Forelesninger og oppgaver

Forelesninger av Professor Frode Fadnes Jacobsen om religion, kultur og identitet

«Her legges det ut originale videoforelesninger brukt underveis i kurset. Videoene er ment å fungere som faglige supplementer til øvrige ressurser på denne nettsiden, og til kommunenes forbedringsarbeid. Videoene er å regne som i en piloteringsfase og vil eventuelt bli endret og eller supplert med andre videoer etter en evaluering.»

«Forelesningsrekke av Anette Fagertun. Disse videoene skal utgjøre et fundament for øvrige videoer/ressurser i den forstand at de primært er rettet mot en grunnlagstenkning heller enn å være for/om praksisfeltet. Videorekken er delt inn i 3 mindre deler, hvor de 2 første har tilhørende oppgaver.»

Forelesning 1: Begrep, teori og modeller:

Oppgave:

Jobb sammen tre og tre i grupper. Velg ut et begrep som dere bruker i jobbsammenheng. Ta i bruk Ogdens semiotiske trekant og skriv inn objektet, tegnet og begrepet. Presenter for hverandre.

Forelesning 2: Multikulturalisme:

Oppgave:

Drøft i grupper i ca 10 min hva som er utfordringene med kulturell pluralisme på deres arbeidsplass. Formuler ei utfordring, grunngi hvorfor det er en utfordring og lag forslag til løsning.

Forelesning 3: Interseksjonalitet:

«Forelesning av Mai Camilla Munkejord: «Mangfoldsledelse – noen erfaringer fra en delstudie i Multicare-prosjektet»:

Oppgaver:

1: Ved sykehjemsavdelingen vi hørte om var ansvar for oppgaver i størst mulig grad delegert til lavest mulig nivå. På den måten følte de ansatte seg betydningsfulle, samtidig som at sykepleierne slapp å bruke tid på å justere, oppdatere, printe ut nye pleieplaner og henge dem opp, osv.

  • Hva er fordeler og ulemper ved å delegere ansvar nedover på avdelingen?

2: Ved sykehjemsavdelingen vi hørte om var det slik at oppgavene var fordelt i tre grupper (kjøkkengruppe, skylleromsgruppe og medisingruppe). Hver gruppe hadde bestemte pasienter knyttet til seg og bestemte oppgaver man hadde ansvar for å gjøre – eller få hjelp til å gjøre. De ansatte roterte mellom gruppene slik at alle skulle ha mest mulig variasjon i alle oppgaver, men samtidig slik at alle skulle gjøre alt.

  • Ser dere fordeler og ulemper ved å organisere arbeidet på denne måten dersom det å utøve en god mangfoldsledelse er målet?

3: Ved sykehjemsavdelingen vi hørte om var det mye samarbeid mellom de ansatte, særlig mellom sykepleierne, mellom de ansatte som jobbet samme vakt til enhver tid, og ikke minst mellom to og to helsefagarbeidere som var satt i par som hadde i oppgave å bistå hverandre i arbeidet med justering og oppdatering av pleieplaner, og som dessuten var hverandres «vikarer» ved at man var sekundærkontakt for den andre primærpasienter.

  • Hvorfor er samarbeid en fordel? Og hvordan kan samarbeid mellom pleierne fremmes gjennom konkrete rutiner og ordninger?

4: Ved sykehjemsavdelingen vi hørte om var det slik at norsk språk ble omtalt som noe alle kan lære om de får sjansen. I tillegg ble kolleger med et godt nivå i norsk satt til å være de andres språklærere. Alle de ansatte ble oppfordret til å gi klare og tydelige beskjeder, snakke sakte og konkret, og ikke minst: bruke kroppsspråket og vise konkret hva man mente i stedet for å bare å snakke.

  • Hvordan kan arbeidsplassen fungere som en arena for norsklæring på både et individuelt og et kollektivt nivå?
  • Hvordan kan læring av norsk språk understøttes for å få enda mer fortgang i prosessen?
  • Kan det være aktuelt å knytte til seg en lærer med kompetanse i funksjonell norskopplæring som kan ha en ukentlig økt i «sykehjemsnorsk» for innvandrerne basert på konkrete kommunikasjonsbehov ute i avdelingen?

«Forelesning av Gudmund Ågotnes: «Lederstil og perspektiver på ledelse innen helse- og omsorgssektoren»:

Oppgaver:

1: Er en form for generalisering av ansatte med «innvandrerbakgrunn» på den ene siden og «norske ansatte», på den andre siden, hensiktsmessig? Er det slik at ansatte med «innvandrerbakgrunn» deler visse kjennetegn seg imellom som samtidig er vesensforskjellig fra ansatte med norsk bakgrunn? Utgjør det å ha en innvandrerbakgrunn og å jobbe innen sektoren i seg selv en form for «identitetsmarkør»: altså noe som binder enkelte sammen og skaper grenser/skillelinjer opp mot andre, eller er kategorien konstruert?

2: Kjenner dere dere igjen i «den norske lederrollen»? Er den en forenkling av en kompleks og mangefasettert virkelighet, eller viser den til en mer eller mindre reell «rolle», med iboende styrker og svakheter? Er du en «norsk leder»?

3: Er du enig i påstanden om at å ivareta ansatte med innvandrerbakgrunns trivsel og arbeidslivsintegrering er en del av ledergjerningen? I så fall, på hvilken måte? Hvor langt skal/kan en leder gå?

«Samtale om multikulturelle arbeidsfellesskap mellom Tone Elin Mekki og Veslemøy Egede Nissen»: