12. Roma: Vatikanmuseet, del 1

 

Av Sigbjørg Ladstein Berge og Per Bjørnar Grande

 

Før slutten på 1400-tallet var Pavens villa ganske beskjeden, men under renessansepavene ble villaen utvidet til en storslått samling bygninger utsmykket av de beste malerne og skulptørene i Italia. I dag er det 1400 rom i villaen. Deler av vatikanbygningene ble omgjort til museum på slutten av 1700-tallet. Bare deler av bygningene er åpen for publikum i dag.

Vatikanmuseet er kanskje verdens viktigste museum. Bygget er tegnet av Bramante og bestilt til pave Julius 2 i 1503. En del tilføyelser ble gjort på 1700-tallet. De viktigste delene for en førstegangs besøkende er: Statuene fra antikken (i Belvedere-forgården), Rafael-rommene (Stanzaene), det Sixtinske kapell og bildegalleriets 15 saler (i Pinakoteket). I Pinakoteket kan man blant annet kan få sett Rafael, Tizian og Leonardo da Vinci.

 Vatikanmuseet huser den største samlingen kunst fra antikken i verden. I Belvedere-forgården vil vi se en del spektakulære statuer. Ett av de mest kjente verkene er Laocoon-gruppen. En statue som framstiller presten Laocoon (en scene fra Homers Odysseen) som, da man plutselig fant en gigantisk trehest utenfor bymurene, mente å ha hørt lyder innenfra den Trojanske hesten. Men like etterpå kommer en havslange og snor seg rundt Laocoon og hans to sønner. Dette ble tolket som guddommelig straff fordi han var skeptisk til denne trehestens guddommelighet. Bildet er kjent for den realistiske måte den uttrykker genuin smerte og fortvilelse på. Statuen er laget av tre kunstnere fra Rodos i det 1 årh. e.Kr.

https://www.google.no/search?q=st+peter’s+square+vatican+city+rome&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&sqi=2&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIjMGKm9npxgIVBVgsCh2DxgO9#tbm=isch&q=laocoon+and+his+sons&imgrc=9AUt-eVDQp1_IM%3A

 Apollon-statuen, en romersk kopi av en gresk statue fra 300-tallet, er kjent for den perfekte og virile skjønnheten statuen utstråler. Apollon var guden for musikk og skjønnhet. Denne statuen er en slags mal for antikkens klassiske idealer.

https://www.google.no/search?q=st+peter’s+square+vatican+city+rome&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&sqi=2&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIjMGKm9npxgIVBVgsCh2DxgO9#tbm=isch&q=statue+of+apollo+vatican+city+rome&imgrc=x5OZm6qx0UEk-M%3A

 Belvederetorsoen (torso betyr at statuen har verken hode eller ben) fra enten århundret før eller århundret etter Kristus. Denne muskuløse statuen for ble en sterk inspirasjon for flere renessansekunstnere. Spesielt Michelangelo var begeistret for denne statuen som man enten tror er guden Herakles eller Ajax, eller kjempen Polyfemos.

https://www.google.no/search?q=st+peter’s+square+vatican+city+rome&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&sqi=2&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIjMGKm9npxgIVBVgsCh2DxgO9#tbm=isch&q=belvedere+torso+vatican+city+rome&imgrc=Q8KJYDSB8PMP0M%3A

 

 Rafaelrommene

Rafael (1483-1520) var født i Urbino. Faren var en relativt ubetydelig maler. Moren døde da Rafael var 8 år gammel, og faren da han var 11. Man vet lite om Rafaels tidlige malerier. Rafael var elev av den store mesteren Perugino. Elevene på den tida fikk ikke signere bildene sine. Og selv om de jobbet og gjorde nesten alt arbeide for læremesteren, ble bildene undertegnet med mesterens navn.

I 1508 kom Rafael til Roma etter å ha vært fire år i Firenze. Han kom til Roma på oppdrag fra pave Julius den 2. Julius var den største kulturpåvirkeren på den tida, kanskje den mest innflytelsesrike på kulturlivet av alle renessansepaver. Rafael har en del fantastiske portretter av ham og hans etterfølger Leo 10. Disse to pavene ble også modeller for andre store menn i historien.

https://www.google.no/search?q=raphael+julius+ii&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIu9Ohu97pxgIVjBIsCh1xcgGj#imgrc=s4kt40LzMGXt_M%3A

 Karakteristiske trekk ved Rafaels malerier

 Rafaels bilder er harmoniske og romlige. Linjene er mjuke og ansiktsuttrykkene er milde. Man ser dette spesielt i favorittemnet hans, Madonna med barn. (Man ser det også i portrettet av Julius II ovenfor.)

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_paintings_by_Raphael#/media/File:MadonnaDiFoligno.jpg

De tidlige bildene har noe poetisk og platonsk over seg. De bærer preg av en idealisme basert på skjønnhet og harmoni. Det er en sterk humanitet i bildene. Rafael er opptatt av skjønnheten og det karakteristiske ved menneskene. Rafael etterlignet Leonardo da Vinci sin bruk av mjuke skygger. Det er få overdrivelser á la Michelangelo, selv om Rafael ble tydelig påvirket av Michelangelo etter å ha sett maleriene hans i Det sixtinske kapell. Ifølge historikerne skal Michelangelo ha låst seg inn i det Sixtinske kapellet i fire år og ikke latt noen få se hva han drev på med. Det vil si Bramante lot en gang Rafael ta en kikk inn i det Sixtinske kapellet, og det skal ha forandret Rafaels måte å male på. Realismen hos Rafael er sentral og bildene uttrykker ofte ro og kyskhet.

 

Rafael-rommene 

Rafaelrommene ble påbegynt i 1508 og gjort ferdig i 1524. Da hadde Rafael allerede vært død i fire år. Rafael og Michelangelo begynte altså samtidig på jobben i Vatikanmuseet (1508). Skolen i Athen uttrykker renessansens ideal om å gå tilbake til antikken for å fornye de kunstneriske kildene.

 

Jeg vil anbefale at man tar god tid framfor denne fresken (murmaleri) som kalles «Skolen i Athen».

http://www.gotterdammerung.org/photo/travel/vatican-city/vatican-museums/060905-162208%20Raphael’s%20’The%20School%20of%20Athens’%20in%20the%20Stanze%20di%20Raffaello%20at%20the%20Apostolic%20Palace.html

Fokuser på hvordan dette med perspektivlovene er fullt utviklet. Ettersom Platon og Aristoteles er de viktigste av alle antikkens filosofer, bruk dette bildet til å forklare hvordan gestene deres uttrykker virkelighetssynene deres.

Platon, som forresten har fått ansiktet til den eldre Leonardo da Vinci, peker opp mot ideal-verdenen. Aristoteles som bærer med seg sin etikkbok, fremhever med sin armbevegelse at man først må undersøke tingene i denne verden. En diskuterende Sokrates kan også anvendes for å fortelle om hans pedagogiske grunnsyn. Det går ut på at man gjennom dialog hjelper andre fram til sannhet.

http://gotterdammerung.org/photo/travel/vatican-city/vatican-museums/060905-162602%20Socrates%20and%20Xenophon%20in%20Raphael’s%20’The%20School%20of%20Athens’%20in%20Stanza%20della%20Segnatura.html

 

Det kan være lurt å ha delt ut et ark til deltakerne der det står navnene på de ulike personene. Det at filosofen Heraklit (540-480 f.Kr.), han som mente at alt er i bevegelse og volden er opphavet til alt, har fått ansiktet til Michelangelo (nummer 6), viser også forsøket på å skape syntese mellom antikken og renessansen.

https://www.google.no/search?q=raphael+julius+ii&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIu9Ohu97pxgIVjBIsCh1xcgGj#tbm=isch&q=naming+the+people+in+rafaels+school+of+athens+raphael&imgrc=8XoZKFgVorgT_M%3A

 

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *