Av Sigbjørg Ladstein Berge og Per Bjørnar Grande
Pantheon
Pantheon ble bygd av keiser Hadrian i perioden 118-125 e.Kr og dedisert til alle antikkens guder (pan-alle, theon-guder). Kuppelhvelvingen (i betong) (43,5 meter i diameter) var den mest omfangsrike i hele verden fram til 1900-tallet. Pantheon består av en gresk søyleforhall (som er bygd på fundamentene til general Marcus Agrippa[1] sitt tempel, 27-25 f.kr), et mellombygg og et sylindrisk rom (etterlikning av et gresk rundtempel). Innskriften på Pantheon er: M(arcus) Agrippa, Lucius sønn, konsul for tredje gang gjorde (den).
Høyden opp til lyskilden er nøyaktig den samme som kuppelhvelvingens diameter, altså 43,5 meter. Veggene i kuppelen er seks meter tykke. Den eneste lyskilden er åpningen i taket. Den er på 9 meter i diameter. Pantheon ble konvertert til en kirke i 609. Legg også merke til det fantastiske marmorgulvet.
http://traumwerk.stanford.edu/philolog/2005/12/imperium_in_the_pantheon_in_ro.html
Rafael ligger begravd i Pantheon under en madonnastatue m/barn av Lorenzetto fra 1524. Noen av Italias moderne konger er også begravd her, blant andre Viktor Emmanuel II.
Å guide i Pantheon, kan bli en utfordring. Her er det alltid mange mennesker. Dessuten bør man ikke drive høylydt guiding innenfor. Husk dette er en kirke i dag. Derfor bør guidingen foregå utenfor, sånn cirka ved obelisken – slik at alle får et inntrykk av dimensjonene. Fortell samtidig om hva man bør legge merke til idet man kommer innenfor. Pantheon er vel et av de monumentene man ikke behøver å si så mye om, men heller anspore gruppen til å oppleve dimensjonene.
[1] Marcus Vipsanius Agrippa (63-12 f.Kr) var en romersk statsmann og general, kjent fra bl.a. Slaget ved Actium der han overvant Antonius. Agrippa var både en nær venn, svigersønn og minister av keiser Augustus.
Colosseum
Colosseum ble bygd av keiser Vespasian, men innviet av Titus i 80 e.Kr.[1] På Colosseum var det på den tida plass til 50 000 tilskuere. Men denne praktbygningen ble senere delvis ødelagt av jordskjelv. Bygningen var laget slik at de åtti buede inngangene gjorde det enkelt og raskt for tilskuerne å finne sine plasser, og man kunne kjapt komme seg ut etter forestillingen. Planen er en enorm ellipse på 188 gange 156 meter. Navnet var opprinnelig Amphiteatrum Flavium ettersom både Vespasian og Titus tilhørte den flaviske slekt. Navnet Colosseum fikk bygningen rundt år 700.
Den elliptiske bygningen hadde et tregulv. Under gulvet var det et komplekst sett av rom og ganger som dyrene kom opp fra. Når det gjelder fasaden har de tre etasjene ulike søyler. Dorisk i førsteetasjen, jonisk i andreetasjen og korintisk i tredje. Antakelig har man dekket over bygningen med tøytak.
The construction utilized a careful combination of types: concrete for the foundations, travertine for the piers and arcades, tufa infill between piers for the walls of the lower two levels, and brick-faced concrete used for the upper levels and for most of the vaults.
Senere ble Colosseum også brukt som steinbrudd, blant annet brukte Barberini-familen stein fra Colosseum til å bygge sitt palass. Derav stammer ordtaket: «Det som ikke barbarene gjorde, gjorde barberiniene».
Under gladiatorkampene deltok det også kvinnelige gladiatorer. De mange kristne som skulle ha blitt drept, mener man i dag helst var kristne gladiatorer som da de skjønte at de holdt på å miste livet, bekjente sin kristne tro. Colosseum vitner om brutaliteten i antikkens Roma.
I det 18 århundret ble Colosseum innviet av pave Benedict den 14 til Kristus. Dette byggverket ruver i Romas bybilde og forteller med all tydelighet at vi fremdeles kan bli imponert av den antikke, romerske ingeniørkunsten.
Vi vil anbefale at man kombinerer Colosseum med Konstantin-søylen og Forum Romanum. Det vil ta en halv dag. Denne ekskursjonen krever en del gåing og ståing slik at det er lurt å ta dette som en morgenøkt. Det kan være lurt å stå ved trappene et stykke fra Colosseum og så guide mens man ser ned på bygningen. Nede ved bygningen er det veldig mye som foregår. Jeg vil anbefale at man som guide forsøker å levendegjøre dette med kampene og slik fokusere på den brutaliteten som må ha ligget til grunn i den romerske kulturen, slik at dette ble ansett som akseptabel underholdning. Men husk, dette er for oss noe grusomt – ikke ulikt utryddelsene i konsentrasjonsleirene – slik at man ikke fremstiller dette som ren morsom forlystelse.
Konstantinbuen
Triumfbuene ble bygd for å minnes en stor historisk begivenhet. Disse begivenhetene var militære seiere. Derfor ordet triumfbue. Det har rundt omkring i Romerriket eksistert rundt femti triumfbuer, men bare en håndfull har overlevd tidens tann. Konstantinbuen ble bygget til minne om Konstantin den stores seier over Maxentius ved Den milviske bro utenfor Roma 28. oktober 312 e.Kr. Keiserne pleide å ri gjennom denne 21 meter høye buen idet de entret Roma. Den ble ferdigstilt i 315.
Selve buen er inspirert av Septimus Severusbuen fra 203 like ved. Utsmykningen (relieffene og medaljongene) er også tatt fra andre, eldre monumenter. Statuene er tatt fra Trajans forum i det 2 århundre. Noen av statuene forestiller dakiske fanger (fanger fra Romania). Ett av relieffene forestiller Marcus Aurelius der han deler ut brød til de fattige. Sannsynligvis er det samme kunstneren som dekorerte Trajan-søylen.
De åtte medaljongene er fra Hadrians tid. Slik sett er denne buen rene postmodernismen ved at man låner og etterlikner fra andre epoker. Relieffene forteller om Konstantins seire. Beretningen begynner fra vest på kortsiden. Relieffene markerer et brudd med den klassisk-realistiske stilen og markerer overgangen til middelalderens mer symbolske stil. Man er uenig i forklaringen på hvorfor deler av utsmykningen er tatt fra tidligere «skrytebuer». Det kan være at Konstantin og hans rådgivere var usikker på det kunstneriske nivået i samtiden og foretrakk en eldre stil. Skulpturkunsten på 300-tallet var visst inne i en lavkonjunkturperiode. Skulptørene var ikke lenger på høyden. Slik sett kunne dette være en av grunnene til denne nostalgien for fortiden som man finner på Konstantinbuen. Den mest kjente triumfbuen i verden er triumfbuen på Champs-Élysées i Paris. Den ble bygd av Napoleon og er i stor grad en forstørret kopi av antikkens triumfbuer.
Problemet med å fortelle om Konstantinbuen er at detaljene er vanskelig å få øye på. Guidebøker er også lite detaljerte på akkurat denne buen. Det er nesten umulig, dersom buen da ikke blir et skikkelig forskningsobjekt, å klare å dechiffrere de ulike historiske lagene. Det som imidlertid er lurt er å bruke denne buen til å fortelle noe om keiser Konstantin, den første kristne keiseren, og, ikke minst, om hvordan han bidro til at kristendommen ble den dominerende religionen i Romerriket fra 300-tallet av. Verdt å nevne er at han i 324 bestemmer at Romerrikets hovedsete ikke lenger skal være Roma, men Konstantinopel.
I dette slaget i 312 mot medkeiseren Maxentius, tok Konstantin i bruk det kristne korset som våpenmerke. Dette årstallet regnes derfor som kristendommens innføring i Romerriket. Relieffer i buen tyder imidlertid på at han dyrket sola som gud. Andre relieffer og statuer er hentet fra tidligere keiseres meritter, som Trajan, Hadrian og Markus Aurelius. Det var det romerske senatet som bestemte at buen skulle bygges. Konstantinbuen er plassert like ved Colosseum, og gangveien kalt Den hellige veien (Via Sacra) går forbi denne buen. Via Sacra også kalt Via Triumfalis (Triumfveien) går opp til Forum Romanum. På monumentet finner man en inskripsjon som sier at Konstantin overvant fiendene sine ved hjelp av guddommelig inspirasjon.
[1] Det var keiser Vespasian som i år 72 startet byggingen. Åtte år senere ble den innviet av keiser Titus, sønn av Vespasian.