers kirke på landet», er regnet som en av de aller vakreste bysantinske kirkene i hele verden. I det 16. århundre ble den gjort om til en moské, og i 1948 ble den erklært et museum. Etter ti år med restaureringer, åpnet Khoramuseet i 1958. Ordet khora betyr «land» eller «land utenfor byen». Det tyrkiske navnet er Kariye.

 Den opprinnelige kirken ble bygd på tidlig 400-tallet og var plassert utenfor bymuren. Da Theodosius II (408-450) bygde ut bymuren, havnet Khora kirken innenfor. Mesteparten av kirken i dag står slik den gjorde etter at svigermoren til keiser Aleksis I Comnenus, Maria Dukaina, i fireårsperioden 1077–1081, forandret Khora-kirken til en korsstruktur.

 Tidlig på 1100-tallet kollapset kirken under et jordskjelv. På 1300-tallet sto kirken slik som den står i dag. Den bysantinske statsmannen, forfatteren, filosofen og kunstmesénen, Theodore Metochites (1270-1332), ga mange av mosaikkene til kirken. Disse ble laget i perioden 1315-1321. Kunstneren er ukjent. Theodore var en av de aller rikeste personene i det bysantinske riket, men ettersom han var så tett på keiseren, mistet han alt han eide da keiser, Andronikos II Palaiologos, ble avsatt. Theodore ble sendt i eksil. Etter to år fikk han komme tilbake. Da tilbrakte han resten av livet sitt som munk i Khorakirken. Femti år etter Konstantinopels fall ble kirken ombygd til en moské.

https://perifericbiennial.wordpress.com/2008/09/17/on-donating-museums/

 

Khorakirken er ingen stor kirke, den er på 742,5 m2. Men selv om den skulle virke liten og ubetydelig, tar den det igjen på skjønnheten, spesielt innvendig. Kirken er konstruert med et ytre og indre nartex, altså indre og ytre inngangsparti, et midtskip og to sideskip. Den har seks domer (kupler).

Kirken utenfra er vanskelig å danne seg et bilde av. Det kan være en idé å sette seg på kafeen på nordsiden av kirken før man går inn, bare for å slappe av og ta inn over seg arkitekturen. Det er fullt mulig å sette sammen noen småbord og holde et foredrag. Velg da et sted i kafeen som ikke er altfor befolket. Når man stiger inn i kirken, kan det være lurt å gå inn fra vest, slik som er vanlig. Ettersom det er ganske vanskelig å finne fram til de eksakte mosaikkene og freskene, er det her en stor fordel om guidene har fått fatt i relevant litteratur på forhånd og studert disse. Jeg pleier å bruke en tynn bok med masse bilder og nyttig kart over hvor bildene er plassert, kalt Chora. The Kariye Museum av Ugur Ayyildiz, som man blant annet får kjøpt inne i Khorakirken.

 Bildene inne i Khorakirken er veldig betydningsfulle rent kunsthistorisk. Spesielt noen av freskene blir sett på som innledningen til renessansen i og med at de skaper økt dybdevirkning og mer bevegelse i bildet. Man vil finne både mosaikk og fresker inn i kirken. Freskene finner man samlet i et sidekapell. Mosaikken legger veldig mye vekt på Maria, så mye at det ville vært fristende å kalle Khorakirken en Mariakirke. Man finner flere motiver som man innenfor en protestantisk kontekst finner kuriøs, for eksempel Maria som blir presentert for ypperstepresten, Maria som baby sammen med foreldrene sine. Også motivet med Marias sjel fremstilt på Jesu fang, er sjeldent.

 I den forbindelse kan det være på sin plass å forklare Marias stilling og betydning innenfor Den katolske og Den ortodokse kirke.

 Når man er i Khorakirken er det også betimelig å forklare forskjellen mellom mosaikk og freske. En detaljert beskrivelse av mosaikk-kunsten, er håndverksmessig interessant og skaper en langt større beundring for verkene. I denne kirken kan det være lurt først å ta en runde sammen så alle får med seg de viktigste mosaikkene og freskene. Vi begynner fra vest og kommer til en mosaikk hvor Jomfru Maria holder hendene ut til siden mens Jesusbarnet er framstilt som medaljong på overkroppen hennes.

 

Jomfru Maria

Maria er innenfor Den katolske og Ortodokse kirke den viktigste av alle helgener, selv om man sier fra offisielt hold at man tilber Kristus mens man ærer Maria. Dess lenger man kommer ned i de sørlige breddegrader, dess mer kan Mariadyrkelsen fortone seg som ren tilbedelse.

 Maria regnes som den første kristne fordi hun bar Guds sønn i magen. Hun er derfor svært nær det guddommelige. Hun skal også ha vært jomfru hele sitt jordiske liv. Dette ble slått fast som et dogme (semper virgo – alltid jomfru) på et konsil i Konstantinopel i 553.

 Jomfru Maria ble sett på som Eva, den første kvinnens motsetning, som er lydig mot Gud. Maria skal ha vært stillferdig, ren, ærbar og et menneske som gjorde gode gjerninger. Hun var med andre ord en modell for hvordan en kvinne skal være.

Maria blir regnet som mor til hele den kristne familien. Hun er den som reservasjonsløst gir seg hen til Gud i tro, kjærlighet og tillit.

Etter hvert ble det mer fokus på Maria som gudefødersken. Fra 500-tallet av finner man tekster som forteller om hennes mirakuløse inngripen. I ett tilfelle, da Konstantinopel var truet av perserne og de mongolske avarene, skulle hun ha bidratt til å drive dem ut av bymurene.[1]

 I 1950 ble forestillingen om Marias himmelfart gjort til et dogme (forpliktende læresetning) innenfor Den katolske kirke. Maria regnes også for å være fri fra arvesynden. Dette betyr at hun var fri fra medfødt egoisme og helt åpen for Gud. Denne forestillingen ble gjort til et dogme i 1854.

 http://guidesofistanbul.com/eng/chora.htm

I denne mosaikken, som er en av de største i Khorakirken, ser vi Maria som ber mens Jesusbarnet er fremstilt som en medaljong på brystet hennes. Opprinnelig var dette en deeisis-freske. Deeisis er et motiv som består av Jesus i midten, Maria til høyre for Jesus og Johannes døperen til venstre for Jesus. Man finner forøvrig en fantastisk deeisis opp i galleriet på Hagia Sofia. Men ettersom Johannes mangler, blir denne i Khorakirken en mosaikk som fremstiller Maria som gudefødersken. Gudeføderske går på at Maria fødte Jesus, sann Gud, sant menneske. Hun bar altså Gud i sin mage. På den måten blir også Maria regnet som den første kristne, som bar Jesus inni seg. Det er i det hele tatt mange bilder av Maria og viser hennes betydning som gudefødersken i Den ortodokse kirke.

Mosaikken ovenfor inngangen er kalt Jesus Kristus: Landet av de levende. Her ser vi Jesus fremstilt som pantokrator, allskaperen, som holder en bibel i den ene hånden mens han velsigner med den andre.

 http://www.tripadvisor.com/LocationPhotoDirectLink-g293974-d294668-i41174072-Kariye_Museum_The_Chora_Church-Istanbul.html

 Helt nord (mot kaféområdet) i den ytre nartexen (inngangspartiet) finner vi en av de mest imponerende mosaikkene kalt Innskriving i manntall. Figurene her er ganske realistiske og når sola skinner på den enorme mengden små gullfargede glassmosaikkbiter, blir de nesten levende, som jo er meningen. Opplyst mosaikk skal nettopp få tilhørerne til å føle at de er der sammen med de hellige. Her ser vi en litt uvant sammenstilling mennesker knyttet til Jesu fødsel: Kvirinius på en trone av gull med en soldat på sin høyre side og to skatteoppkrevere med manntallsliste på sin venstre side. Deretter ser vi Maria med helgenglorie, som sammen med Josef (også helgenglorie) og hans sine fire sønner som har kommet til Betlehem for å innskrives i manntall. Man mente at Josef hadde vært gift før, slik at det forklarer at Jesus hadde søsken. Derfor blir han alltid framstilt som en del eldre enn Maria.

https://en.wikipedia.org/wiki/Chora_Church

 Vi beveger oss inn i det indre nartex og kommer til nok en svært gullforgylt mosaikkk hvor Maria som treåring blir framstilt for øverstepresten Sakarias. Det er to framstillinger av Maria i den ene mosaikken, både der hun som treåring blir velsignet og der hun sitter under en vakker baldakin hvor en engel kommer med bud om hennes fremtidige jomfrufødsel. Baldakinen hun sitter under er ikke helt ulik strukturen på fontenen som Wilhelm den II forærte tyrkerne i 1898, som i dag er plassert på Hippodromen.

http://guidesofistanbul.com/eng/chora.htm

Noen få meter lenger innover finner vi mosaikken der Theodore Metochites, med en enorm turbanhatt, gir Khorakirken til Kristus. Metochides er fremstilt som svært ydmyk og bydende der han presenterer Khorakirken for Jesus som velsigner med høyrehånden.

http://www.pbase.com/image/30643816

Litt lenger til venstre innover i narthex (nordover), finner man en av kunsthistoriens aller første representasjoner av nær og sterk familiekjærlighet. Her ser vi foreldrene til Maria som virkelig fysisk klemmer datteren med en attityde full av omsorg og kjærlighet. Mosaikken her kombinerer en nydelig blågrønn farge sammen med gulforgyllingen. Legg også merke til de to vakre blå påfuglene.

https://iconreader.wordpress.com/2011/03/29/the-holy-family-in-orthodox-icons/

Vi beveger oss inn mot domen i midtskipet av kirken. Over inngangspartiet til domen, finner man en av de viktigste mosaikkene. Denne mosaikken fremstiller Marias søvn før hun blir tatt opp til himmelen. Apostlene og andre av kirkens menn, stirrer intenst på Maria. Maria ligger i en åpen gravkiste med Jesus og apostlene rundt seg. Jesus sitter med en gullforgylt kappe rundt seg og holder et lite barn. Dette barnet symboliserer Marias sjel. Inni den gråaktige skjellformede glorien rundt Jesus og barnet finner man engler.

http://www.flickriver.com

 I domområdet litt mot nordøst finner man Kristus som holder en bok i venstre hånd. I boka står det: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile (Matteus 11.28.).

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/80/%C4%B0stanbul_5341.jpg

 

Når man har sett det man skal se av mosaikk, gå tilbake til der dere gikk inn, altså til inngangspartiet i vest. Til høyre for inngangen, på sørsiden (til høyre når man står vendt mot alteret) finnes sideskipet som også kalles Gravkapellet. Der finner man freskene. Det er viktig at alle får dette med seg ettersom disse maleriene markerer noe av det viktigste i hele kunsthistorien. Her er det viktig at guiden får fram hvordan disse figurene bryter med hele middelalderens noe stive og statiske fremstillingsmønster. Jeg anbefaler at man går rett bort til fresken kalt Anabasis (Oppstigning).

Inne i det sørlige sideskipet (gravkapellet) ser man rett på en hvitkledt Jesus som nettopp har brutt ned helvetes porter og er i ferd med å dra Adam og Eva ut fra sine gravkamre. Dette bildet blir av noen regnet som et av verdenshistoriens absolutt fineste bilder. Disse freskene inne i gravkapellet markerer en tidlig overgang til renessansen i og med at her er menneskene fremstilt mer realistiske med bevegelige og dynamiske uttrykk. I sentrum av maleriet ser man at Jesus tar et kraftig tak rundt vristen til Adam, og virkelig drar ham opp. De andre menneskene blir et bilde på alle menneskene som befant seg i dødsrike inntil Jesu komme. I dette maleriet ser man bak Adam Døperen Johannes, David, Salomon og en del fromme konger. Denne forestillingen om Jesus som drar menneskeheten (symbolisert med de to første menneskene) ut av gravene, spiller på forestillingen om at Kristus til syvende og sist vil frelse alle. Denne forestillingen om alles frelse, kalt apokatastasis, er ganske godt utbredt blant ortodokse kristne. I det hele tatt legger den ortodokse lære ekstrem vekt på Jesu oppstandelse fra de døde. Oppstandelse fra de døde er på en måte hovedsummen i kristendommen. Det er realiseringen av at kjærligheten er sterkere enn døden.

http://www.orthodoxartsjournal.org/mercy-on-the-right-rigor-on-the-left/

 Få også med deg selve domen inne i sideskipet med freskene som fremstiller Maria med Jesusbarnet midt i kuppelen med tolv erkeengler plassert nedover kuppelsidene.

 

[1] Grande 2009: 126-127.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *