Den siste ukens oppslag i norske medier – om nedslående effekter av unge på arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav – fikk meg ut av feriemodus og opp av solsenga her på Tenerife, med behov for å formidle historien om et inkluderingssamarbeid som har gitt oppløftende resultater. Loop er et nyskapende samarbeid mellom arbeidsgivere, ungdommer og Nav – med sosiale entreprenører som drivere.
MODELLEN ER ENKEL – MEN DEN ROMMER MYE
Modellen vi har utviklet er enkel i sin grunnform– men den rommer mange verdifulle dimensjoner. Tre virksomheter går sammen om å tilby arbeidstrening til tre unge som står utenfor arbeidslivet. Virksomhetene danner en sløyfe (et årshjul) der ungdommene rullerer fire måneder i hver av bedriftene – med løfte om ett år arbeidspraksis til sammen. Modellen har fått navnet jobbLOOP, men omtales oftest bare som loop og loop-samarbeid.
I forbindelse med Nav sine mulighetskonferanser i vår – der vi presenterte loop på et av læringsverkstedene – gjorde vi en uvitenskapelig undersøkelse for å se hvordan det har gått med de ungdommene som har deltatt i loop-samarbeid. De omtrentlige tallene viste at mer enn halvparten av ungdommene hadde gått til ordinært arbeid eller tilbake til utdanning. Det tyder på et oppsiktsvekkende godt resultat. Arbeidslivsforskere peker i enkelte sammenhenger kritisk på et fenomen som de kaller «creaming» – at det er de ungdommene som det er enklest å lykkes med som får tilbud om arbeidstrening og som det så rapporteres om gode resultater på. Også i loop-samarbeidet opplever vi noe «creaming». Men, vi ser mer av det motsatte – at arbeidsgivere velger de ungdommene som trenger det mest. Dette er unge som har til dels store utfordringer og som ifølge Nav har et stort behov for bistand. Underveis i loop-samarbeidet har vi hørt flere durkdrevne nav-veiledere fortelle beveget om hva det gjør med de, når ungdommer som de har hatt i sin portefølje over lang tid – ikke bare blir invitert inn av arbeidsgiverne – men som også gjennom vellykket arbeidstrening i loop kommer i fast jobb.
LOOP HANDLER OM SAMARBEID, SAMHANDLING OG FELLESSKAP!
Måten vi forankrer og innleder samarbeidet på, har positiv effekt underveis i inkluderingsforløpet. Vi arrangerer en fellessamling før oppstart, med mål om at kandidater og arbeidsgivere skal bli kjent med hverandre. Forskning har vist at god match mellom kandidat og arbeidsgiver er avgjørende for et godt resultat på arbeidstreningen. Vi har valgt å holde fast på å gjennomføre en form for gruppeintervjuer. De unge har gitt tilbakemeldinger på at dette er en god måte å gjennomføre intervjuer på – selv om mange naturlig nok i utgangspunktet gruet seg. Det oppstår gjerne en annen dynamikk i en gruppe, enn det gjør i en situasjon med en-til-en-relasjon – som for en del kan oppleves som svært intenst og krevende. Selv om vi har en gjennomtenkt struktur på disse intervjuene – så er dette i praksis uformelle samtaler for å kartlegge interesse. Nav-veilederne er ikke med på disse intervjuene. Driver er gjerne med som moderator og støtte til arbeidsgivere som gjør dette for første gang. Vi ønsker at arbeidsgiverne gjør sine vurderinger på grunnlag av den samtalen de har med ungdommene der og da – ikke på bakgrunn av cv’er eller vurderinger og avklaringer som er gjort gjennom andre tiltak de har deltatt i. I vår styrkebaserte tilnærming ønsker vi å kommunisere på en måte som løfter de unge, som jakter på ressurser og som gir de unge tro på at dette er noe de kan få til. Eksempelvis møter vi en del unge som er åpne om utfordringer knyttet til sosial angst. Da er det fascinerende å høre arbeidsgivere som ikke bruker dette mot de, men som heller begynner å snakke konstruktivt om hva som er mulig å få til på tross av angst. Som en butikksjef sa til en ungdom som var åpen om angsten sin – «Ok, du har angst da skal du kanskje ikke sitte i kassa første dagen da. men vi har mange andre oppgaver som du kan like og mestre!». Bedriftsledere kan være svært gode i slike situasjoner- og befriende naturlige! – når de får muligheten til det. Det er altså ikke tilfeldig hvordan vi gjennomfører dette første møtet mellom kandidater og arbeidsgivere. Vi organiserer for å muliggjøre! Slik blir det skapt positive forventninger både hos ungdom og arbeidsgiver – og kraften i disse positive forventningene ser vi effekter av i det videre inkluderingsforløpet. Det er som om alle partene i samarbeidet inngår en psykologisk kontrakt på disse samlingene. Måten vi rigger møtet på gjør at det skjer noe med deltakerne. Inspirert av «re-covery»-forskningen (som er opptatt av virksomme relasjoner), har vi omtalt disse samlingene som «virksomme møter». Vi ser også at dette er starten på et sterkt fellesskap som etableres og utvikles videre i loopene. Også dette loop-fellesskapet har kraft i seg. De unge gir uttrykk for en opplevelse av at det er mange som ønsker at de skal lykkes – at det er mange som heier på de.
DRIVERE OG ARBEIDSGIVERFORANKRING
Loop kom til på initiativ fra arbeidsgivere, og det er fremdeles arbeidsgivere som er drivere i dette inkluderingssamarbeidet. En driver er en sosial entreprenør eller en sosialt engasjert bedriftsleder som har et ønske om å utrette mer på inkluderingsfeltet. Driveren rekrutterer virksomheter og er proaktiv i etableringen av looper. Nav har oversikt over aktuelle kandidater og ansvar for den individuelle oppfølgingen av ungdommer og arbeidsgivere. Nav tar også ansvar for å koordinere aktivitetene i loopene. En loop er som et årshjul med fellessamlinger og oppfølgingspunkter som sikrer god struktur og tett oppfølging.
Arbeidsgiverforankringen er avgjørende for de gode resultatene vi ser. De arbeidsgiverne som vi rekrutterer, går inn i samarbeidet med en forpliktelse og en positiv forventning om å lykkes. Denne forpliktelsen blir ytterlige forsterket gjennom måten vi organiserer aktivitetene i loopene på – og de arenaene vi etablerer for samhandling og læring. Når vi kaller loop for et inkluderingssamarbeid, er det for å understreke en sterk tro på at vi sammen får til mer.
Fra vi startet opp i 2014, er det nå etablert loop-samarbeid i syv kommuner i Sogn og Fjordane. I Høyanger er pionérbedriftene i gang med sin fjerde runde med loop. I høst så vi knoppskyting med etableringer i Møre og Romsdal og i Hordaland. Oppland, Østfold og Akershus står for tur. Interessen er stor også i andre deler av landet. Ingen av de mange virksomhetene vi har rekruttert med i loop-samarbeid til nå, har trukket seg ut. Det tenker vi må være et uttrykk for at arbeidsgivere er fornøyde med denne måten å jobbe med inkludering av unge – og at kvaliteten på oppfølgingen fra støtteapparatet sikrer at både arbeidsgivere og ungdommer kjenner seg ivaretatt.
Å SPILLE HVERANDRE GODE
Nav sitt Arbeidslivssenter i Sogn og Fjordane – representert ved arbeidslivscoach Heidi Myrvold – har vært avgjørende i utviklingen av denne modellen og metodikken. Når vi hevder at vår tilnærming representerer et godt svar på de utfordringene arbeidslivsforskerne har pekt på de senere årene – så skyldes det NAV sitt tette samarbeid med driverne og de andre bidragsyterne i utviklingen av modellen. Fra både forskerkolleger, representanter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og våre samarbeidspartnere i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, har vi fått bekreftet at den modellen vi har utviklet bidrar til at nav når sitt mål om å drive en kunnskapsbasert praksis. Loop ser altså ut til å gjøre Nav bedre. Man må anta at det gjør det enklere for Nav å være gode når de har drivere som rekrutterer arbeidsgivere som går inn i dette samarbeidet med stort engasjement og sterk forpliktelse. Men det tar ikke bort verdien av at Nav faktisk tar muligheten og er gode i sin rolle. Nav blir gode ved å gjøre andre gode, for å si det med kloke Nils Arne Eggen sin godfot-terminologi. Det er dette lagspill og samhandling dreier seg om.
PASSE MYE NAV!
Overskriften er et sitat fra en fornøyd ungdom som lot seg intervjue i lokalavisen. En annen ungdom fortalte til sin nav-veileder at han opplevde det som «spennende å få delta på noe som ikke er kjøpt og betalt fra Nav, at arbeidsgivere har invitert oss med uten at Nav har plassert oss ut». Måten vi rigger loopene på, gjør at arbeidsgivere tar mer ansvar. Vi ønsker å myndiggjøre både arbeidsgivere og ungdommer. Bruk av mentorer sikrer støtte til ungdommene, samtidig som det avlaster travle bedriftsledere. Mentorene er kolleger som jobber skulder til skulder sammen med ungdommene. Ved å yte naturlig bistand blir mentorer en viktig del av det arbeidslivsforskere kaller for den virksomhetsinterne inkluderingskompetansen. Det er tross alt arbeidsplassen som er hovedarena for inkluderingsarbeidet. Det er kvaliteten på det som foregår der som til syvende og sist blir avgjørende.
Arbeidsgivere rapporterer at de kjenner seg tryggere – og at de tør mer når de gjør dette sammen med flere. En erfaren bedriftsleder som ga uttrykk for at han var svært fornøyd med den tette og proaktive oppfølgingen han fikk i loopen, kom i samme slengen med en interessant tilleggsbetraktning. Han var overbevist om at denne nye måten å rigge arbeidstreningen på også gjorde nav-veilederne tryggere i sin rolle.
Ved en evaluering satte en nav-veileder disse ordene på det hun opplevde som nytt og verdifullt i denne måten å samarbeide på: «Loop har vært kjempespennende, at arbeidsgiver tok tak i det, det er de som eier dette, det er en forpliktelse som gjør at alle er interessert i å lykkes. Dette er noe annet enn en vanlig arbeidstrening. Glad for å være med i samarbeidet!».
MIDDELET ER ARBEIDSTRENING – MÅLET ER ANSETTELSE
Vi ser at veien til ansettelse er avhengig av en vellykket arbeidspraksis. Ved å sikre god nok kvalitet på arbeidstreningen, øker vi mulighetene for at ungdommene får tilbud om ansettelse. Det er også et poeng at vi er selektive i rekrutteringen av virksomheter og at vi bevisst sikter oss inn på bransjer som representerer både et spekter av ulike arbeidsoppgaver og som har et faktisk rekrutteringsbehov. Selv om målet er ansettelse, så ser vi at Loop genererer positive effekter og bidrar med andre verdifulle dimensjoner. Hver enkelt loop blir som en læringsklynge der de unge får trene på å stå i jobb, arbeidsgivere får utviklet sin inkluderingskompetanse og Nav får økt sin kunnskap om arbeidslivet. Vi ser også bedriftsledere som rapporterer om gode effekter på arbeidsmiljø og samarbeid med felles loop-virksomheter også på andre områder enn det som handler om arbeidsinkludering.
VEIER TIL SAMARBEID
Veier til samarbeid er tittelen på et inspirasjonshefte som Kommunal- og moderniseringsdepartementet lanserte tidligere i år. Regjeringen gjør et poeng av at morgendagens velferdstjenester utvikles i samarbeid. Jan Tore Sanner slår fast at sosiale entreprenører kan hjelpe oss med å skape et samfunn med muligheter for alle – og at vi trenger innovasjonskraften som de sosiale entreprenørene representerer. Slik kan det skapes arbeidsplasser og bedre muligheter for flere. I loop-samarbeidet har vi funnet en slik vei.