Hvorfor er det viktig å tenke over sammenhengen mellom by og vitenskap? Hvordan kan man tilnærme seg byen som et sted som produserer vitenskapelig kunnskap? Og hva slags vitenskap skapes her, og hvilke byrom nyttes?
Disse spørsmålene ble stilt ved sommeruniversitetet ”Cities and Science: Urban History and the History of Science in the Study of Early Modern and Modern Europe” ved Central European University (CEU) i Budapest. Forskerkurset gikk av stapelen 29. juni til 4. juli og samlet deltakere fra mange land. De fleste deltakerne hadde bakgrunn fra by- eller vitenskapshistorie. Ulike tilnærminger og prosjekter sørget for mange gode og inspirerende diskusjoner.
Noen grunnleggende begreper ble diskutert under hele kurset: vitenskap, by og agens (spørsmål om hvem som har mulighet til å påvirke i en gitt situasjon).
Hvordan kan vi definere vitenskap? Og hvor går grensen til generell kunnskap? Her er det ikke minst viktig å forankre diskusjonen i tid og rom. Vitenskap betydde noe annet på 1700-tallet enn i dag, og mens det engelske begrepet ”science” i dag hovedsakelig viser til naturvitenskap, omfavner det norske begrepet ”vitenskap”, på lik linje med det tyske ”Wissenschaft”, et mye større felt av vitenskapsdisipliner.
Hvordan definerer vi ”byen”? Hva betyr størrelsen på byen for produksjon av vitenskapen som foregår der? Kan vi snakke om et uformelt hierarki der metropolene har makt over hvordan vitenskap defineres? Og hva er forskjellen mellom by og land? Kan urbanitet også finnes på steder utenfor byene? Kanskje kan én fruktbar tilnærming være å se på de ulike stedene der vitenskap produseres og så undersøke forholdet mellom disse stedene og omverdenen, uten å legge forutfattede ideer om by mot land til grunn. For eksempel kan laboratorier skapes utenfor byrommet, men de trenger ofte byens utrustning og teknologi for å lykkes.
Foto: A. Robida: Le Sortie de l’opéra en l’an 2000 http://www.loc.gov/pictures/item/2007676247/
Hvem har agens eller autoritet til å definere hva som oppfattes som ”vitenskapelig”? Gjennom vitenskapens historie har det tradisjonelt vært menn av høy sosial status fra såkalte vestlige land som har hatt definisjonsmakt. Vitenskapelig kunnskap skriver seg også inn i en tradisjon omkring hva som får lov til å betegnes som vitenskapelig. Dette gjorde, og gjør, det vanskelig for nye ideer og perspektiver å få gjennomslag. Ikke bare menneskenes posisjon, men også steder, geografiske rom og politiske og kulturelle kontekster har bidratt til å bestemme hva som er vitenskapelig. Et foredrag i det store auditoriet på universitetet vil ha mer legitimitet enn en tale på en festmiddag selv om kanskje innholdet er det samme.
Andre relaterte spørsmål som ble diskutert var hvordan man kan skrive en fysisk historie av Paris (Stephane Van Damme), hvordan teknikk bestemmer byers utvikling (Richard Roger), hvordan polarvitenskap ble forhandlet i Wien, Budapest og Prag (Ulrike Spring) og hvordan vitenskapelig kunnskap i og om urbane dyrehager ble skapt (Mitchell G. Ash). På turen til de medisinske museene ”Hospital in the Rock” og ”Semmelweis Museum of Medical History” i Budapest kunne vi se ulike måter å formidle medisinsk kunnskap på. Disse turene åpnet opp for refleksjoner rundt vitenskap og nasjonal tilegning; dvs. tilhører vitenskapelige funn og forskeren én nasjon eller hele verden? Utfordringer som museumsformidling står overfor, f.eks. hvordan kan man kommunisere vitenskapens kompleksitet i et museum? Og forholdet mellom akademisk vitenskap og populærvitenskap.
Avslutningsdiskusjonen, som ble ledet av arrangørene ved byhistorikeren Markian Prokopovych og vitenskapshistorikeren Katalin Straner, åpnet opp for enda flere spørsmål og perspektiver som bør diskuteres i framtiden. Aktuelle spørsmål er hvilken betydning miljøhistorien har for å forstå konstitueringen av vitenskap i byen? Hvordan endrer oppfatningen seg av vitenskap når man betrakter den som kulturarv? Hva betyr det for forholdet mellom by og vitenskap, mellom senter og periferi, når vi tar utgangspunkt i at kunnskap er i kontinuerlig endring og bevegelse. Og krysser grensene til byens rom hele tiden?