Ulvikseminaret 2022

En rekke faglige aktiviteter over to dager, knyttet til ulike steder i Ulvik. Dette var også forskergruppen Matecsus’ første møte med professor II Arild Berg.

Først inviterte forskergruppeleder Aslaug Nyrnes til Kritle, og en faglig økt med ny arkitektur i vestlandslandskap som omdreiningspunkt. Tekst for dagen: «Den poetiske forståelsesformen». I Øye og hånd. Essays, av Christian Nordberg-Schulz (1997).

Dagen etter inviterte Ingvard Bråten til gården Lindebrekke, en gård som omtales tilbake til 1312. Navnet kommer fra trenavnet lind og brekke (bakke). Etter at gården hadde ligget øde siden Svartedauen ble det på 1500-tallet tatt opp igjen gårdsdrift her. De foreløpig siste som har vært fastboende på gården bodde her fram til 1993. Gårdstunet består av åtte hus, i tillegg er her en støl og en husmannsplass.

Lindebrekke var utgangspunkt for en utforskning av stedet, tingene og håndverket. Tekst for dagen: Utdrag fra  Her : et bidrag til stedets filosofi. Kapittel 2. «Formingen av stedet», Anniken Greve (1998).

Seminaret ble avsluttet på Haugesenteret med omvisning og foredrag. Her dreide det arkitektoniske seg om ombygging av eksisterende bygninger samt utstillingsdesign. Vi fikk også et innblikk i arbeidet med Hauges dagbøker, ved Øystein Hide, en utforskning av tekster med et tydelig tilbakepek til Aslaug Nyrnes’ Det (ny)norske menneske (Nyrnes, 1985).

 

Tre installasjoner under Småspill / Festspillene 2022

HVL og Festspillene i Bergen begynte samarbeidet Småspill i 2021, og utvider dette i år. Flere fra Matecsus er i sving under årets festspill. Tre prosjekter utforsker på ulike måter det haptiske – sammenhenger mellom det taktile (knyttet til berøringssansen) og det kinestetiske (knyttet til kroppens bevegelse), samt samspill med lyd. 

LeiKre – leik med leire – er utviklet av ​Gro Merete Eide og Ingrid Skarprud. Her vil publikum kunne teste dreieskiven og kjenne hvordan leiren føles i hendene. Når eksperimentering er over, er det lov å slenge leiren i veggen!  De fysiske sporene utvikler seg etter hvert til en felles installasjon – «Action clay!».

LeiKre er utviklet med studenter på Barnehagelærarutdanningen med vekt på Kunst, kultur og kreativitet.

Aquafoni er en symfonisk lydinstallasjon, der publikum kan flytte og plassere en rekke vesner («aquafonikere») og dermed styre et komplekst lydbilde. Vesnene er inspirert av livet under vann og laget av  tredjeårsstudenter ved grunnskolelærerutdanningene under veiledning av Marie Skreden. 

Lydbildene spilles av via en sentralt plassert høyttalersøyle som sender ut lyder avhengig av hvor aquafonikerne blir plassert. Gjennom å interagere med aquafonikerne kan publikum dermed spille på og i et lydlandskap som følger vannets ferd fra fjell til fjord.

Jon Hoem har fiklet med lyder og diverse byggerier, og utviklet konseptet. Johannes Ringheim ved Medielab har ansvaret for utviklingen av teknikken.

Auditomosjon er en gjenvisitt med installasjonen utviklet for Småspill / Festspillene i 2021. I år spilles den imidlertid ut for fullt, uten coronarestriksjoner.

Auditomosjon består av store lydskapninger, i ulike former og farger. Hver av skapningene har sin egen grunnlyd, og skapningene endrer lyder når du flytter og vender på de. Her kan du i tillegg gi skapningene en god klem og kjenne på vibrasjonene fra lydene.

Auditomosjon er utviklet av Jon Hoem og Johannes Ringheim. Utforming og søm er gjort av Ragnhild Enger.

Auditomosjon og Aquafoni dermed to lydverk som lar publikum påvirke et lydlandskap på ganske forskjellige måter. I tilfelle Auditomosjon er høyttalerne distribuert og kan flyttes på. I Aquafoni er høyttalerne plassert sentralt, men påvirkes av hvordan publikum flytter objektene.

Alle de tre installasjonene kan oppleves i Bergen den 29. og 30. mai. Auditomosjon kan deretter oppleves på Stord den 31. mai og Sogndal 2. juni. Gratis adgang!
Det foregår også mye annet spennende under Småspill disse dagene.

Nettverkskonferansen 2022

KonferanseplakatTema for årets konferanse var «Demokrati og medvirkning», et tema som ligger tett på tilhørende tversgående tema i læreplanene for grunnskolen.

Hovedforedraget, «Hva er det med menn og kunst og håndverk?», ble holdt av MaTeCSus egen Ingvard Bråten. K&H er et av fagene hvor skillet mellom kjønnene, historisk sett, står sterkest. Samtidig er det et allsidig og praktisk rettet fag som burde appellere bredt. Ingvard konkluderte med at vi som fag og lærerutdannere ikke kan si oss fornøyd med status per i dag. Og hvis noen skal gjøre noe med dette er det et ansvar som fagmiljøet må ta. Kan ikke vente at noen andre gjør det for oss. Bare ved å sette søkelys på problematikken kan vi gjøre noe med det.

Senere dag 1 hadde Jon Hoem et innlegg med tittel «Auditomosjon – haptisk lydkunst«. Utgangspunktet er lydinstallasjonen Auditomosjon somble designet våren 2021, og satt opp som en del av Småspill / Festspillene i Bergen samme år. Innlegget går i og for seg inn i en liten begrepsdiskusjon: Hoem forstår haptisk som et samlebegrep for både det taktile (det vi kan sanse gjennom berøring med huden) og det kinestetiske (det som angår kroppens posisjonering og bevegelse).

Dag 2 ble innledet med presentasjoner av doktoravhandlinger. Her presenterte Bente Helen Skjelbred avhandlingen «Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen«. Avhandlingen har gjennom tre delstudier undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen oppfatter tegning i faget kunst og håndverk og hvordan de operasjonaliserer tegning i sine didaktiske praksiser under Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Avhandlingen bidrar med en læreplanteoretisk og utdanningsvitenskapelig tilgang til tegnepraksiser i faget.

Senere dag 2 snakket Janne Robberstad og Randi Veiteberg Kvellestad om «Broderi i samspel». De utforsker spørsmålet «Kva mogelegheiter gir broderi som
uttrykksform i eit transdisiplinært arbeid med naturfag og opera?». Bakgrunnen er det internasjonale tverrfaglige Erasmus-prosjektet Global Science Opera (GSO) som i 2021 rettet søkelys mot FN`s sine bærekraftsmål.

Jon Hoem tok også for seg «Parametrisk design og digital materialitet«. Dette innlegget brukte Fagfornyelsen og algoritmisk tankegang som utgangspunkt for en diskusjon omkring hvordan digital materialitet og parametrisk design kan komme inn i K&H-utdanningen på en fruktbar måte. Parametrisk design og digital materialitet er noe jeg diskuterer og eksemplifiserer i boken Digitale medier og materialitet.  Parametrisk design forstås som designprosesser der parametere og regler sammen definerer et design. Digital materialitet forstås som et samspill mellom en rekke betingelser som påvirker hvordan estetiske uttrykk oppstår, representeres og distribueres ved hjelp av digital teknologi. Hoem presenterte også en modell for tenkningen omkring materialitet.

Tre artikler om designinnovasjon

Et eget temanummer av FormAkademisk er viet norske bidrag fra Academy for Design Innovation Management Conference – ADIM 2019.

Forskergruppen MaTecSus er sterkt representert med tre artikler:

Learning about materiality through tinkering with Micro:bits

I denne artikkelen skriver Ingvild Digranes, Jon Hoem og Arnhild Stenersen om flere prosjekter der studenter i grunnskolelærerutdanningen har jobbet med å kode fysiske objekter (skulpturer og roboter) ved hjelp av mikrodatamaskinen / -kontrolleren BBC Microbit.
 
Artikkelen diskuterer forholdet mellom det fysiske og digitalt materielle. Selve designprosessen blir viktig i disse prosjektene der vi ser en et samspill mellom mange forskjellige materialer som blir til et samlet, digitalt styrt uttrykk. Artikkelen konkluderer med at fremtidige lærere må være trygge på sitt forhold til og bruk av teknologi, og at lærerutdanningen må bidra til en større praktisk forståelse av hvordan programvare påvirker våre fysiske omgivelser.

BBC Microbit er grunnstammen i en rekke prosjekter der analog formgiving møter digital styring.
 

Experiencing (from) the inside – Mediated perspectives in kindergartens

Ingvard Bråten og Jon Hoem skriver som bruk av to ulike kamerateknologier, digitale mikroskoper og sfæriske kamera. Artikkelen diskuterer hvordan disse kamerteknologienes muligheter når de introduseres gjennom praktisk bruk i lærerutdanning og i barnehager.
 
Bruken av sfæriske kameraer og digitale mikroskoper diskuteres og analyseres, basert på data fra elevsvar gjennom to spørreskjemaer, gruppepresentasjoner og diskusjoner i klassen, og en analyse av mediemateriale produsert av barnehagebarn.
 
Digitale mikroskoper benyttes jevnlig i undervisningen i barnehagelærerutdanningen og sfæriske medier blir også brukt i en rekke skoler. Bruk av sfæriske medier i barnehagelærerutdanningen ble også presentert under Exploring Visual Worlds of Education: Exploring spherical (360) media
 

Aarup 1960 and the poetics of materials

 
Liv Mildrid Gjernes skriver i dette faglige essayet om hvordan all design har sine egne uttrykksformer; disse realiseres gjennom skaperens sans for materialitetens muligheter. Dette essayet er inspirert av et gjenvunnet møbel fra 1960-tallet, designet i et modernistisk formspråk. Teksten er basert på egne erfaringer, originale verk fra egne og samtidige estetiske praksiser, og tilhørende tanker i nåtiden. 
 
Hensikten med dette essayet er å sette ord på noen av de kognitive prosessene der kreativitet, kritisk refleksjon og sansenes erfaringsbaserte innsikt kan bringe frem noe nytt. I kreativt arbeid er ikke målet å nå et enkelt resultat; hver liten oppdagelse gjort ved å undersøke noe spesifikt kan åpne opp nye verdener.

Ny bok: Digitale medier og materialitet

Omslag - Digitale medier og matyerialitetJon Hoem, tilknyttet forskergruppen Materialitet, teknologi og berekraft, har nylig publisert boken Digitale medier og materialtet.

En vesentlig del av bakgrunnen for boken er hvordan gjennomgripende digitalisering påvirker oss alle, nærmest uavhengig av hvilke fagfelt vi jobber innenfor og hvilke uttrykksformer vi tar i bruk. Svært mye av det som omgir oss i hverdagen skapes og styres ved hjelp av datamaskiner og blir dermed til og må forstås under nye betingelser.

Spørsmålene om hvordan det digitale får konsekvenser blir stadig viktigere, ikke minst fordi så mange av de artefaktene som omgir oss er svært påvirket, ofte fullstendig avhengige, av det digitale. Fortsett å lese «Ny bok: Digitale medier og materialitet»

Treklosser og algoritmer

Spesielt på barnehagelærerutdanningen bygger vi fra tid til annen med treklosser. Det kan bli biler, små vesner, menneskelignende figurer, rent skulpturelle former, etc. Denne måten å bygge på står i og for seg i en lang tradisjon, fra de tidligste leker av tre, via Fröbel til moderne tiders Lego, mm. Det å sette sammen enkle former til noe mer komplekst er en vinner i alle aldersgrupper.

Men hva er sammenhengen med algoritmer? Med Fagfornyelsen har algoritmisk tenkning fått en sentral plass i diskursen omkring bruk av datamaskiner, men dette handler om mer. Før studentene går i gang med å byghttps://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/ge med treklosser er gjerne utgangspunktet sekker med kapp fra tresløyden. Den første oppgaven til studentene kan dermed være å kategorisere trebitene, slik et barn kunne gjort det. Gjerne uten begreper som f.eks. rektangel, sirkel, sfære, omkrets, diameter osv. Da begynner vi med å sammenligne objekter og klassifisere de ut fra observerte, visuelle og taktile likhetstrekk og kategorisere dem deretter.

 

Fortsett å lese «Treklosser og algoritmer»

Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk

Bente Helen Skjelbred disputerte 16. juni 2021 for ph.d.-graden ved Fakultetet for lærerutdanning, kultur og idrett, med avhandlingen: «Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen».

Tema for prøveforelesningen er «Praksisrelevant forskning i faget kunst og håndverk – Utfordringer og muligheter».

Bente har vært tilknyttet fagmiljøet i kunst og håndverk og er medlem av forskergruppen Matecsus.

Det var en tett uke for kunst og håndverk med til sammen fire disputaser.

Bentes avhandling bygger på tre delstudier:

  • En undersøkelse av hvordan tegning beskrives i læreplan og støttemateriell, og hvordan lærere i ungdomsskolen oppfatter det læreplanen i kunst og håndverk sier om tegning i beskrivelsen av den grunnleggende ferdigheten «å uttrykke seg skriftlig» i faget.
  • Den andre delstudien setter søkelys på hvordan lærere operasjonaliserer tegning i kunst og håndverk, og hvilke tegnetilnærminger og metoder de knytter til kompetansemålene.
  • Den tredje delstudien belyser hvordan lærere underviser for å gi elevene erfaring med observasjonstegning og forestillingstegning i kunst og håndverk.

Resultatene viser at lærerne oppfatter en utydelighet i formell læreplan og støttemateriell i fremstilling og omtale av tegning i grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Lærerne bygger sin praksis på mer enn en operasjonalisering av en oppfattet læreplan.

Les mer om avhandlingen

Fire Phd-disputaser i K&H

Denne uken var det hele fire disputaser innen fagfeltet kunst og håndverk. HVLs egen Bente Skjelbred og Lovise Søyland, USN, disputerte 16. juni, Ann Hege Lorvik  Waterhouse, USN 18. juni og Monica Klungland, UiA 23. juni.

Bente Skjelbreds avhandling har tittelen: «Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen».

Lovise Søyland er opptatt av materialer og digital teknologi og underviser i fordypningsstudiet Material og digital utforsking i barnehagelærerutdanning og i kunst og håndverk i grunnskolelærerutdanningen. Avhandlingens tittel: «GRASPING MATERIALITIES. Making Sense through Explorative Touch Interactions with Materials and Digital Technologies»

Ann-Hege Lorvik Waterhouses avhandlig tar for seg små barns eksperimentelle formingsprosesser og kunnskap om materialer og steders potensialer og virkninger i formingsprosesser i barnehagen. Avhandlingens tittel «Materialpoetiske øyeblikk. En a-r-t-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen»

Monica Klunglands har levert en avhandlig med tittel «Materiell-kollektiv praksis: En tilnærming til fagdidaktikk for kunst og håndverk utviklet i veveprosjektet Veve i åpne dører»

Stipendiatstilling i K&H for 2021-2024

Vi får en egen stipendiat knyttet til forskergruppen «MaTecSus» (Materialitet, teknologi og berekraft / Materiality, Technology and Sustainability).

Les utlysningen her – søknadsfrist 31. januar 2021

«Forskargruppa har utspring i Kunst og handverk i lærarutdanninga sitt fagmiljø, og arbeider med spørsmål knytt til materialitet, teknologi, skapande prosessar, materialkjensle og kunnskapsutvikling i alle slags medium og område innanfor design, kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon i ei digital tid. Stipendiaten skal bidra til forsking om korleis  skular møter endringane i faget kunst og handverk i Fagfornyinga 2020 i grunnskulen. Stipendiaten vil gå inn i høgskulen sitt eksisterande samarbeid med skular i regionen, mellom anna knytt til ordninga med Desentralisert kompetanseutvikling og prosjekt innanfor Kunst og handverk.

Samla stipendiatperiode er 3 år (100% forskingstid i 3 år). Arbeidsstaden er campus Bergen, Sogndal eller Stord.«