Forfattar: Per Jarle Sætre
Nordahl Rolfsens lesebok og Ivar Refsdals kart var trolig de mest brukte læremidlene i det 20 århundre i Norge. På samme måte som Nordahl Rolfsen tekster bidro til felles nasjonale fortellinger gav Refsdals kart en felles geografisk konstruksjon av Norge og resten av verden. Hans bidrag til å bedre geografiundervisningen i skolen ble høyt verdsatt i samtiden, og ble sett på som et viktig bidrag til norsk kultur.
Et skoleatlas er spesielt tilrettelagt for elever i skolen gjennom kartografens vurderinger og valg. Et kart er alltid en forenkling og konstruksjon av virkeligheten. Refsdals geografiske konstruksjon av Norge og verden har gjennom mange år lært med å forme nordmenns geografiske oppfattelse.
Ivar Refsdals bakgrunn og betydning som kartograf.
Ivar Refsdal (født 1866) var fra Vik i Sogn og Fjordane, men virket det meste av sitt liv som lærer i folkeskolen i Kristiania. Refsdals samtid på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900- tallet var en periode med store endringer i skole og samfunn. Norge var preget av en sterk industrialisering og modernisering av samfunnet, og det var stort behov for å øke kunnskapsnivået i befolkningen. Opplysningstanken stod sterk, og lærerne var viktige for folkeopplysning. Norskproduserte kart og atlas var derfor sterkt ønsket. Det som var tilgjengelig var svært dårlig. Refsdal var overbevist om at kartet skulle være sentrum for geografiundervisningen. Han hevdet at mens kartet tidligere måtte nøye seg med en beskjeden tjenerplass, burde den få hedersplassen. Refsdal var som nevnt lærer i folkeskolen og tok selv utgangspunkt i kart i sin geografiundervisning (Refsdal 1899). Fordi gode kart manglet tegnet Refsdal kartene selv (Mundal 1936). Gjennom selv å være lærer som aktivt brukte kart i sin undervisning fikk Refsdal en didaktisk innsikt som var nyttig i utformingen av skolekartene.
I 1897 fikk han sitt første kart utgitt, et kart som viste stemmegivningsfordeling ved stortingsvalget. I 1898 fikk han utgitt et norgesatlas hos Grieg boktrykkeri i Bergen. Atlaset ble noe mislykket på grunn av dårlig trykk, men Aksel Arstal hadde merket seg atlaset og oppmuntret Refsdal til å arbeide videre med kart (Sæbø 2003). Arstal kom til å bety mye for Ivars Refsdals arbeide som kartograf. I forordet til Atlas for skole og hjem (1902) skriver Refsdal at Arstal har vært rådgiver for utforming av atlaset, og spesielt hatt hovedansvar for navnenes skrivemåte. Refsdals «Atlas for skole og hjem» var det første fullt ut norskproduserte atlaset (Sømme 1937, Sæbø 2003). Skoleatlaset kom i 20 utgaver fra 1902 til 1964. Refsdal tegnet også veggkart over Norge, som kom i til sammen 28 utgaver fra 1904 til 1968, samt veggkart over Europa og Verden og kart til mange lærebøker og leksikon. Refsdal døde i 1939 slik at hans kart kom i flere revidert utgaver også lenge etter hans død.
Den lange tidsperioden atlaset var det dominerende skoleatlas i Norge tilsier at Ivar Refsdals «Atlas for skole og hjem», senere kalt «Ivar Refsdals skoleatlas», i særstilling er den geografiske publikasjonen som har hatt størst betydning i Norge. Refsdals arbeider ble høyt verdsatt i samtiden både av allmennheten, blant lærere og blant fagfolk i geografi. Utgivelsen av Refsdals «Atlas for skole og hjem» vakte stor oppsikt i Norge og fikk rosende omtale i mange av landets aviser og tidsskrifter. Anmelderne la vekt på at atlaset var oversiktlig og at kartene var estetisk utformet, men også at atlaset var rimelig i pris. Det var også uvanlig at en vanlig folkeskolelærer laget læremateriell, noe slikt var vanligvis forbeholdt personer med universitetsutdannelse. Et eksempel på begeistringen over atlaset er avisa 17 mai som skriver det slikt 19 august 1902: «I teikning , fargelegging, rikdom på særskilde små by og landskapskart osb, er denne kortboki so
forvitneleg og lærerik at ein tek boki fatt gong med aulande undring, glede og gagn»…..»Det er ei ære for den norske folkeskulen at det er ein lærar som hev planlagt, teikna og fargelagt dette utifrå gilde atlaset».
En må også se utgivelsen av Refsdals atlas ut ifra samtidens idealisme og nasjonale opplysningstanke. Refsdal fant det «ydmygende» at en i utlandet hadde utviklet gode skolekart, mens i Norge var det tilgjengelig kun dårlige oversiktskart og ingen spesialkarter (Refsdal 1899). Atlasets nasjonale betydning ble også understreket i anmeldelser av verket i tidsskrift og aviser. Refsdals store samling av tysk faglitteratur viser at han var godt orientert om utvikling av kartografi og skolekartografi i Tyskland, som var det ledende land innen geografi og geografididaktikk. Det var også i all hovedsak fra Tyskland norske geografer hentet sin inspirasjon (Sætre 2013). Refsdal lærte seg å lese tysk for å følge med i fagets utvikling (Francis Bull i Sæbø 2003). Karttegneren for om lag hundre år siden benyttet seg av de foreliggende offisielle oppmålinger- og kartarbeider, de nyeste topografiske og beslektede beskrivelser som reisehåndbøker, matrikkelen, og
forskjellige betegnelser over infrastruktur og offentlige institusjoner. I forhold til kart over andre land, verdensdeler og verden benyttet karttegneren seg ofte av utenlandske kart og atlas. En viktig grunn til at Refsdals kart ble en suksess var at forfatteren selv var en svært nøyaktig tegner og hans originaler ble levert rentegnet slik at de direkte kunne fotograferes og overføres på trykkplatene, det som kalles foto-mekanisk trykkingsmetode. Det første opplaget ble trykt i en litografisk steintrykk-presse, men senere gikk man over til trykking fra sinkplater i de moderne rotasjonspresser, ofsetpressene (Mundal 1923). Refsdal skrev også selv de geografiske navna på karta. Dette var normalt et arbeid typografene gjorde. Ved at Refsdal selv leverte ferdige originaler ble utgiftene holdt nede og atlaset ble solgt til en rimelig pris, noe som trolig også var en viktig grunn til atlaset store utbredelse. Det fantes andre skoleatlas, men disse har ikke kunne konkurrere med Refsdals skoleatlas som i samtiden ble betraktet som spesiell når det gjaldt kvalitet. Refsdals håndverksmessige dyktighet og hans didaktiske vurderinger i utformingen av skoleatlaset gjorde atlaset ble populært. Det at han selv
var praktiserende lærer gjorde at han gjennom å benytte egne kart i undervisningen hadde utviklet atlaset didaktisk til bruk for elever. At han var en vanlig skolelærer gjorde at han også hadde stor legitimitet blant andre lærere.
Noen eksempler på Refdals kartografi
For det første måtte skolekartene være oversiktlige. Ifølge Refsdal er en oversiktlig fremstillingskolekarttegnerens hovedoppgave. Skolekartet skal: «preges ind i hukommelsen, at det i det minste i sine hovedtræk skal staa klart for barnets indre øie». (1899 s. 446) På den annen side måtte Refsdal ta i betraktning at atlaset også var tenkt for bruk i hjemmet og derfor burde inneholde en del geografisk informasjon. Ut ifra det høye salget over lang tid ble trolig atlaset et geografisk referanseverk i mange hjem i en tid da de fleste hadde få bøker. Refsdal skriver i atlasets forord: «Atlaset vil som helhet betragtet forhaabentlig kunde forsvare sin plads i boghylden ogsaa eferat skolegangen er avsluttet». Refsdal prioritert særlig i sine norgeskart å vise bebyggelse. «Folket er dog til syvende og sidst det, som er hovedsagen for os ved geografiundervisningen (Refsdal 1899 s 469). Refsdal mente det var viktigere å vise bebyggelse og infrastruktur enn natur og terreng. Den brune fargen på kartet (figur 2) viser utbredelse av bosetting i Norge.
At kartet skulle inneholde informasjon om både bebyggelse og natur ville etter Refsdals vurdering skje på tydelighetens bekostning. Kartene over Norge i stor målestokk har derfor ikke avmerking av topografi, men viser hvor folk bor i landet, byer, kirkesogn, veier, jernbane og jernbanestasjonene Det er også i forhold til bebyggelse og infrastruktur på norgeskartene Refsdal gjorde det viktigste kartografiske nybrottsarbeidet. Hva som avmerkes et kart, og hvordan det avmerkes er et resultat av bevisst eller ubevisst vektlegging, Refsdal er barn av sin tid og bruker den vanlige eurosentriske måten å betrakte Afrika på, hvor Afrika er inndelt i farger etter hvilke land som «eier» de forskjellige delene (se figur 3).
Når det gjelder Europa finnes ikke Polen som eget land i Refsdals atlas. Den vestlige og nordlige delen mot Østersjøen i det som i dag er Polen er utelukkende avmerket som en del av Tyskland. Her er store deler av Polen vist som deler av tyske staten Preussen. Det er rett ut ifra samtidens europeiske grenser. I den sammenheng kan det nevnes nettopp at Polen er «forvunnet fra kartet» gjorde at kart over en polsk nasjonalstat ble et nasjonalt symbol for polakkene og at kartet ble en viktig premiss ved opprettelse av en ny polsk stat etter 1. verdenskrig (Schneider 2007). Refsdal bruker i 1902 bare de 6 tyske navna på byer i dette området (figur 4). Etter første verdenskrig bruker Refsdal fremdeles de tyske navna på byer med polske navn i parentes i det som i dag er Polen, til og med i den siste versjonen (20) som kom i 1964. Tyske atlas brukte de tyske navna på byer i Polen også lenge etter Polen igjen ble eget land i 1918. Kjente atlas som Diercke Weltatlas tok først i 1991 utgaven av atlaset i bruk polske navn på lik linje med tyske. Dette hadde en sammenheng med de politiske endringene i 1990, og en endelig tysk forsoning med de polsk- tyske grensene. Refsdal merker også av hele Schlesvig- Holstein, også Nordslesvig- og Sønderjyllands amt, nord til Ribe som tysk (se figur 4). Dette var rett ut ifra samtidens grenser etter den dansk- tyske krig i 1864, men samtidig var det ikke et endelig avklart grensespørsmål mellom vår nordiske nabo og Tyskland, da en fra dansk side oppfattet området som okkupert. Til sammenlikning hadde den danske geografiprofessor Edvard Erslevs atlas fra 1875, som også ble oversatt til norsk, hele området ned til Kielbukta avmerket som dansk. Med det viser Erslev at han ikke aksepterer område som tysk selv om det formelt er en del av Tyskland.
I oversiktskartet over det sydlige Norge i atlaset er ikke Romsdal tatt med som eget geografisk område i motsetning til Söndmøre og Nordmöre. Refsdal hadde samme inndeling på sitt veggkart, noe som førte til et brev til Aschehoug fra Romsdal krinslærarlag (2 juni 1929). Lærarlaget var bekymret for at dette kunne føre til at Romsdalsnavnet ble borte: « Krinsstyre vil difor be um at Romsdal må bli sett på sin plass millom Sunnmøre og Nordmøre som samlingsnamn på Romsdalsbygdene ved nye utgåver av kartet, både veggkartet og andre småkart i bøker og småskrifter». Hva som ble avmerket eller ikke avmerket kunne røre ved identiteten til folk også i Norge, noe en reaksjon på utelatelsen av Romsdalsnavnet viser. Reaksjonen viser også den kulturelle betydning disse kartene hadde i samtiden, og hvor viktig det var å «være på kartet», og dermed være med i den geografiske virkelighet som ble konstruert gjennom kartet.Årsaken til Romsdalsnavnets fravær kan skyldes systematikken Refsdal legger opp til i forhold til hvilke navn som skulle tas med på forskjellige kart. Det som i dag heter Møre og Romsdals fylke, het fram til 1919 Romsdals amt. Romsdal var derfor både et fogderinavn og et amtsnavn, og amtsnavn var ikke oppgitt på dette kartet. Refsdal kan ha oversett denne endringen ved de første revisjonene etter 1919. Det er lite sannsynlig at Refsdal ikke kjente til at Romsdals geografisk betydning.
Resultatet av denne saken var at lærerne sitt ønske ble etterkommet og i nye utgaver av atlaset ble Romsdalsnavnet tatt med. En annen viktig del av karttegningen er valg av hvordan navn skal skrives. Kartet er et trykt medium, derfor vil skrivemåten på kartet få innflytelse på hva som ble ansett som rette skrivemåte. I den norske språkstriden mellom nynorsk og bokmål, som var på høyden i denne tidsperioden, var hvordan navnene ble stavet ikke uvesentlig. Refsdal var som lærer fra Vestlandet interessert i språkspørsmål og hadde tidligere som lærer i Arnafjord i Sogn og Fjordane vært forkjemper for nynorsk. Det var derfor forventet blant nynorskforkjempere at Refsdal fra begynnelsen skulle benytte
flere norske navneformer slik de ble uttalt blant folket på de forskjellige stedene, og at han dermed bli en pådriver for en fornorsking av skriftspråket. Refsdal ble ingen språklig nybrottsmann. Han holdtseg til det som ble ansett som normert skrivemåte på stedsnavn (Bergfjord 1995). Det kan være flere årsaker til dette. Det ene kan være at Refsdal, som tidligere nevnt, overlot skrivemåten til sin viktigste støttespiller Arstal. Arstal ble regnet som en autoritet på hvordan geografiske navn skulle skrives og han hadde, som mange andre fra embedsmannstanden, et konservativt syn på språkbruk.
En annen årsak er at om Refsdal hadde et ønske om å fornye skrivemåten på stedsnavn i Norge ville det svært sannsynlig ført til strid omkring skrivemåten i atlaset. Språkstid var vanlig i Norge på den tiden. En strid om skrivemåten ville være uheldig for atlasets gode renommé. Det kunne godt tenkes at noen ikke ville bruke atlaset på grunn av skrivemåten. Stedsnavn i nye utgaver av atlaset ble revidert i forhold til enhver tids gjeldende skriveform som ble brukt i den norske statsadministrasjonen. Det er et interessant med Refsdals atlas at han bruker flere teknikker for å vise terrengforhold, som bakkestreker, kurvesystem og høydefarger. Figuren under viser Refsdals kart over Sveits tegnet med bakkestreker. Bakkestreker og skyggelegging er når den utføres manuelt en meget vanskelig og tidkrevende metode og stiller store krav til karttegnerens kunstneriske ferdigheter hvis resultat skal bli både virkningsfullt og nøyaktig (Rasmussen 1963, Baudouin 2001). om nevnt var en av hovedgrunnene til at Refsdals atlas ble så populær de vakre håndtegna kartene.
Avgjørende for kartet er også at de forskjellige delene til sammen skaper en harmonisk helhet hvor kartets klarhet gir en gjenkjennelse av de forskjellige kartelementene, det som kan kalles kartets design. Dette passer godt på Ivar Refsdals «Atlas for skole og hjem». De svært gode kritikkene og salget av atlaset gjennom trekvart århundre tyder på kvalitet. I flere generasjoner har Refsdals kart vært viktig for nordmenns geografiske bilde av Norge og Verden , og har gjennom dette blitt en del av vår kulturelle arv. Tor Fr. Rasmussen skriver i boka «Kartlære» at: «Atlas og kart er en del av vår kultur, fordi de bidrar til å forme vårt verdensbilde og meddele oss geografisk viten» (1963 s. 114). Ivar Refsdal gjorde i så måte en stor kulturell innsats det er verd å minnes for ettertiden. Hele artikkelen om Refsdals kartografi kan du lese i tidskriftet Nordidatica 2, 2014: http://kau.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A765232&dswid=-3027