Av Sigbjørg Ladstein Berge og Per Bjørnar Grande
Den romerske antikken
Den romerske antikken er i stor grad en kopi eller en imitasjon av den greske kunsten og arkitekturen. Men romerne er mer praktiske og mindre idealistiske. Romerne alminneliggjør den greske antikken. En sterkere vektlegging på det realistiske i skulpturene er noe nytt i forhold til den greske antikken. Det vi kaller klassisk kunst har sine røtter i denne epoken (500f.Kr-500e.Kr). For eksempel klassisismen fra 1700-tallet er sterkt påvirket av den gresk/romerske antikken. Klassisk kunst legger stor vekt på skjønnhet og harmoni.
Trajansøylen
Idet man kommer til Piazza Venezia, er man omringet av flere viktige monumenter: Viktor Emanuel II-monumentet, Palazzo Venezia og Trajansøylen. Problemet med Trajansøylen er at det er svært vanskelig å se detaljene. Dersom man har sett utsnitt fra frisen på forhånd, blir denne søylen straks mer interessant. Ellers vil jeg anbefale å ta god tid på denne første vandringen. Gruppen blir lett overveldet når de først befinner seg blant så massivt mye kultur på en gang. La dem fotografere seg ferdig før du prøver å få dem samlet. Når du det gjør, forsøk å få et så godt utsiktspunkt som mulig. Det beste er å stå på en oppsats like ved søylen. Da ser dere i det minste noen detaljer på søylen med sikt mot de andre attraksjonene.
Trajansøylen er over 40 m høy og frisen slynger seg i en 200 m lang spiral oppover søylen. Det er over 2500 figurer på søylen. Relieffene er fortellinger om militære seire over Dacierne (folk fra Romania) i årene 101-106. I denne militære operasjonen hadde keiser Trajan en hær på omtrent 400 000 mann, hvor nasjonene innenfor Romerriket utgjorde en soldatdivisjon. Hver av de 30 soldatdivisjonene kriget da på deres bestemte måte ut fra det som var deres spesielle styrke.[1]
Keiser Trajan (98-117) var ellers kjent for å være en balansert og rimelig keiser. Han gikk ikke inn for noen kristendomsforfølgelse, men mente likevel at de kristne som nektet å tilbe keiseren, måtte bli straffet.[2] Ifølge legenden hadde Trajan bare to svakheter: vin og unge gutter.
Opprinnelig stod det en statue av Trajan oppå den 40 meter høye søylen. Da Trajan døde i 117, ble hans aske plassert på sokkelen av søylen. Grunnen til at søylen er blitt bevart, er at pave Gregor den store (590-604) ble så rørt over ett av relieffene. Dette relieffet viser Trajan selv som hjelper en kvinne som har mistet sønnen sin. Paven ble så betatt av en slik førkristen barmhjertighet at han ba til Gud om at keiserens sjel måtte befris fra helvete. Ifølge legenden viste Gud seg for Gregor og sa at Trajan var blitt reddet, men ba samtidig Gregor om ikke å be om befrielse fra helvete for flere hedninger.[3] I 1587 ble søylen ‘kristnet’ ved at man satte en bronsestatue av apostelen Peter på toppen.
Viktor Emanuel II-monumentet
Viktor Emanuel II-monumentet ble bygd for å feire 50-årsjubileet for Italias samling under kongen, Viktor Emanuel II. Arkitekten som har tegnet monumentet heter Sacconi. Monumentet skal symbolisere Italias enhet. Italia ble samlet til ett rike i 1861. Viktor Emanuel II ble innsatt som konge det samme året. I dette gigantmonumentet ser vi ham til hest. Først ble Torino hovedstad, men i 1870 ble Roma, naturlig nok, hovedstaden i det samlede Italia. Monumentet er mest kjent for sine gigantiske proporsjoner. Marmormassen er helt enorm. Kjennerne hevder at denne overdådige bløtkaken blander seg veldig dårlig med Palazzo Venezia, men samtidig får man jo her se en fullt utviklet bygning med røtter i antikkens stilidealer.
Viktor Emanuel II-monumentet egner seg best til avstandsbeundring. Men man bør påpeke at soldatene som står nede ved monumentet, der en levende flamme brenner dag og natt, vokter Den ukjente soldats grav. Graven skal minne oss om alle soldatene som døde uidentifiserte under 1. verdenskrig. Dersom det er en gruppe samfunnsvitere, kan det kanskje være verdt å klyve opp de svære trappetrinnene for å se inne i monumentet, hvor man finner et lite museum viet samlingen av Italia, blant annet finner ulike emblemer knyttet til samlingen.
Palazzo Venezia
Palazzo Venezia ble bygd i 1455 av Kardinal Peitro Barbo. Venezia var en av de mange bystatene før samlingen av Italia, og dette palasset fungerte i lang tid som Venezias ambassade i Roma. Palasset er et av de beste og fineste eksemplene på renessansearkitektur. Streng, harmonisk og ganske nøktern. Først var palasset pavens residens, så ble det setet for den venetianske ambassaden. På 1920-tallet ble det hovedsetet for Mussolini og fascistene. I dag er det et ganske ok museum, selv om det ikke er blant de aller viktigste i Roma.
I likhet med Viktor Emanuel II-monumentet passer det å se den vakre Palazzo Venezia-bygningen, spesielt for de som reiser første gang, på avstand. Men for all del, la gruppen dvele ved bygningen. Det finnes ikke så mange renessansebygninger. Her er sjansen til å se et av de aller viktigste av sitt slag med sine lavmælte særtrekk.
[1] Michael Grant. The Roman Emperors, London: Phoenix Press, 2002, 72.
[2] Michael Grant 2002: 73-74.
[3] De syv dødssyndene. Under Pave Gregor den store (590-604) ble det utviklet en kristen dydslære. De syv dødssyndene er de syv lastene som står i kontrast til dydene.
Dødssyndene
1.Hovmot (superbia)
- Griskhet, gjerrighet (avaritia)
- Vellystighet, overdådighet (luxeria)
- Misunnelse (invidia)
- Fråtseri (gula)
- Vrede, sinne (ira)
- Melankoli, verdenssmerte (accedia)
Dydene
- Ydmykhet (humilita)
- Nøysomhet (sufficientia)
- Kyskhet (castitas)
- Kjærlighet (caritas)
- Avholdenhet (abstinentia)
- Tålmodighet (patentia)
- Himmelsk glede (coeleste gaudium)