9. Roma: Fra antikken til barokken

Av Sigbjørg Ladstein Berge og Per Bjørnar Grande

Romerriket var et verdensrike som omfattet områdene mellom Nord-Afrika, Spania, England og Palestina. Romernes seier over Kartagerne i 201 f.Kr. betydde at de, mer eller mindre, kontrollerte den vestlige verden. De erobret videre Makedonia i 168 f.Kr, Kartago på nytt med de nordafrikanske territoriene i 151, Korint i 146, Athen i 86, Palestina i 63 og Egypt i 30 f.Kr.[1]

 I Romerriket på Jesu tid levde det cirka 50-60 millioner mennesker. Romerne tillot til den tid å være, en uvanlig grad av selvstyre der de okkuperte folkene fikk beholde sine skikker og sin lokale religion. Romerne var arvtagere, bevarere og videreutviklere av hellenistisk kultur. Allerede fra 200-tallet før Kristus hadde romerne begynt å ta kontroll over hellenistiske områder. Ettersom de ulike folkegruppene ble forsøkt samlet i ett rike, betydde det at universalistisk tenkning lå i tida – noe som ligner mye på dagens globale situasjon.

 

Keisertidas Roma

Hovedstaden i Romerriket var Roma, hvor det bodde cirka 1 million innbyggere. Mellom 1/2 million og 3/4 millioner var frie borgere. Resten var slaver.[1] Roma var den desidert største byen i antikken. Andre større byer som Alexandria og Antiokia hadde et sted mellom 100 000-200 000 innbyggere.[2] Den gjennomsnittlige levealderen i Roma var mellom 20 og 30 år. 2/3 av den samlede befolkningen var død før de ble 31 og bare 2-3% er anført som over 70 år gamle.[3] Minstealderen for ekteskap var 12 år for kvinner og 14 for menn.[4] Likevel, den gjennomsnittlige aldersforskjellen på ektefellen var 10-15 år.[5] I snitt fødte en kvinne 5-6 barn og mistet halvparten før de ble fem år gamle.[6] Faren hadde stor makt: Barna fikk ikke eie noe, og han hadde til og med rett til å slå dem i hjel.[7]

Pengehusholdningen i Roma oppsto på 200-tallet f.Kr. Dette indikerer at Romerriket hadde utviklet en meget avansert kultur. Det betydde ikke at majoriteten hadde yrker knyttet til by: Cirka 90% av Romerrikets befolkning drev med jordbruk, og de rike jordeierne hadde stor innflytelse på styret i Roma. Selv om Romerriket besto av et enormt område, var byen Roma det absolutte sentrum og hadde en unik stilling i Romerriket som administrativt senter.[8]

Keiserdyrkelsen

Keiserdyrkelsen var en arv romerske keisere tok fra persisk og egyptisk religiøs tro. Den gikk ut på at man ofret til keiserstatuene. Keiseren hadde nemlig guddommelig status. Denne type dyrkelse hadde en stabiliserende funksjon ved at den skulle holde riket samlet. Keiserdyrkelsen begynte med keiser Augustus (27 f.Kr- 14 e. Kr.), som regjerte på Jesu tid. Under Augustus` var det relativt stabilt og fredelig i Romerriket. Denne fredelige perioden, kalt pax romana, varte i cirka 200 år framover.

https://www.google.no/search?q=kart+romerriket&biw=1024&bih=684&tbm=isch&imgil=4JSd2R8-Ez5wTM%253A%253B6_97vdXiYMokaM%253Bhttp%25253A%25252F%25252Fperleporten.webs.com%25252Fintervju-med-utgiver&source=iu&pf=m&fir=4JSd2R8-Ez5wTM%253A%252C6_97vdXiYMokaM%252C_&usg=__RMu7TGfvl3Ly3ZO7YVuvEP-uOOU%3D&ved=0CCoQyjdqFQoTCNTE0Yyy38YCFcSTcgod93EINA&ei=koCnVdSzAsSnygP346GgAw#imgrc=avu6bxHr-0U7OM%3A&usg=__RMu7TGfvl3Ly3ZO7YVuvEP-uOOU%3D

[1] A History of Western Architecture, London: Laurence King Publishing, 1996, 42.

 

Il Gesu (Jesuskirken)

Barokken, betegnelse på den frodige stilen på 1600-tallet, får man øye på overalt i Roma. Det er delvis på grunn av at Bernini sine skulpturer og statuer er overalt i bybildet, spesielt på Petersplassen og Piazza Navona. Borghese-galleriet huser de aller beste statuene av Bernini. Ellers finner man i Roma to Jesuittkirker som regnes for å være to av de fineste og mest representative barokk-kirkene i verden Det er kirkene Il Gesu og St. Ignatius.

Dersom noen er spesielt interessert i barokken, er det også en annen barokk-kirke verdt å se. Det er Santa Maria del Popolo, som er både en renessanse- og barokk-kirke og ligger ved Piazza del Popolo i Roma, tilhørende augustinerordenen. Kirken ble opprinnelig bygget i 1099, og rekonstruert av Baccio Pontelli og Andrea Bregno i årene 1472–1477. Kirken er kjent for sine mange kunstverk. I Cerasikapellet finner man flere av Caravaggio sine beste malerier, blant annet Paulus sin omvendelse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Caravaggio

Barokken er en reaksjon på reformasjonen og dens kunstfiendtlighet. Katolikkene ville, etter reformasjonen, vise at i deres tro hørte kunst og kultur sammen. Den katolskinspirerte barokken vil altså vise at kristendommen ikke er kunstfiendtlig. Tvert imot, her legger man vekt på sensualitet og svungne linjer. Noen synes barokken er overlesset og overdrevet og hekter seg vel mye opp i det store antallet småfeite engler. Sett i forhold til antikken og renessansen mener enkelte at det mangler mye på stramhet og symmetri/harmoni. Ordet barokk betyr skjev perle, og man kan si at uttrykket er viktigere enn harmoni og symmetri. Når det gjelder maleriet i barokken, er den kanskje ikke like innovativ som i renessansen, men den har sitt eget massive uttrykk som mange er svært begeistret for.

 Il Gesu eller Jesuskirken er en barokk-kirke som ble bygd i tidsrommet 1563-84. Det er den første Jesuittkirken i verden. Jesuittordenen ble grunnlagt av Ignatius Loyola i 1537. Det er en bevegelse som vektlegger lærdom og misjon. I utgangspunktet oppsto Jesuittordenen som en orden som skulle bekjempe reformasjonen. Uten deres overbevisende kraft og dyktighet kunne nok reformasjonen ha spredt seg raskere og lengre sørover i Europa. Pga. deres evner til å overbevise mennesker om Den katolske kirkens sannhet, var man svært kritisk til denne ordenen. Jesuittene fikk faktisk ikke inngang til det norske riket før i 1956!

 Legg merke til fasadens svungne former med voluttene. Fasaden er todelt. Nederste del består av doble pilastre (søyler uten bærekraft) med korintiske kapitéler. Det er også doble pilastre på den øverste del og to volutter (lakrisruller) ytterst på hver side. Hoveddøren er flankert av to korintiske søyler. Over døren er monogrammet IHS hogd ut i stein. (Det står for Jesus Homine Salvatore, som betyr Jesus menneskenes frelser.) Over monogrammet står det skrevet en dedikasjon til kardinal Farnese, som var delaktig i konstruksjonen av kirken. Øverst i det trekantede tympanon-feltet (gavelen) ser vi våpenskjoldet til Farnese-familien. Vi ser her hvordan rike familier viste sin makt og prestisje og udødeliggjorde navnet sitt ved å sponse kirker. Dessuten kunne slike sjenerøse byggverk hjelpe en mot den evige salighet. Parallellen til dette i dag kan man finne ved at rike mennesker som for eksempel Kjell Inge Røkke blir «udødeliggjort» gjennom å bygge fotballbaner. Jesuskirken er konstruert med et bredt skip og tre mindre kapell på hver side. Skulpturene i hovedskipet er laget av Antonio Raggi, en elev av Bernini og uttrykker forsøket på å kombinere skulptur og maleri på en så elegant måte som mulig.

https://www.google.no/search?q=il+gesu+facade+description&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=HEKNVeiGIoS3sQHpuLvwCg&ved=0CAYQ_AUoAQ#imgrc=fo8R6Si1OP9-LM%253A%3B_6tTX7637N7_nM%3Bhttps%253A%252F%252Fupload.wikimedia.org%252Fwikipedia%252Fcommons%252Fe%252Fe5%252FIl_Gesu_Facade.jpg%3Bhttps%253A%252F%252Fcommons.wikimedia.org%252Fwiki%252FFile%253AIl_Gesu_Facade.jpg%3B2048%3B1536

 Når man står utenfor Il Gesu, er man omringet av trafikk og generell støy. Det kan derfor være en utfordring å guide – spesielt ettersom det forlanges stillhet straks man er inne i kirken. Utenfor anbefaler vi at man står et godt stykke unna, slik at man kan se hele fasaden, for så å gi en innføring i barokkens arkitektur.

Når dere kommer inn, legg merke til den utrolig stilige bruken av gull, marmor og blå stein (lapus-lazuli). Spesielt Ignatius-kapellet er et eventyr av gull, marmor og edle steiner. Dette kapellet, hvor grunnleggeren av Jesuittordenen, Ignatius Loyolas relikvier er plassert i en urne, er konstruert av Andreas Pozzo. Det var over hundre mennesker som jobbet på kapellet i perioden 1695-99. To søyler med kompositt-kapiteler står på hver side av sølvstatuen av Loyola. Søylene er dekt med nydelig blå lapus lazuli og forgylt bronse. Statuen har en skjellaktig nisje som bakgrunn. Dette er kanskje barokk på sitt aller beste. Ignatius Loyola blir framstilt som om han dras oppover mot statuene av treenigheten.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ignatius_of_Loyola

Legg også merke til de dynamiske statuene til høyre for statuen av Ignatius, av Pietro le Gros hvor det framstilles en scene hvor kristendommen overvinner vranglærere/kjettere.

https://www.google.no/search?q=il+gesu+facade++interior&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=sUKNVai_I4SQsAH-lIHQAw&ved=0CAYQ_AUoAQ#tbm=isch&q=il+gesu+interior+le+gros&imgrc=FqrnTCr4q_Fx7M%253A%3Bg9lTsc0srDawcM%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.romeartlover.it%252FVasi135g.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.romeartlover.it%252FVasi135.htm%3B730%3B420

Ettersom jesuittene satset på å redde mennesker fra protestantenes vranglære, kan nok Le Gros sin statue være et bilde på katolisismens seier over protestantismen. Inne i kuppelhvelvingen finner man et maleri av Baciccia kalt «Den himmelske visjonen».

https://www.google.no/search?q=il+gesu+facade++interior&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=sUKNVai_I4SQsAH-lIHQAw&ved=0CAYQ_AUoAQ#tbm=isch&q=il+gesu+interior&imgrc=oGuxEt1YpK5pjM%253A%3BibXB2aPGBb_vFM%3Bhttp%253A%252F%252Fguias-viajar.com%252Fitalia%252Fwp-content%252Fuploads%252F2013%252F02%252Ffotos-roma-iglesia-gesu-004.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fguias-viajar.com%252Fitalia%252Froma%252Ffotos-iglesia-gesu%252F%3B900%3B624

Kapitolhøyden

 

Kapitolplassen eller Piazza del Campidoglia som den heter på italiensk, er konstruert av Michelangelo i perioden 1536-46. Michelangelo fikk dette oppdraget av Pave Paul III i forbindelse med at selve keiseren, Karl V, skulle besøke Roma i 1538. Plassen har et v-mønster som får den til å virke større enn den egentlig er. Plassen er også gjenstand for en fiffig ideologisk snuoperasjon. Michelangelo vender fokuset fra det hedenske Forum Romanum til at plassen vender utover mot den kristne Peterskirken. Den fine rytterstatuen i bronse av keiser Marcus Aurelius er nå fraktet inn i Palazzo dei Conservatori. Men kopien utenfor er også fin. Grunnen til at denne rytterstatuen fra antikken er bevart er at man trodde det viste den kristne keiseren, Konstantin den store. En norsk historiker ved navn H.P. Lorange har hevdet at hest og rytter må være fra forskjellige epoker ettersom hesten er så mye mer rått og realistisk framstilt enn den mer idealistisk framstilte Marcus Aurelius. Denne teorien har fått sterk tilslutning.

 

Ellers finner man inne i forgården på Palazzo dei Conservatori koloss-statuen av Konstantin den store som antakelig befant seg i apsis på Konstantin/Maxentius-basilikaen. Dersom man står på plassen og ser rett mot Forum Romanum, ser man Palazzo Senatorio, som i dag fungerer som Romas rådhus. Motsatt Palazzo dei Conservatori finner vi Palazzo Nuovo. Det er i dag også et museum. Dette palasset kalles nuovo (ny) fordi det ikke ble ferdigstilt før i 1654. Det sier noe om alderen på Romas bygninger. Hvor mange bygninger har man fra den tida i Norge, liksom?

 

Piazza Navona

Piazza Navona dekker området som i utgangspunktet var det første stadionet i Roma. Piazza Navona ble bygd under keiser Domitian mellom 81-96. Stadionet ble bygd for idrettsarrangementer. Det var opprinnelig plass til 30 000 tilskuere. Steinen fra tribunene ble senere brukt til å sette opp bygningene rundt stadionet. På 1600-tallet ble plassen omgjort til ære for Pave Innocens 10 sin familie (Pamphili-familien).

 Piazza Navona var altså opprinnelig en veddeløpsbane, men i dag er den sentrum for den barokke delen av Roma. Barokken er både et utrykk for en tidsalder og en kunstretning. Det som kjennetegner barokken er at den er svært ornamental og frodig. En barokk-kirke kan virke overlesset. Stilen er ofte full av overdrivelse og fantasi, og gir et mektig inntrykk. Et av Berninis mesterverk er å finne på Piazza Navona, nemlig Fontenen over de fire elvene. De fire elvene symboliserer Afrika (Nilen), Asia (Ganges), Amerika (Rio de la Plata) og Europa (Donau). De to andre fontenene, Neptunfontenen og Fontana del Moro (maurerfontenen) er opprinnelig fra århundret før (1500-t), men ble endret flere ganger siden. Maurerstatuen på sørsiden av plassen ble opprinnelig laget av Gaicomo della Porto i 1575, men hovedpersonen, maureren som rir på en delfin, er et av Berninis sene arbeider.

Rett bortenfor fontenen finner man kirken, Sant agnes in Agone. Den er antakelig bygd på stedet der det før sto et bordell. Kirken er bygd i 1652 og ble bestilt av pave Innocent 10 (pave 1644-55). Kirken er tegnet av Borromini. Det hevdes at Borromini og Bernini hatet hverandre. Derfor har man tolket det slik at den ene Bernini-statuen, figuren som representerer elven Rio de la Plata, verner seg med den ene armen, redd for at kirken skal falle sammen.

https://www.google.no/search?q=viktor+emanuel+ii+-+monumentet&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIxojnx4LdxgIVy4UsCh3_ZwDK#tbm=isch&q=piazza+navona+rome&imgrc=b5KK_nmpUJDNVM%3A

Saken er imidlertid den at Berninis skulptur ble bygd før kirken. Som de fleste kirker i Roma er også denne bygd over en dramatisk hendelse i en helgens liv. Historien sier at den unge St. Agnes i 304 ble kledd naken og vist fram for å fornekte sin kristne tro. Men da skjedde det et mirakel: håret begynte å vokse slik at det dekket den nakne kroppen hennes. Hun led martyrdøden og er begravd i en av katakombene langs Via Nomentana.

 Palasso Pamphili, som i dag huser den brasilianske ambassaden, ble bygd av Innocent 10, Innocent ble pave i 1644. Før het han Giovanni Battista Pamphilj. Denne paven skal ha samlet ufattelige rikdommer til familien sin.

Hvis Pantheon er en utfordring, er nok Piazza Navona en enda større utfordring når det gjelder god guiding. Her fins det bokstavelig horder av turistgrupper. Jeg anbefaler at man går direkte til Fontenen over de fire elvene. La gruppen se seg om og spør så om de kan gjette hvilke verdensdeler de ulike figurene representerer. Gjør for eksempel gruppen oppmerksom på gullstykkene ved Rio del Plata som symboliserer gullet i den nye verdensdelen. Ellers er dette en plass hvor man skal la gruppen løses opp og bare spasere omkring og oppleve folkelivet. Spesielt om kveldene har denne piazzaen en magisk atmosfære.

 

Borghese-galleriet

Borghese-galleriet (ferdig 1616) er i utgangspunktet en villa som ble ferdigstilt for kardinal Scipione Borghese i 1605. Palasset skulle bli brukt til adspredelser og fornøyelser, altså et lysthus i luksusklassen. Borghese-villaen gir et godt bilde på hvordan det virkelige «upper class» levde i senrenessansen. Samtidig er det et bilde på hvordan kristendommen og maktapparatet har inngått en allianse, eller en syntese. De ledende innenfor kirken tilhørte den absolutte eliten innenfor det romerske samfunnet. Dette viser den enorme forskjellen på kirken de første århundrene når kirken var forfulgt og senere når den hadde makten.

 

Villa Borghese er en blanding av stilarter, men gir i det hele et klassisk inntrykk. Villaen er delvis en etterligning av de gamle romerske villaene. Men her ser vi den intakt i all sin prakt, ikke bare en ruin. Selv om villaen er en etterligning av den antikke stilen, er den utrolig stilig, spesielt innvendig. Legg merke til marmorgulvet og veggdekorasjonene.

1 etasjen huser skulptursamlingene

2 etasjen huser malerisamlingen

 Dette besøket kan med fordel kombineres med en en spasertur opp Via Veneto, en gate som fremdeles gir en følelse av dolce vita. På toppen av Via veneto krysser man over i den fine Borgheseparken. Plutselig er alt rolig og landlig. Det kan være greit å ha reservert billettene på forhånd. Man slipper inn i grupper annenhver time, 09.00, 11.00. 13.00 etc og noen ganger er det for mange slik at man må vente til neste pulje. Det passer bra å finne noen benker hvor gruppen kan sette seg og så guide før man er innenfor. Få gruppen til å legge merke til marmorskulpturenes mjukhet. Det er nesten ufattelig at marmor kan virke så mjukt.

Det er også i første, ved siden av skulpturene, noen fine malerier av Caravaggio. Legg vekt på å se dette palasset i lys av kristendommens vekst – fra en fattig sekt til ufattelig rikdom. Forsøk også å få gruppen til å legge merke til den fantastisk påkostede interiøret, marmorgulvene og marmorveggene.

Borghese-galleriet huser noen av Berninis absolutte mesterverker. En av skulpturene (Dafne og Apollon) handler om Dafne og guden Apollon. Idet Apollon forsøker å forføre/voldta Dafne, vokser det greiner ut fra hennes fingre. Pave urban VII tolket meningen med statuen slik:

Those who love to pursue fleeting forms of pleasure, in the end find only leaves and bitter berries in their hands.

https://www.google.no/search?q=persefone+borghese&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIi5K797fpxgIVSRUsCh3KCgFr#tbm=isch&q=bernini+apollo+dafne+borghese&imgrc=FmXgs70Woq_obM%3A

 Man finner også en meget uttrykksfull statue av David, i ferd med å slynge steinen mot Goliat. Her ser vi en virkelig voldelig og aggressiv David.

 I førsteetasjen finner man også den uttrykksfulle og genialt utførte statuen av Pluto og Persefone. Pluto er gud i dødsriket og han tvinger sin kvinne, Persefone til å bli med. Her uttrykkes det desperate på en svært livaktig måte. Vi ser i dette tilfelle en fantastisk bruk av marmor, hvor Plutos fingre graver seg ned i det mjuke låret og midjen til Persefone. Persefone sin desperasjon over å bli dratt ned i døden er også svært uttrykksfull.

https://www.google.no/search?q=persefone+borghese&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIi5K797fpxgIVSRUsCh3KCgFr#imgrc=O_y2Uplb8HflgM%3A

Galleriet huser Canovas fabelaktige skulptur av Napoleons søster, Pauline Borghese, som giftet seg med adelsmannen Camillo Borghese, som for øvrig ble rasende da han så skulpturen av sin halvt avkledte hustru. De ble senere skilt. Legg merke til putene og madrassen i marmor. Aldri før har vel marmor gitt en så overbevisende illusjon av mjukhet.

https://www.google.no/search?q=persefone+borghese&biw=1024&bih=684&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0CAYQ_AUoAWoVChMIi5K797fpxgIVSRUsCh3KCgFr#tbm=isch&q=bernini+Pauline+Borghese&imgrc=JXphcjwAh4r-gM%3A

For å forberede gruppen på herlighetene i andreetasjen, kan det være nødvendig med en kort introduksjon til de italienske rennesansemalerne. Det må også foregå utendørs – før man slipper inn i palasset.

 Malerisamlingen

Selv om Caravaggios malerier befinner seg nede i førsteetasjen, ligger malerisamlingen ellers i 2.etasjen. Kardinal Scipione Borghese var en ivrig samler av malerier, spesielt Caravaggio og Rubens. Men her fins også malerier av Rafael Bellini, Giorgione, Veronese, Lorenzo Lotto og, ikke minst, Tizian. Tizians bilde Hellig og Profan kjærlighet er et av de viktigste i hele Borghese-galleriet. I 1899 prøvde den styrtrike Rotschild-familien å kjøpe bildet for 4 millioner lire. 4 millioner lire var mer verdt enn hele villaen og alle de andre bildene til sammen ettersom

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *