Av Sigbjørg Ladstein Berge og Per Bjørnar Grande
I renessansen legger kunstnerne vekt på det realistiske. Perspektivlovene ble fullt utviklet under renessansen. Renessansen legger også vekt på individet. Portrettmaleriet blir en viktig sjanger på denne tiden. Kanskje er individualismen den største nyvinningen i renessansen? Dette kommer godt fram i portrettene.
Høyrenessansen er fra 1500-tallet av, og det er spesielt fra høyrenessansen Roma har mye å by på: Rafael, Bramante, Michelangelo. Høyrenessansen i Roma er godt representert med både malerier, skulpturer og byggverk. Når det gjelder ungrenessansen på 1400-tallet har ikke Roma like mye å by på, men likevel, inne i det Sixtinske kapell har de største toskanske og umbriske mesterne fra 1400-tallet utfoldet seg: Botticelli, Girlandaio og Perugino er alle representert med flotte fresker på de nederste veggene i det Sixtinske kapellet. Det er altså ikke bare Michelangelo som har fått utfolde seg der. Eksempler fra renessansen er: Palazzo Venezia, malerier i Vatikanmuseet, Peterskirken, malerier i Villa Borghese.
Ettersom dette er en dag med mye gåing, anbefaler vi at man tar metro eller taxi til Peterskirken, helst tidlig på morgenen. Det er ikke noe særlig hvis folk har trette bein før man ankommer. Husk at metroen kan bli en prøvelse: Den er mer enn smekkfull på morgenkvisten. Det betyr at ikke alle i gruppen nødvendigvis kommer på samme tog. Taxi er her å foretrekke.
Køen fram til Peterskirken vil være lang. Jeg vil anbefale at man bruker den enorme obelisken midt på Petersplassen som orienteringspunkt, både hvor man kan stå og guide og hvor man kan møtes igjen. Bruk god til dette besøket. Mange i gruppen har lyst til å gå vindeltrappen opp til toppen av kirken og nyte den spektakulære utsikten. Vi anbefaler at man fokuserer på noen få ting, for eksempel Den katolske kirkens vekt på kunst og pavens rolle. Det er også viktig at alle får med seg Pietà, mesterverket til den da 26 år gamle Michelangelo av den døde Jesus på fanget til moren, Maria. Statuen er å finne til høyre for inngangen.
http://gardenofpraise.com/art50.htm
Peterskirken
Peterskirken er tradisjonelt kalt Pavens katedral. I og med at dette er en pavekatedral betyr dette at det er en universell kirke, en kirke for alle kristne i hele verden. Det begynte med at Konstantin den store i år 319 begynte å bygge en kirke over apostelen Peters grav. Den ble innviet i 326. På 1400-tallet var kirken i elendig forfatning og man forsøkte å restaurere den, men det ble for risikabelt. I 1506 ga pave Julius 2 beskjed om å bygge en ny kirke. Arkitekten Bramante (1444-1514) fikk i oppgave å tegne en ny kirke. Den første steinen ble lagt ned i 1506, 1180 år etter innvielsen av den første Peterskirken. Men Peterskirken ble ikke innviet før i 1626, nøyaktig 1300 år etter den første innvielsen. Et stort antall arkitekter fikk utover 15- og 1600-tallet ansvaret for å konstruere Peterskirken, blant annet Michelangelo. Michelangelo arbeidet med Peterskirken i perioden 1546-64. Han er mest kjent for konstruksjonen av kuppelen. Det tok ham først tre år å konstruere en tremodell av domen. Den 136 meter høye kuppelen ble imidlertid ikke ferdigstilt før i 1593.
Peterskirken er en basilika formet som et gresk kors. Den er 186 m lang og det fins 44 altere i kirken. Over hovedalteret har Bernini bygd en baldakin i bronse. Under hovedalteret ligger Peters grav. I dag finner man en meget forseggjort kiste i bronse med beinrester som skal ha tilhørt apostelen Peter. Peter skal ifølge tradisjonen ha lidd martyrdøden i Roma. For katolikkene regnes han som Romas første biskop, og den første paven.
Det store spørsmålet er om dette virkelig er stedet hvor apostelen Peter ble drept og begravd. Og det er en del sterke indisier på at dette stemmer. I et brev skrevet av biskopen og andre eller tredje paven i Roma, Klement, i år 95 står det at Peter ble drept i Roma. En biskop fra Smyrna ved navn Papias (d. 155) som skal ha kjent noen av apostlene i kjølvannet av de første disiplene, skrev at Peter forkynte evangeliet i Roma. Biskopene Ireneus av Lyon (d. 202) og Dionysios av Korint (d. 171) skal også ha skrevet om den tiden Peter var i Roma.
Senere utgravninger under Vatikanhøyden har avdekket steintavler som viser at man æret Peter fra 120 tallet e.Kr. En romersk prest ved navn Gaius skal rundt år 200 ha sagt at man bare kunne gå til Ostia og Vatikanet for å finne gravene til grunnleggerne av Kirken i Roma.[1]
Historikeren Tacitus skrev at den 19. juli år 64 startet en forferdelig brann ved foten av Palatinerhøyden. Brannen ødela store deler av byen. Alle trodde det var keiseren selv som hadde startet brannen ettersom Nero hadde store planer om å bygge et nytt Roma. For å berge seg mot beskyldningene, ga han de kristne i byen skylden for brannen. Dette utløste de første kristendomsforfølgelsene. Mange kristne ble brakt til Caligulas sirkus på Vatikanhøyden og enten slengt til løvene, eller korsfestet eller brukt som levende fakler for å lyse opp stadionet. Utgravingene fra 1940 og 1950-tallet viser at Vatikanhøyden hadde vært en begravelsesplass. En av de mer forseggjorte gravene under alteret på Peterskirken fra cirka 160[2] hadde en rød vegg ved siden av seg. På denne veggen har man funnet en eldgammel graffiti hvor det står PETR ER HER.[3] Så under den enorme bronsebaldakinen som Bernini bygde, mener man å ha funnet både stedet hvor Peter skal ha blitt drept og der han skal ligge begravd.
Petersplassen ble konstruert av Bernini mellom 1657 og 1667. Plassen er 320 meter lang og 240 meter bred. Obelisken er fra Heliopolis i Egypt, laget i år 1835 f.Kr. for å ære solguden Re. Obelisken ble brakt til Roma av keiser Caligula i år 37 e.Kr. Den 10. september 1586 ble den flyttet og satt opp på Petersplassen. Det å reise den 25 meter høye obelisken, krevde 900 mann, 140 hester og 44 vinsjer. Egentlig var det veldig dristig å sette opp et hedensk symbol på selve Petersplassen, men man legitimerte dette ved å si at det symboliserte Jesu forening av hele menneskeheten. Dessuten satte man inn en inskripsjon i obelisken som hvor det står: «Kristus seierherre, Kristus styrer, Kristus verdenshersker.»[4]
Før man stiller seg i køen til Vatikanmuseet, er det viktig med en god pause. Dessverre er det få gode restauranter i området. Det kan være greit å holde en forelesning før man stiller seg i det som ofte er en kø på mange hundre meter.
Vi har forsøkt å forelese etter å ha kommet inn i museet. Det er flere åpne plasser som egner seg fint, men det er ikke alltid populært. Hvis man ikke lager for mye styr, og gruppen sitter rolig på noen benker, vil nok guiding inne i museet gå fint. Det er bra hvis gruppen er samlet og guider kan fortelle mens man går den lange veien gjennom pavens leilighet og til slutt ender opp i pavens eget kapell (Det sixtinske kapell). Det er en stor hjelp dersom guiden kan vise illustrasjoner til noen av mesterverkene som man kommer til å se. Det skjerper appetitten.
[1] St. Peters. Guide to the Square and the Basilica, Vatikanstaten: Libreria Editrice Vaticana, 1998, 4.
[2] Årstallet skal være nokså presist ettersom gravsteinene har seglet fra Marcus Aurelius sin keiserperiode.
[3] St. Peters. Guide to the Square and the Basilica, Vatikanstaten: Libreria Editrice Vaticana, 1998, 5.
[4] St. Peters. Guide to the Square and the Basilica, Vatikanstaten: Libreria Editrice Vaticana, 1998, 18.