Posted on

Studentar i frontlinja

Av Anne-Grethe Naustdal, prodedekan for utdanning, fakultet for helse- og sosialvitskap, HVL

Covid-19 sette bråstopp for all ordinær praksis for helse- og sosialfagstudentar ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Situasjonen ute i helse- og sosialtenestene er krevjande. Karantenereglar. Smittevernomsyn. Omsorgsoppgåver i heimen. Praksisplassane til mange studentar er stengd og omorganisert. Rettleiingsoppdraget for studentar vert utfordra.

Samtidig er det behov for at mange av våre studentar bidreg til å løyse behovet for helse- og sosialfagleg personell ute i tenestene. I lys av dette må praksisstudiane omorganiserast. Vårt mål er at ingen studentar skal bli forsinka i studiet på grunn av pandemien. Nyutdanna helse- og sosialpersonell er det sårt behov for. Vi har ingen å miste. Men høgskulen har eit særleg ansvar. Vi må sjå til at studentane når sine læringsutbytte og at utdanninga har rett kvalitet. Slik utdannar vi dyktige profesjonsutøvarar. Fleire omsyn skal balanserast i ei krevjande tid.

38 praksisstudiar og nær 5000 studentar

Alle våre bachelorprogram og ein del av våre master- program har praksis ute i arbeidslivet som stor del av sitt utdanningsprogram. 38 ulike praksisstudiar var alt undervegs eller skulle starte opp då faren for Covid-19 endra alt . For å få oversikt over dei av våre nær 5000 studentar som har praksis denne våren, sendte vi ut kartleggingsskjema. Opplysningane herifrå nyttar vi for å utvikle alternative løysingar for planlagd praksis for alle studentane. Ikkje alt arbeid kan innpassast i den einskilde student sitt studieprogram. Her søkjer vi å legge alternative løysingar der ein både kan gjennomføre skulearbeid og bidra i etablert relevant arbeidsforhold.

Digital undervisning og kommunikasjon

Med stengde campus er all undervisning digital. Dei siste vekene er det sett i gang undervisning og kommunikasjon i samtid mellom studentar og lærerar med verktøyet Zoom. Dei fleste er godt i gang med dette. Vi vil no fokusere meir på asynkron undervisning: korte videoforelesingar med diskusjonsforum og samarbeidande læring på nett.

Tiltaka vert sett i gang for at våre studentar skal kunne bidra i frontlinja under virussitusjonen og samstundes halde progresjonen i studiane. Studentane kan då fylgje undervisninga på tider som høver i forhold til arbeid. Det må vere litt gi og ta frå både studentar og tilsette for å komme i mål, men saman kan vi få dette til.

Eit alternativ til vanleg praksis

Fleire studentar går med andre ord ut i arbeid/alternativ praksis i ulike helse- og sosialtenester midt opp i ein krevjande korona-pandemi. Vi er medvitne om at det kan bli tøffe møter for den ferske og uerfarne studenten. Men slike møter kan også vere enormt lærerike.

For at studentar skal vere litt betre førebudd for profesjonelt arbeid vil vi tilby digitale korte kurs i viktig grunnlag for god praksis. Eksempel er etikk, teieplikt, sentralt lovverk, den profesjonelle rolla, smittevern, legemiddelrekning og legemiddelhandtering.

Nasjonal samskaping og innsats

I heile universitets- og høgskulesektoren vert det no arbeidd med alternative undervisningsformer og og ekstraordinære tiltak. Nasjonal samskaping og deling av læringsressursar legg eit nytt grunnlag for læring i teori og praksis lagt denne våren. Tida er knapp, store organisasjonar må snu seg raskt. Midt opp i ei internasjonal krise som rammar heile landet og kvar og ein av oss, vert det lagt ned ein stor og målretta innsats.

Å ruste framtidas helse- og sosialfagarbeidarar

Eg tenkjer mykje på våre unge, flotte helse- og sosialfaglege studentane no om dagen. Sentralt i deira val av utdanning står det å ville bli ein profesjonell hjelpar for menneske i sårbare situasjonar. Våre studentar vert rusta for dette i alle studiar og i all praksis. Men no møter dei ei helsekrise knapt nokon hadde sett føre seg.

Eg er trygg på at våre studentar kan gi viktige bidrag til både einskildmenneske og institusjonar. Dei vil hauste lærdommar dei vil dra store vekslar på både som profesjonutøvarar og menneske. Vi ved Høgskulen på Vestlandet skal gjere det som står i vår makt med å støtte og rettleie våre studentar i denne perioden.

Posted on

Open utdanning

Det har lenge vore arbeidd med å dele forsking gjennom open publisering og open tilgang til publisert forsking.  På same måte jobbar Universitets- og høgskulesektoren nasjonalt med å dele læringsressursar fritt med alle aktørar i sektoren – altså open utdanning. Dette vil sikre at vi kan jobbe smartare og betre for å sikre god kvalitet på læringsressursar, som vi alle veit er svært arbeidskrevjande å utvikle og lage. Deling av læringsressursar vil gje både fagtilsette og studentar tilgang til eit utval av læringsressursar som kan nyttast og tilpassast lokalt.

Nasjonal delingskultur

UHR-Helse og sosial som er ei nasjonal fagstrategisk eining for helse- og sosialfaga har gjennom 2019 hatt open utdanning som hovudtema. Det er eit stort behov for ein nasjonal delingskultur på utdanningsfeltet vårt. Dei helse- og sosialfaglege leiarane er samstemte i å satse på deling. Vi er alt i gang med deling knytt til nasjonal praksisrettleiarutdanning. Eit anna framifrå døme er  LOVU-prosjektet styrt av Universitetet i Sørøst-Norge. Prosjektet siktar mot nasjonal deling  knytt til felles læringsutbytte i Forskrift om felles rammeplan.

LOVU-prosjektet vart presentert for Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitskap sine tilsette og studenttillitsvalde denne veka. Her fekk vi høyre om utvikling av ein lærings- og vurderingsbank for dei felles læringsutbytta for helse- og sosialfaga. Høgskuletilsette over heile landet vil samlast til eit større arbeidsseminar i Drammen i april. Det blir særs spennande å sjå resultatet av denne store satsinga som DIKU har gitt midlar til. Det er god grunn til satsing. Den store omlegginga for helse- og sosialfaglege utdanningar på alle nivå gjennom RETHOS-prosjektet gir behov for betre utnytting av kompetanse og ressursar nasjonalt gjennom deling.

Utdanningskvalitet på dagsorden

Digitale læringsressursar på tvers

Vi har fleire plattformar for deling både nasjonalt og lokalt. Gjennom Canvas Commons er det no nasjonalt delt ein innhaldsrik ressursbank for undervisningsopplegg for sektoren sinne praksisrettleiarar. Her finn de «Ressursbank for praksisveilederutdanning for helse- og sosialfaglige utdanninger»

DLR er ein nasjonal plattform for digitale læringsressursar. Plattforma gjer det enkelt å nytte dei same læringsressursane fleire stadar, på tvers av emne, program, system og institusjonar. Høgskulen på Vestlandet er ein av dei institusjonane som har kjøpt seg inn i dette systemet. Fakultet for helse- og sosialvitskap arbeider målretta med å legge inn læringsressursar her. Det er fyrst når sektoren aktivt tar i bruk plattformane for deling at vi haustar av ein reell delingskultur. Ved aktiv bruk og kloke tilpassingar i møte med studentane, kan vi ved ein slik arbeidsmåte verkeleg løfte utdanningskvaliteten lokalt og nasjonalt. Grunnlaget vil vere at tilsette i universitets- og høgskulesektoren vert med på samskaping av digitale læringsressursar.

Posted on

Krohn-seminaret 27/2: Pål Berg Svenungsen – Hva var korstogene?

Tid: onsdag 27. februar kl 10:15-11:30
Rom: Gravenstein (H-2075), Høgskulebygget

Pål Berg Svenungsen: Hva var korstogene?

Drøfting av utkast til kapittel i innføringsbok.

Den 27. november 1095 holdt pave Urban II (r.1088-1099) en tale på et kirkekonsil i Clermont, i Auvergne-regionen sentralt i Frankrike. I denne talen tok paven til orde for en militærkampanje, rettere sagt en helt ny form for pilegrimsferd. Den væpnede pilegrimsferden Urban sankket om, skulle ha et todelt mål. For det første skulle den komme den østlige kristenheten (Christianitas) til unnsetning, noe som henspilte på de tyrkiske seldsjukkenes herjinger i Det bysantinske riket og annekteringen av Anatolia. For det andre skulle denne ekspedisjonen frigjøre (liberata) Jerusalem fra muslimenes kontroll. Paven lovet at alle som deltok på denne pilegrimsferden ville få ettergitt alle sine bekjente synder. Da paven var ferdig med å snakke, brøt publikum ut i et unisont og samstemt jubelbrøl, om at: «Deus lo volt», «Gud vil det!». I etterkant har historikere kalt denne begivenheten for Det første korstoget, men hva var det egentlig Urban hadde tatt initiativ til?

Kontakt Pal.Berg.Svenungsen@hvl.no for å få kapittelutkastet tilsendt (ca 25 sider).

Om Krohn-seminaret

Krohn-seminaret er frå mars 2018 det nye forskingsseminaret for dei samfunnsfaglege miljøa ved HVL-Sogndal. Seminaret spring ut av miljøa som høyrer til Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap i Sogndal, men er ope for alle interesserte ved HVL og Vestlandsforsking. Her blir forskingsprosjekt og publikasjonar under arbeid lagde fram til kollegial drøfting.  Seminaret vil bli halde med ujamne mellomrom. Kontakt oddmund.hoel@hvl.no om du har ein tekst eller eit prosjekt du ynskjer å leggja fram på seminaret.

Posted on

«Walk and talk» – den gode medarbeidarsamtalen

I dag har Høgskulen på Vestlandet hatt medarbeidarsamtale på dagsorden på sin leiarfrukost. Medarbeidarsamtale er eit verktøy for å nå dei måla vi har ved HVL. I mi tid som personalleiar har eg erfart at samtalane fungerer godt for å få  klargjort forventningar til kvarandre og diskutere dei  utfordringar som ligg føre i arbeidet for å nå måla vi jobbar etter. Sjølv om dette ofte kan vere strukturerte samtalar treng dei likevel ikkje å vere kjedelege i verken form og innhald. På leiarfrukosten i dag delte eg mi erfaring med å gjennomføre medarbeidarsamte ute i det fri medan ein går og pratar.

Kreativitet og variasjon kan nemleg brukast for å løfte samtalen ut av stive og pliktprega rutinar. Å ta samtalen utandørs kan vere forløysande både i høve til samarbeid og forbetringar.

Medarbeidarsamtale ute i det fri, medan ein går, får praten til å gå lettare, skuldrane vert senka, frisk luft til hjernen gjer godt. Vi blir meir kreative og har lettare for å sette ord på tankane våre når vi er i bevegelse. Ein går side om side og vert meir likeverdige partar enn når ein sit ovanfor kvarandre på eit kontor/møterom.

Kvinne og mann løpende med HVL-treningsskjorterFoto: hvl.no

 

Mi erfaring er at det er enklare for dei tilsette og for meg som leiar å prate opent om ting når ein går side om side, enn når ein sit ovanfor kvarandre ved eit bord. Praten blir meir personleg og samstundes direkte og nyttig for det vidare arbeidet. Medarbeidarsamtalen er personleg og fortruleg. Begge partar har eit ansvar for at dei vesentlige sakene vert tekne opp, men det å snakke friare kring det som opptek ein kan gjere at fellesinteresser mellom leiar og medarbeidar lettare vert identifisert. Dette kan igjen styrke samarbeidsrelasjonen.

Litt meir fri-flyt samtale kan vere veldig profesjonell nettopp fordi den held fokus på det essensielle, nemlig innsikt i totalkompetansen. Som leiar har ein ansvaret for å sikre god kvalitet på samtalen, også når ein går ute side om side.

Som leiar passa eg på å holde samtalen på det nivået den skal vere, slik at den ikkje berre blir ein hyggeleg prat. Mitt grep her var at eg alltid hadde med skjemaet for medarbeidarsamtalar. Dette var sendt ut på førehand, slik at begge partar var førebudd. Skjemaet brukte eg som sjekkliste undervegs på turen for å sikre at alle moment vart belyst. Det er berre å legge skjemaet i plastlomme fyrst som sist. Veret vi har her på Vestlandet bør ikkje vere ei hindring for å ta samtalen ute.

Oppfølgings- og utviklingsplan fyller ein ut med ein gong  etter turen. Oppsummeringa handlar kun om det ein har avtalt av mål, kompetanseutviklingstiltak, karriereplanar og anna, som er like forpliktande for begge parter å innfri. Denne oppfølgings- og utviklingsplanen vert det essensielle dokumentet ved neste medarbeidarsamtale. Ingen referat vert skrive. Det kortfatta skjemaet vert å sende medarbeidar for justering og godkjenning med ein gong etter turen. Tid til dette oppfølgingsarbeidet legg ein inn i kalenderavtalen.

På 1,5 time har ein både fått gått tur, senka skuldrar, klarna hjerne, hatt ein god prat og laga plan for vidare oppfølging og utvikling. Gåande medarbeidarsamtale ute kan slik eg erfarar det vere eit veldig godt alternativ for å skape dei gode samtalane. Eg tenkjer Høgskulen på Vestlandet godt kunne ha nytte denne arbeidsforma meir, også knytt til møter og samtalar med få deltakarar.

Eg vil elles trekke fram at leiar må ha ein sensitivitet for at det kan vere medarbeidarar som av ulike grunnar ikkje ynskjer å ta medarbeidarsamtalen ute. Dette må det vere openheit kring ved invitasjonen. Målet med gåande utandørs medarbeidarsamtalar er nettopp å skape ein kontekst for samtalen som kan styrke mulegheitene for en god dialog, kunne sette ord på det ein er opptatt av og dei mål ein har. Eg har sjølv erfaring med at den meir personlege retninga ein får i ein slik samtale, styrka meg som leiar i arbeidet med å hjelpe medarbeidar som kom i ein krevjande fase med alvorleg sjukdom og behov for tilrettelegging. Vi må ta oss tid til å ta dei gode og viktige samtalane med kvar av våre tilsette. Det er slik vi kan spele kvarandre gode.

Posted on

Frå ei fjellbygd til ei annan – På utveksling i det skotske høglandet.

Forfattar av innlegget er Sigrid Skjerdal

Vi har kryssa havet og skillelinja på vegen i ein Ford Transit Connect, 2005-modell. Utvekslinga til Skottland byrja med ei utvikling i køyrekunnskapar, på dei breie motorvegane i Tyskland og Nederland. I Amsterdam venta Englandsbåten på oss, og tok oss til Newcastle. Inn på ferja på venstre side, og ut att på høgre. Eller vent, omvendt! Det høyres kanskje ikkje slik ut, men det gjekk overraskande bra å halde seg på den andre sida av vegen. Til og med gjennom dei sju (!) rundkøyringane vi måtte forsere for å komme oss ut av Newcastle og vidare inn den britiske landsbygda.

Continue reading «Frå ei fjellbygd til ei annan – På utveksling i det skotske høglandet.»

Posted on

Tale til konfirmantane, om korleis mange små menneske på mange små plassar kan gjere mange små ting og forandre verda

Kjære konfirmantar, kjære foreldre, kjære alle saman,

Eg vil starte denne talen med å sitere ein kort samtale mellom to gode vener:

«Kva for ein dag er det? – spurte Ole Brumm.

Det er i dag – svarte Nasse Nøff.

Min favorittdag! – svarte Ole Brumm»

Continue reading «Tale til konfirmantane, om korleis mange små menneske på mange små plassar kan gjere mange små ting og forandre verda»

Posted on

Ville du likt at kommunen bestemmer kven du skal bu med?

Av Ole Martin Hitland, Eireen Finden og Ingvild Hollekve

 

Nett som deg har personar med utviklingshemming rett til avgjere kor dei skal bu. Difor er det underleg at kommunane i Sogn byggjer tilpassa bustader i stor skala utan å spørje dei som skal bu der.

 

«Eg likar å leva mitt eige liv», sa Ida Flæthe Solheim til Sogn Avis sist veke. Ida er 28 år gamal og har Downs syndrom, men har likevel valt å bu for seg sjølv i eit vanleg husvære. Ho får hjelp til å førebu måltid, men gjer det meste sjølv – slik ho har bestemt at ho vil ha det.

Foto: Sogn avis 28.03.2018 

For dei fleste av oss er det opplagt å ta avgjersler sjølv. For personar med nedsett funksjonsevne, er det ikkje alltid like opplagt å ta avgjersler og leva sjølvstendig. Mange treng hjelp med å ta avgjersler, og må ta i mot hjelp frå offentlege tenester. Slike forhold gjer det vanskelegare å bestemma over eige liv.

 

I dag ser vi at fleire kommunar i Sogn legg planar om store bufellesskap. I Sogn Avis 19.03 kunne vi lesa om utbygging av kommunale bustadar i Luster kommune. Sogndal kommune er i ferd med å gjera det same. Spørsmålet vi finn det nødvendig å stille, er om kommunane er på feil spor.

 

I dei kommunale bustadane for utviklingshemma i Sogndal bur det i dag om lag 10 leigetakarar med ulike funksjonsnedsetjingar. Det bur også personar der som treng kommunal bustad av andre grunnar. Kommunestyret vedtok i desember tilrettelegging av nye kommunale omsorgsbustader i det same området. Bustadane skal vera for dei økonomiplanen omtalar som «pasientar» – menneske som treng kommunal bustad.

 

I økonomiplanen heiter det at «Området mellom Stedjevegen 27c og Dyreklinikken er eigna til utbygging av 10 omsorgsbustader». Det vert også sagt at det er nødvendig å planlegga og bygga fleire bustader for menneske med utviklingshemming. Dersom kommunen set planane sine ut i livet, kan det bety at så mange som 25 personar med varierande hjelpebehov blir samla på ein stad.

 

Korleis rimar dette med idealet om å inkludera menneske med utviklingshemming i samfunnet? Det er ingen tvil om at det vil setja eit spesielt preg på bustadområdet viss så mange personar med store hjelpebehov er samla på eit lite geografisk område. Stedjevegen sitt preg som «institusjonsområde» for menneske med nedsett funksjonsevne vert endå sterkare enn i dag.

 

«Omsorgsgettoar» får bebuarane til å delta mindre i vanlege aktivitetar. Vi veit òg at å vera med på slike vanlege daglege aktivitetar saman med andre spelar i stor grad inn på helsa vår. Det har no gått 30 år sidan store institusjonar for menneske med utviklingshemming vart avvikla her til lands. Nedlegginga fann stad etter at ein avdekte dårlege levekår og mangelfulle hjelpetiltak. På institusjonen Granlia i Balestrand, som mange vil hugse, budde det mot slutten omlag 30 personar med utviklingshemming. Dei som budde på institusjonen flytta til eigne bustadar der dei sjølve ynskte å bu.

 

Idealet som vaks fram i 1980-åra, var at menneske med utviklingshemming skulle bu i mest mogeleg vanlege bustader og få nødvendige tenester der. Men sjølv om dei fleste fekk nye måtar å bu på då institusjonane forsvann, bur mange med utviklingshemming framleis annleis enn folk flest. Særleg dei siste åra har utviklinga gått frå mindre grupper i retning av større bufellesskap– ei retning som verkar lite gjennomtenkt og lovar dårleg for integrering i samfunnet.

 

Sogndal kommune har framleis ikkje sett spaden i jorda. Dei har framleis sjansen til å vurdera andre buområde enn Stedjevegen, og vil gjera klokt i å sjå på andre alternativ som kan gje større valfridom for dei som treng bustad. Helst bør kommunen no rådføra seg særleg grundig med dei utbygginga skal tena. Alternativa til det planlagde kan vera mangt: å leiga offentleg eller privat eller å eiga sitt eige husvære, slik Ida gjer. Kommunen bør òg merka seg at det er føreslått å unngå å bygga fleire enn 6 einingar samlokalisert for at ein skal få tilskot frå husbanken i offentlege prosjekt (NOU 2016:17).

 

Folkevalde i kommunane har eit stort ansvar for å føra ein politikk som ikkje stemplar menneske med hjelpebehov ytterlegare. Store bufellesskap skapar institusjonsomsorg, og det går ut over individuelle behov. Forsking har heller ikkje greidd å påvise innsparingar, snarare tvert i mot: Fagmiljø og tenester vert betre med mindre einingar. Erfaring viser elles at naboar og andre innbyggarar òg tek godt imot små bueiningar for personar med utviklingshemming.

 

Det vil bety mykje for personar med nedsett funksjonsevne om politikarane og administrasjonen i Sogndal kommune verkeleg støttar opp om og legg til rette for retten deira til å bestemma kor dei skal bu i åra som kjem. Det er fleire enn Ida Flæthe Solheim som ønskjer å leva sitt eige liv.

 

Innlegget er fyrst publisert i Sogn Avis 28.03.2018 

Hitland, Finden og Hollekve er høgskulelektorar/vernepleiarar ved Fakultet for helse- og sosialvitskap, Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Posted on

Høgare utdanning og toppfotball

Eirik Bergum Skaasheim og Eirik Birkelund har i fleire år kombinert toppfotball i Sogndal Fotball med høgare økonomi-studiar. Korleis er det mogleg? Svaret er at det finst fleire og ulike vegar til mål. Skaasheim og Birkelund har hatt heilt ulike måtar å studera på. Men begge har arbeidd mykje og begge har lukkast.

Les gjerne min samtale med dei to om toppfotball og høgare utdanning ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Sogndal.

Continue reading «Høgare utdanning og toppfotball»

Posted on

Krohn-seminaret: Gunnar Yttri om utbygginga av småkraftverk

Tid: Fredag 2. mars kl 10.15-11.30
Stad: Stort møterom, Fossbygget 1. høgda, Sogndal

Gunnar Yttri: Lokal von, global ambisjon. Utbygginga av småkraftverk i Noreg med særskilt blikk på Sogn og Fjordane

Yttri presenterer utkast til ein artikkel som vil bli kommentert og drøfta.

Om temaet: Ved moderniseringa og industrialiseringa på 1900-talet vart Noreg ein av verdas største produsentar av elektrisitet frå vasskraft. Etter tusenårsskiftet er det utbygginga av fleire hundre småkraftverk som har bidrege til auken i vasskraft-produksjonen. Det er ei utbygging som har vore motivert av både klimapolitikk og nærings- og distriktspolitikk. Til liks med dei kraftutbyggingane på 1900-talet har småkraftsatsinga vore omfatta av stor politisk merksemd og offentleg regulering, med viktige og kontinuerlege tilpassingar. Tilpassingane har på ulikt vis sikta mot å ta omsyn til både vekst i produksjonen av fornyeleg energi og vern av natur. Eit spekter av interesser har teke del. Viktig mellom desse er bønder og grunneigarar, norske tradisjonelle lokale og nasjonale kraftselskap, og nye kommersielle selskap oppretta på 2000-talet for å ta del i småkraft-satsinga. Samstundes som store norske offentleg eigde kraftselskap har trekt seg ut av småkraft dei siste åra, har utanlandsk kapital fatta interesse og gjort store oppkjøp.  Seminarinnlegget vil gjera greie for hovudliner i den utviklinga som har vore. Kva har vore drivkrefter? Sogn og Fjordane vert særleg sett under lupa. Fylket har det største potensialet for småkraft i landet og omfanget av utbyggingar har vore og er framleis stort. Kva har kjenneteikna satsinga i Sogn og Fjordane? Gjer annleisfylket seg gjeldande eller følgjer utbygginga av småkraftverk dei same liner heile i landet?

Innlegget byggjer på eit delprosjekt frå NFR-prosjektet RELEASE ved Høgskulen på Vestlandet. Forskar Gunnar Yttri er tilsett ved Institutt for økonomi og administrasjon ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap, HVL.

Teksten som skal drøftast, blir send ut til kollegaer som vil delta på seminaret – kontakt gunnar.yttri@hvl.no.

Om Krohn-seminaret

Krohn-seminaret er frå mars 2018 det nye forskingsseminaret for dei samfunnsfaglege miljøa ved HVL-Sogndal. Seminaret spring ut av miljøa som høyrer til Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap i Sogndal, men er ope for alle interesserte ved HVL og Vestlandsforsking. Her blir forskingsprosjekt og publikasjonar under arbeid lagde fram til kollegial drøfting.  Seminaret vil bli halde 3-5 gonger kvart semester. Kontakt oddmund.hoel@hvl.no om du har ein tekst eller eit prosjekt du ynskjer å leggja fram på seminaret.