Av Eva Mila Lindhardt og Per Bjørnar Grande
Topkapi er et av de eldste palassene igjen i verden. Det er det andre palasset bygd opp av tyrkerne etter 1453. Det første sto der Istanbul-universitetet står i dag. Etter 14 år med bygging, ble Topkapi ferdigstilt i 1479. For å få et inntrykk av dimensjonene, kan man nevne at Khorakirken er på 742,5 m2 mens Topkapi-palasset er på rundt 700 000 m2. Men la oss si at du befinner deg på Asiasiden av Bosporos, da vil du lett se Hagia Sofia og Den blå moské, mens Topkapi, som er mye større, vil du ha problemer med å få øye på. Man kan derfor lure på hvorfor det er så vanskelig å få øye på det enorme palasset. Til forskjell fra slottene i Vesten, som er bygd for å prange, er de muslimske palassene bygd for å være mest mulig skjult. Topkapi har derfor en struktur som kan minne om et festningsanlegg.
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/68/Pa%C5%82ac_Topkapi_ze_Z%C5%82otego_Rogu_RB1.jpg
Dersom man skal se Topkapi palasset, og det bør enhver førstegangsreisende se, så vær beredt på at det vil ta en halv dag. Jeg anbefaler gruppen å gå inn hovedporten (Imperial gate), kjøpe billetter, og så finne en kafé. Hovedporten er vakker og imponerende. Over døra finner man kalligrafi, blant annet med ordene: «Stig inn med fred og trygghet.» Vær obs på at man må kjøpe en ekstra billett for å se haremet. Det er verdt prisen. Området er stort og det egner seg fint til foredrag. Men etter at man har kjøpt billetter, er det, dersom man er en tosifret gruppe, vanskelig å gå sammen hele tida. Det er masse mennesker, store områder og svært vanskelig å orientere seg. Derfor er det lurt å si på forhånd hva som er verd å få med seg. Det er spesielt to avdelinger alle bør få med seg. Det er haremet og Skattekammeret (The Treasury), avdelingen for religiøse gjenstander. De andre offentlige rommene er også praktfulle med sine blåhvite fliser og gullforgyllinger.
https://en.wikipedia.org/wiki/Topkap%C4%B1_Palace
Etter Mehmet II ble Topkapi sultanenes hovedsete inntil Dolmabahçe palasset ble ferdigstilt i 1856. Da Dolmabahçe palasset sto ferdig, og sultanen med familie flyttet inn, begynte Topkapi å forfalle. Nå har man imidlertid brukt 50 år på å restaurere palasset. Dets betydning har vært kolossal: Topkapi huset i tillegg til sultanen og hans familie den politiske ledelsen, arkivene og pengetrykkingen. I tillegg var Topkapi-palasset et viktig lærdomssenter i Det ottomanske riket.
Haremet
Haremet består av mer enn 300 rom, ni bad, to moskeer, et sykehus, vaskeri og en sovefløy for haremspikene. Harem betyr rett og slett det området hvor sultanen og hans familie bodde. Palasset huset mange andre offentlige rom, men haremet skulle kun huse den nærmeste familien. Familien besto først og fremst av sultanen, hans mor, hans koner og elskerinner(konkubiner) og evnukkene. De fleste haremspikene var forøvrig tjenere som stelte med praktiske gjøremål. De som ble funnet ekstra vakre og intelligente, ble tatt vare på av erfarne kvinner som forsøkte å videreutvikle deres talenter i slikt som musikk, dans, lesing og skriving og søm. De som ble sultanens favoritter (odalisker), enten på grunn av sin personlighet eller fordi de fikk barn med ham, kunne stige i hierarkiet og bli en av hans koner. Evnukkene skulle helst være stygge og seksuelt ubrukelige. Selv om de var kastrerte, har det nok vært en del erotikk mellom evnukkene og haremspikene. Dette var imidlertid strengt forbudt. Sultanens kvinner var håndplukkete jenter, tatt fra de sunneste, vakreste eksemplarene fra ulike raser og kulturer. Haremspikene var imidlertid først og fremst kirgisiske jenter fra Kaukasus, men det var også arabiske og svarte piker. De ble hentet til haremet da de var i alderen fem til 16 år gammel, slik at de fikk den best tenkelige oppdragelsen.
Tjerkesserinnens galskap
Tjerkesserinnen åpner luken i sitt lille avlukke
Blikket er stivt og rettet mot øst
En laber bris fra Bosporos
vekker lengsler tilbake til alt hun har forlatt
Sultanens soverom står tomt
Hans mor glir årvåkent forbi
Odaliskene ler og hvisker i korridorene
I morgen kommer sultanen hjem fra jakt
Søvnen er blitt borte
Hennes brune øyne ruller
Leppene vibrerer
Hennes lette legeme er badet i svette
Hun røsker sverdet fra sliren
«sssssllllitt»
før gangene fylles av skrik
(Per Bjørnar Grande)
Det var strengt forbudt for uvedkommende å entre haremet, som viser hvordan man i tradisjonelle samfunn taklet og regulerte sjalusi. Denne skikken med evnukker som vokter herskerens piker, finner man først i Mesopotamia med Assyrerne, en skikk som siden ble adoptert av blant annet kineserne og romerne. Grunnen til at jentene ble tatt hånd om i svært ung alder, var fordi man skulle få den best mulige utdannelsen for slik å kunne oppvarte sultanen. De var derfor ofte godt beleste og dyktige i ulike praktiske yrker. Ikke alle konkubinene fortsatte å være en del av haremet. De som ikke ble sultanens koner, fikk, i en alder av 32, forlate haremet. Disse ble svært ettertraktet på ekteskapsmarkedet. Mange av disse eks-konkubinene giftet seg derfor med menn innenfor det øverste samfunnssjikt.
https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0d/Harem_of_Topkapi_Palace.jpg
Når sultanen var svak, var det ofte sultanens mor som i styrte. Legg merke til hvilke enorme rom som var reservert sultanens mor. Men også hans koner og elskerinner kunne ha stor innflytelse. Grunnen til at man overalt finner gullforgylte kraner med rennende vann, skal visstnok ha vært at lyden av rennende vann gjorde det vanskelig å høre hva man snakket om. Man kan bare ane hvilken grad av sjalusi og mengder intriger disse nydelig flisebelagte veggene har skjult ned gjennom århundrene.
Inne i Skattekammeret (The Treasury) er det nesten alltid en enorm kø, og køen beveger seg svært sakte. Her finner man blant annet en av verdens største diamanter, en pæreformet gigant av en diamant, 86 karat og med 49 smådiamanter rundt. Man finner gullbelagte dolker pepret med edelsteiner, gullforgylte flasker og esker så rikt dekorert med juveler at man knapt greier å forestille seg hvor verdifulle de er. Men det er først og fremst rommene som huser de hellige relikviene (The Chamber of the Holy Relics), som absolutt alle bør få med seg, spesielt om studieturen fokuserer på islam. Her må man ha i mente at det er muslimer som for første gangen i livet får se noen av deres kulturs aller viktigste og mest attraktive gjenstander knyttet til Muhammed og andre viktige personer omtalt i Koranen. Når det gjelder disse gjenstandene, kan det være en fordel å ha sett dem på forhånd. Det er svært trangt og noen gjenstander blir, på grunn av den ubønnhørlige køen, vanskelig å få studert skikkelig.
I Skattekammeret (The Treasury) finner man noen av de viktigste relikviene i hele islam, slik som Muhammeds bue og sverd, rester av hans skjegg, Josefs kjortel, Moses sin stav, Kong Davids sverd, døperen Johannes sitt hode, en beholder i gull som omkranset den svarte steinen i Kabaen og Fatimas bønneteppe.
http://kilyos.ee.bilkent.edu.tr/~history/religious.html
Disse gjenstandene er blitt tilegnet gjennom ottomanenes kontakter og erobringer. Man finner også utstilt Muhammeds knekte tann, en tann som ble knekt under slaget i Uhud i 625, det som for muslimene er år 3, et slag mellom Muhammed og hans etterfølgere i Medina og en mekkansk hær.