Medieanalyse for 3. kvartal 2019

HVL var omtalt i 750 saker i media i 3. kvartal 2019. Det er over 100 gangar meir en same kvartal i fjor, men 150 saker færre enn førre kvartal. Men for å forstå korleis HVL synleggjer seg i media må vi sjå nærare på kva medium vi er synlege i, og korleis sakene fordeler seg mellom positive, negative og nøytrale oppslag.

Litt over 48 prosent kjem i kategorien positive oppslag. Dette er ei ganske stor auke frå 2. kvartal då prosentandelen låg på 37 prosent. Positive oppslag vil seie saker som profilerer den faglege verksemda og profilen vår. Det kan også vere saker der våre tilsette uttaler seg som fagekspertar. Vi kan gi døme på mange positive saker i denne perioden. Ei sak som fekk stor spreiing i ulike kanalar og medium over heile landet, var til dømes professor og økolog Stein Joar Hegland si forsking på blåbær og den sviktande blåbærhausten. Det same gjaldt eit oppslag om bruk av VR-teknologi som vart vist fram på ei tverrfagleg forskingsutstilling ved campus Bergen i september. Mange tilsette har dessutan bidratt med kronikkar i denne perioden, og fleire har uttala seg som fagekspertar. Professor og samlivsekspert Frode Thuen må nemnast som ein gjengangar på det sistnemnde området.

HVL hadde ganske få negative oppslag i perioden. Dei negative oppslaga utgjer berre 3 prosent, mot 6 prosent i førre kvartal.  Det har altså blitt fleire positive og færre negative saker. Brorparten av dei negative oppslaga handlar om sviktande søkjartal til fleire av utdanningane ved HVL.

Resten av saken kjem i kategorien nøytral. Nøytrale oppslag er saker som verken profilerer høgskulen sitt fagmiljø/profil spesielt, eller gir et etterlatt negativt inntrykk av organisasjonen. Det kan til dømes vere saker der HVL er nemnt i ulike samanhengar.

Statistikken viser at vi har fått fleire oppslag i lokale medium enn førre kvartal. Då var 34 prosent av oppslaga i lokale medium, mot 41 prosent i dette kvartalet.

24 prosent av oppslaga er i riksmedium og 9 prosent er regionale medium, omtrent på same nivå som førre kvartal. Resten (26 prosent) kjem i kategorien «anna dekning». Det vil seie saker i fagpresse/ magasin osv. kor inndelinga riks-, region- og lokal ikkje blir like naturleg å bruke.

Søylediagrammet under viser ser ein korleis omtalen fordeler seg på fylker basert på kor kjeldene er plassert geografisk.

Ser vi på frekvens i enkeltmedium er HVL omtala flest gangar i Khrono (48), slik tilfellet også var i førre kvartal. Deretter følgjer Sogn avis (38), avisa Sunnhordaland (33) og Haugesunds Avis (31). Samtidig er rekkevidde (altså kor mange lesarar, sjåarar eller lyttarar kanalen har) viktig for å vurdere kor godt HVL faktisk synleggjer seg i mediebildet.

Medieanalyse for 2. kvartal 2019

HVL var omtalt i vel 900 saker i media i 2. kvartal 2019. Dette er omtrent på same nivå som i same periode i fjor. Omtalen artar seg på ulike måtar. I nokre saker er HVL nemnt i ein breiare samanheng.  I andre saker uttaler tilsette ved HVL seg innan ulike fagområde, eller studentar og fagmiljø ved HVL blir omtala. Nokre få saker set høgskulen i eit negativt lys.

Nøytrale oppslag er saker som verken profilerer høgskulen sitt fagmiljø/profil spesielt, eller gir et etterlatt negativt inntrykk av organisasjonen. Det kan til dømes vere saker der HVL er nemnt i ulike samanhengar. 58 prosent av oppslaga kjem i denne kategorien. Det er vanleg at fleirtalet av sakene er nøytrale.

37 prosent av sakene er positive for HVL. Det vil seie at dei profilerer den faglege verksemda og profilen vår. Vi nemner til dømes oppslag i BT om professor Eldbjørg Fossgard som basert på forsking åtvarar mot praksisen med film og TV i matpausen på skulen.  I denne kategorien kjem også ulike kronikkar og saker på forskning.no.

6 prosent kjem i kategorien negative oppslag,  og har gått litt opp frå 4 prosent i førre kvartal. Vi nemner til dømes oppslag i Khrono om manglar i kvalitetsarbeidet ved HVL, oppslag i avisa Sunnhordland om at HVL-tilsette på Stord er uroa for framtida, og oppslag i Khrono og BT om musikkprofessor Njål Vindenes som sluttar ved HVL i protest.

34 prosent av sakene er i lokale medium. 24 prosent i er i riksmedium og 10 prosent er i regionale medium. Resten kjem i kategorien «anna dekning». Det vil seie saker i fagpresse/ magasin osv. kor inndelinga riks-, region- og lokal ikkje blir like naturleg å bruke.

I søylediagrammet under ser ein korleis omtalen fordeler seg på fylker basert på kor kjeldene er plassert.

52 prosent av oppslaga er i aviser. Deretter følgjer ulike nettmagasin (vel 15 prosent) og fagtidsskrift (vel 13 prosent).

Ser vi på frekvens, er Khrono mediet som har omtalt HVL flest gangar og i denne perioden, slik var det også i 1. kvartal. Deretter følgjer BT og Fagpressenytt (portal som publiserer nyheiter, reportasjar og artiklar frå mange fag- og nisjemedium). Samtidig er rekkevidde viktig for å vurdere kor godt HVL faktisk klarar å synleggjere seg i mediebildet. Her ligg verken Khrono eller Fagpressenytt øvst på lista, men saker frå større medium som Aftenposten, NRK og liknande.

Medieanalyse for HVL, 1. kvartal 2019

I første kvartal 2019 var HVL omtalt i 784 saker i media, mot 711 for same periode i fjor.  Sakene omhandlar høgskulen på ulike i måtar. I enkelte saker uttaler tilsette ved HVL seg som ekspertar innan eit fagområde,  i andre saker er HVL nemnd som ein aktør i ein breiare samanheng, og i nokre få saker blir høgskulen sett i eit negativt lys.

27 prosent av sakene er positive for HVL. Det vil seie at er saker som profilerer HVL si faglege verksemd og profil. Det kan til dømes handle om fagtilsette som uttaler seg som om sitt fagfelt, kronikkar, eller andre saker som omtaler utdanningane eller forskingsaktiviteten ved HVL.  Fleire tilsette har hatt kronikkar på trykk i perioden. Vi nemner til dømes Astrid Synnøve Litland og Ragnhild Sollesnes om vaskinemotstand (BT), og Alicja Renata Sadinowic om barnevern og barnehagen (Stavanger Aftenblad). Fleire studentar ved barhagelærarutdanninga har også hatt kronikkar/debattinnlegg om med barnhagen som tema i perioden, mellom anna i BT. Andre oppslag som kan nemnast er til dømes sak i BT om bortkasta helseforsking (EU-støtta prosjekt leia av Hans Lund), og intervju med Monika Alvestad Reime i Dagbladet om barnevern.

Nøytrale oppslag er saker som verken profilerer høgskolen sitt fagmiljø/profil spesielt, eller gir et etterlatt negativt inntrykk av organisasjonen. Det kan til dømes vere saker der HVL er nemnt i ulike samanhengar. 69 prosent av sakene kjem i denne kategorien.

Berre 4 prosent av oppslaga er negative for HVL.  Blant desse er mellom anna oppslag i Khrono om misnøye med den nye K2-bygget ved campus Bergen (27.2.19), oppslag om mangel på administrative ressursar (Khrono, 19.01.19), lærarstudentar som meiner praksisstudia ikkje rustar dei godt nok til lærarrolla (BA, 25.02.19), og oppslag i Studvest om manglande system for varsling om seksuell trakassering (27.02.19)

Ser vi på frekvens, er Khrono mediet som har omtalt HVL flest gangar i denne perioden. Deretter følgjer Fagpressenytt (portal som publiserer nyheiter, reportasjar og artiklar frå mange fag- og nisjemedium) og Sogn Avis. Samtidig er rekkevidde viktig for å vurdere kor godt HVL klarar å synleggjere seg. Her ligg verken Khrono, Fagpressenytt eller Sogn Avis øvst på lista, men saker frå større medium som A-magasinet, NRK, Dagbladet og BT.

Det meste av omtalen kjem i aviser (vel 50 prosent), deretter følgjer nettmagasin og fagtidsskrift.

Som vanleg er dei fleste sakene på nett (vel 67 prosent), deretter følgjer print (vel 29 prosent) og til slutt radio, tv osv. som står for 2,8 prosent.

Medieanalyse for 4. kvartal 2018

HVL hadde totalt 708 treff i media i 4. kvartal 2018, mot rundt 800 i same periode i fjor. 32 prosent av sakene har vore i lokale medium, 24 prosent i riksmedium og 10 prosent i regionale medium. Resten kjem i kategorien «anna dekning», det vil seie type fagpresse/ magasin osv. kor nemningane riks-, region- og lokal ikkje blir like naturleg å bruke.

Vel 32 prosent av sakene profilerer HVL på ein positiv måte (mot 28 prosent i 3. kvartal), medan berre 2,5 prosent av sakene er negative (mot 3,6 prosent i 3. kvartal).

Av positive oppslag i denne perioden kan vi mellom anna nemne ny maritim bachelorutdanning skreddarsydd for søkarar med toårig maritim fagskule, bioingeniørutdanninga som fekk utdanningskvalitetsprisen og nytt nasjonalt senter for klimatilpassing i Sogndal. Saker som også kjem i kategorien positive er saker der tilsette ved HVL uttalar seg som fagekspertar, eller profilerer faget sitt gjennom kronikkar og debattinnlegg.

Dei negative oppslaga er heldigvis ikkje så mange, men må likevel nemnast. HVL er ein av institusjonane som har fått kritikk for manglande kontroll med overtid (oppslag i Khrono), lærarstudentar meiner utdanninga ikkje set dei i stand til å handtere mobbing (oppslag i Studvest), og lova om sensurfrist blir broten medan HVL manglar oversikt over omfanget (Khrono).

Resten av sakene er nøytrale for HVL sin del. Det vil seie sakene verken profilerer høgskolen sitt fagmiljø/profil spesielt, eller gir et etterlatt negativt inntrykk av organisasjonen. Dette kan til dømes vere saker der HVL er nemnt i ulike samanhengar.

Oversikta under viser korleis omtalen fordeler seg på fylka, basert på kor mediet høyrer heime geografisk. Nær 48 prosent kjem i kategorien «riks», det vil seie nasjonale medium eller medium som ikkje blir naturleg å plassere i eitt fylke. Medium i Hordaland står for vel 19 prosent, Sogn og Fjordane for nær 14 prosent og Rogaland for vel 4 prosent. Resten fordeler seg på andre fylker.

Ser vi på frekvens i enkeltmedium er det Fagpressenytt (portal som publiserer nyheiter, reportasjar og artiklar frå mange fag- og nisjemedium) som har nemnt HVL flest gangar (45 saker). Deretter følgjer Khrono (42), Firda og Bergens Tidende (36).

Det meste av omtalen kjem i aviser (vel 48 prosent), deretter følgjer nettmagasin og fagtidsskrift.

Som vanleg er dei fleste sakene på nett (vel 64 prosent), deretter følgjer print (nær 31 prosent) og til slutt radio, tv osv. som står for 4,5 prosent.

Medieanalyse for 3. kvartal

HVL hadde totalt 636 treff i media i 3. kvartal. Nær 28 prosent har eit positivt forteikn, medan 3,6 prosent kjem i kategorien negative oppslag.

Fleire tilsette ved HVL markerte seg positivt under Forskingsdagane. I Sogn og Fjordane blei den faglege verksemda mellom anna profilert gjennom ein serie kronikkar frå HVL-tilsette i lokalmedia. Høgskulen på Vestlandet har fått skryt av namnevalet av Språkrådet, NRK har hatt ei sak om god rekruttering av menn til vernepleiarutdanninga, barnehagelærarutdanninga ved HVL (Bergen) feira 70 år (BT) og mange tilsette har i perioden bidratt med kronikkar i ulike aviser som til dømes BT, Dagbladet, Khrono og forskning.no.

Dei negative oppslaga er få, men må likevel nemnast: Saka om ein student som kjenner seg diskriminert av HVL på grunn av seksuell legning har rulla vidare.  I kjølevatnet av opptakstala i juli, kom det oppslag i fleire aviser om sviktande rekruttering til lærarutdanninga på Stord og i Sogndal og ingeniørutdanninga i Haugesund. Ei gruppe studentar ved lærarutdanninga ved HVL hadde i september eit innlegg i BT der dei meiner at dei ikkje lærer nok om handtering av mobbing i utdanninga.

Vel 68 prosent av sakene har eit nøytralt forteikn for HVL. Det er i tråd med tidlegare tendensar. Nøytrale oppslag er saker som verken profilerer høgskolen sitt fagmiljø/profil spesielt, eller gir et etterlatt negativt inntrykk av organisasjonen.

Kor kjem så sakene om HVL?  Statistikken viser at vel 33 prosent av sakene er i lokale medium (som til dømes Firda, Sogn avis, Haugesunds avis, Bergensavisen etc.) Nær 23 prosent kjem i nasjonale medium, som til dømes  NRK, Dagens Næringsliv, VG, Aftenposten eller Khrono.  Nær 14 prosent kjem i regionale medium, mesteparten her er Bergens Tidende.  Nær 30 prosent kjem i kategorien «annen dekning».  Dette er er type fagpresse/ magasin osv. kor betegnelsen riks-, region- og lokal ikkje blir like naturleg.

Ser vi på frekvens i enkeltmedium er HVL nemnt flest gangar i Bergens Tidende, deretter følgjer Khrono, Firda, Haugesunds Avis og Sogn Avis.

Når det gjeld type medium står aviser for brorparten av omtalen (54 prosent). Deretter følgjer ulike typar nettmagasin og magasin.

Oversikta under viser korleis omtalen fordeler seg på fylkene, basert på kor mediet høyrer heime geografisk. Nær 45 prosent kjem i kategorien «Riks», det vil seie nasjonale medium eller medium som ikkje blir naturleg å plassere i eitt fylke. Medium i Hordaland står for vel 21 prosent, Sogn og Fjordane for vel 15 prosent og Rogaland for vel 8 prosent. Resten fordeler seg på andre fylker.

Medieanalyse for 2. kvartal

HVL hadde totalt 943 treff i media i 2. kvartal 2018. Sakene omhandlar høgskulen på ulike i måtar. I enkelte saker uttaler tilsette ved HVL seg som ekspertar innan eit fagområde,  i andre saker er HVL nemnd i ein større samanheng, og i nokre saker blir høgskulen sett i eit negativt lys. Vi skal komme nærare inn på alt dette.

Dei aller fleste av sakene om HVL er nøytrale. Så mykje som 77 prosent kjem i denne kategorien. I desse sakene kan HVL vere nemnt i ein større samanheng, eller sakene kan verken seiast å vere omdømmebyggande eller gi eit negativt inntrykk av organisasjonen.

22 prosent kjem i kategorien positive. Ei sak som gav stor spreiing i juni  var saka om ny forsking ved HVL som skal gi svar på korleis mensen påvirkar idrettsprestasjonen. Saka sto mellom anna i Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Sunnmørsposten, for å nemne nokre. Her fekk HVL profilert noko av si faglege verksemd på ein bra måte. Andre oppslag som kjem i kategorien positive er saker der HVL-tilsette uttaler seg som ekspertar innan eit fagområde. Vi kan mellom anna nemne Oddbjørn Bukve (regionreformar), Carlo Aall (turisme og berekraftig utvikling) og Frode Thuen (samliv).  Linda Moen Rebni hadde eit debattinnlegg i BT om skuleelevar sin arbeidskvardag.  Tilsette som engasjerer seg i samfunnsdebatten og bidrar med kronikkar og debattinnlegg bidrar til å bygge høgskulen sitt omdømme som kompetanseorganisasjon.

2 prosent av oppslaga er negative for HVL. Ei av sakene er eit oppslag i Firda om studentar som føler seg lurte av høgskulen i samband med opptak til bachelor i idrettsfag. Andre negative oppslag er knytt til intern uro og kritikk knytt til opne kontorløysingar i det nye høgskulebygget i Bergen. Studvest hadde i mai eit oppslag om den alternative oppgåva som vart gitt til studentar som ikkje kunne delta på studietur ved barnehagelærarutdanninga i Bergen. Her uttrykte også barnehagar stor skepsis til HVL sitt alternativ.

34 prosent av sakene er i lokale medium. 22 prosent er i riksmedium og 13 prosent i regionale medium. 30 prosent kjem i kategorien «anna dekning». Det vil seie saker i fagpresse/ magasin osv. kor inndelinga riks-, region- og lokal ikkje blir like naturleg.

 

 

Over 50 prosent av sakene er i aviser. Deretter følger nettmagasin og kringkasting. Dersom vi går djupare og ser på kjelder og frekvens er det Bergens Tidende som har flest saker der HVL er nemnt, etterfølgd av Fagpressenytt, Khrono, Bergensavisen og Sogn avis.  I kakediagrammet under kjem kjelder som har under 30 treff i kategorien «andre». Det betyr likevel ikkje at desse sakene gir mindre «output» for HVL (dersom positive)  Til dømes vil ei sak NRK riks ha større rekkevidde enn ei sak i Fagpressenytt. Verdien er også avhengig av konteksten, altså om HVL berre er nemnt i ein større samanheng,  eller om HVL får fokus i saka i positiv forstand.

 

 

Medieanalyse for april

Høgskulen på Vestlandet hadde totalt 183 treff i media i april. I tråd med tidlegare tendensar det flest nøytrale oppslag (63,7 prosent).  Saker som hamnar i kategorien «nøytral» vil seie oppslag der høgskulen er omtalt, men som verken etterlet eit negativt inntrykk eller profilerer høgskulen spesielt.

37,7 prosent av sakene er positive for høgskulen. Det vil seie at dei profilerer den faglege verksemda og profilen til HVL.  Søkjartala for neste studieår ga fleire positive oppslag for HVL.  Når det gjeld forskingstoff kan vi mellom anna nemne intervju med diabetesforskar Anne Haugstvedt på forskning.no (produsert av Seksjon for kommunikasjon), og intervju i Dagens Medisin med Lars Bo Andersen om effekten av å gå eller sykle til jobben. Vi kan i tillegg nemne ein kronikk i BT av Elin Eriksen Ødegaard om den nye rammeplanen for barnehagar, sjukepleiarstudentar som rekrutterer nye blodgjevarar og så vidare

3,5 prosent av sakene er negative for HVL. To av oppslaga handlar om sviktande søkjartal til undervassteknologistudiet i Florø (Firdaposten og Firda). Eit anna oppslag handlar om at Nokut rettar kritikk mot  bachelorutdanningane i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie ved HVL (Studvest). Det siste handlar om manglande oppfylling av mållova i universitets- og høgskulesektoren, der også dei tre tidlegare høgskulane som har blitt HVL er nemnde (På høyden og Khrono).

Søylegrammet under fortel noko om storleiken på kjeldene der HVL er omtalt. Dette viser at vi har hatt mest omtale i lokale medium i april.  Vel 42 prosent av omtalen har vore i her.  34,4 prosent av omtalen kjem i kategorien «annen dekning» , det vil seie fagpresse/magasin/nettstader og liknande som ikkje fell naturleg under kategoriane lokal/regional/riks. 12 prosent er i regionale medium og 11,5 i riksmedium.

Dei fleste sakene er på web (67,8 prosent). Print utgjer 29, 5 prosent, og resten er radio.  Når det gjeld enkeltmedium har Bergens Tidende flest saker der HVL er omtalt, deretter følgjer Haugesunds Avis, Khrono og På høyden.

Medieanalyse for mars

HVL hadde vel 270 treff i media i mars, mot 217 i februar. Dei aller fleste sakene er nøytrale for høgskulen (62 prosent). Saker som hamnar i kategorien «nøytral», vil seie oppslag der høgskulen er omtalt, men som verken etterlet eit negativt inntrykk eller profilerer høgskulen spesielt.

Vel 36 prosent  av sakene har eit positivt forteikn for HVL.  Dette er ei sterk auke samlikna med februar då positive saker utgjorde 12 prosent. Fleire av sakene handlar om prisar eller nominering til prisar, til dømes lokal målpris til HVL, undervisingpris, pris til studentar for beste bacheloroppgåve og så vidare.  Vi kan også nemne kronikkar av Åse Høyvoll Kallestad, Annette K. Vinje, Frode Thuen si spalte i Aftenposten, og intervju med Anne Britt Vika Nilsen i ABC Nyheter – saker som bidrar til å profilere fagmiljøet ved HVL.

Høgskulen har hatt lite negativ omtale i mars (vel 1 prosent, mot 3,4 prosent i februar). Eitt av dei kom i Studvest og handlar om at HVL ikkje har gitt tilgang til offentlege dokument på sine nettsider etter fusjonen. Dei to andre handlar om omkamp på fakultetsinndeling og ulovlege eigenandelar for obligatoriske aktivitetar.

Diagrammet under viser korleis omtalen fordeler seg utifrå kor dei ulike media høyrer heime geografisk. Som tidlegare ligg riksmedia øvst, deretter følgjer vestlandsfylka.

Diagrammet under viser korleis omtalen fordeler seg uavhengig av kor kjeldene høyrer heime reint geografisk.  Dette seier noko om storleiken på kjeldene. Kategorien «annen dekning» utgjer over 35 prosent og betyr i denne samanheng type fagpresse/magasin/nettstader og så vidare som ikkje fell naturleg under kategoriane lokal/regional/riks. Lokale medium utgjer nær 34 prosent, riksmedium nær 20 prosent og regionale medium vel 10 prosent.

Som vanleg er dei fleste sakene på web (62 prosent). Print utgjer 31 prosent, og resten er radio. Kakediagrammet under illustrerer fordelinga.

Medieanalyse, februar 2017

HVL hadde totalt 217 medietreff i februar. 12 prosent av sakene har eit positivt forteikn for HVL, noko som vil seie at dei profilerer den faglege verksemda og profilen til HVL. Av positiv omtale kan vi til dømes nemne den nye mastergraden i maritime operasjonar (Haugsunds avis og TV Haugaland), og oppslag i Firda om idear frå Helse Førde og høgskulen skal kommersialiserast. Vi kan også nemne saka som blei seld inn til BT av Seksjon for kommunikasjon, Campus Bergen, om innvandrarar sitt syn på norske barnehagar. Førsteamanuensis ved HVL Alicja Sadownik har forska på temaet og blir intervjua i saka. Saka sto også på trykk i Stavanger Aftenblad og blei godt spreidd i sosiale medium.

Berre 3,4 prosent av sakene er negative for HVL sitt omdømme.  Dei negative oppslaga i denne perioden handlar om praksisen rundt studieturar. Det eine oppslaget kom i Studvest og handlar om ein student ved folkehelsestudiet ved Campus Bergen som måtte reise på studietur til fjells, trass i at ho hadde brot i ryggen og legen anbefalte at ho ikkje burde delta. To andre oppslag i Studvest handlar om praksisen rundt eigenandel på obligatoriske studieturar ved Avdeling for lærarutdanning ved Campus Bergen.

I tråd med tidlegare tendensar er mesterparten av oppslaga nøytrale (83.9 prosent). I dei nøytrale sakene kan HVL vere nemnt i ulike samanhengar og oppslaga er av ein slik art at dei verken er eintydig profilerande eller negative for HVL.

Når det gjeld kjelder er dei fleste sakene på nett (70,5%). Print utgjer vel 26 %, radio 2,8% og TV 1,4%.  «På høyden» dominerer med flest artiklar om HVL (14 saker), deretter følgjer Sogn avis, Studvest og Khrono (12). Ser vi på opplagstal, er det likevel sakene i Aftenposten/A-magasinet og  NRK som gir størst rekkevidde. HVL har mest omtale i aviser (dette inkluderer også aviser på nett). Desse oppslaga utgjer 47 prosent. Søylediagrammet under viser korleis omtalen fordeler seg.

Søylediagrammet under viser korleis omtalen fordeler seg utifrå kor dei ulike media høyrer heime geografisk. Riksmedia ligg øvst, og deretter følgjer naturleg nok vestlandsfylka.

Kakediagrammet under viser korleis omtalen fordeler seg uavhengig av kor kjeldene høyrer heime reint geografisk.  Dette seier noko om storleiken på kjeldene. Kategorien «annen dekning» utgjer nær 43 prosent og betyr i denne samanheng  type fagpresse/magasin/nettstader osv. som ikkje fell naturleg under kategoriane lokal/regional/riks. Vel 35,5 prosent er i lokale medium , 15,7 prosent i riksmedium og 6 prosent i kategorien regionale medium.

Medieanalyse for janauar

Seksjon for kommunikasjon er glade for å presentere den første medieanalysen for Høgskulen på Vestlandet. Analysen for januar månad viser at Høgskulen på Vestlandet hadde 149 treff i media i denne perioden. Sidan dette er den første analysen for HVL, manglar vi samanlikningsgrunnlag, men på bakgrunn av tidlegare statistikk frå HiB det er grunn til å tru at talet skal vere noko høgare i tida framover.

Kjelder  i «Anna»-kategorien (vekeblad, fagpresse, kommunale nettsider o.l.) publiserte flest artiklar om Høgskulen på Vestlandet med en andel på 54 %. Deretter følgde lokale kjelder (25 %), og rikskjelder med 11 prosent.  Regionale kjelder sto for 10 prosent. 75 prosent av sakene med omtale av HVL blei utgitt på nett, medan 25 prosent vart publisert i papirkjelder.

Heile 56 % av sakene har positivt forteikn for HVL, noko som vil seie at dei profilerer HVL si faglege verksemd og profil. 44 prosent av sakene er nøytrale, det vil seie dei verken profilerer høgskulen sitt fagmiljø og profil, eller gir et etterlatt negativt inntrykk av organisasjonen.  Det har ikkje blitt registrert negative medisaker om HVL denne månaden. Når vi ser nærare på underlaget gav spesielt den offisielle opninga mange positive medieoppslag. Elles har det vore brei spennvidde i tematikken.

Her kan du sjå gjennom heile analysen for Januar 2017.