Nå er Festspill-programmet for 2023 her med tre urpremierer fra medlemmer i  MaTecSus. Omfanget øker for hvert år som går: Sonus, som skal settes opp i Bergen, Sogndal og Stord, og Kartfaring  og Pappenheim i Bergen. Alle de tre verkene/installasjonene handler på forskjellige måter om å ta seg frem, avdekke og forholde seg til fysiske omgivelser.

Kartfaring, av Ingrid Skarprud og Gro Eide, lar publikum sykle rundt på en trehjulssykkel med tilhenger. I tilhengeren ligger det et papir og en kule som ruller rundt og lager spor som følger sykkelens bevegelser. Arkene monteres sammen etter hvert og blir til slutt til et kjempekart. 

Sonus, av Jon Hoem, er en lydvandring der den antropomorfe karakteren Sonus forteller om hvordan en pandafamilie har kommet hele den lange veien fra tåkeskogene i Kina og til Vestlandet. For å bringe fortellingen fremover og komme til mål, må publikum ta med seg Sonus og finne frem til poster på veien. Det tekniske er det her Johannes Ringheim ved Medielab som ivaretar.

Pappenheim , av Jon Hoem og Ingvard Bråten, blir en stor installasjon som publikum kan gå (for de små) eller kanskje helst krype gjennom. Installasjonen bygges opp av flere titalls store pappesker. Inne i eskene finnes massevis av små kikkhull som lar publikum se inn i fantasiversjoner av dyrenes verden. Fortsett å lese «Tre prosjekter til Småspill / Festspillene 2023»

Tema for årets konferanse var «Demokrati og medvirkning», et tema som ligger tett på tilhørende tversgående tema i læreplanene for grunnskolen.

Hovedforedraget, «Hva er det med menn og kunst og håndverk?», ble holdt av MaTeCSus egen Ingvard Bråten. K&H er et av fagene hvor skillet mellom kjønnene, historisk sett, står sterkest. Samtidig er det et allsidig og praktisk rettet fag som burde appellere bredt. Ingvard konkluderte med at vi som fag og lærerutdannere ikke kan si oss fornøyd med status per i dag. Og hvis noen skal gjøre noe med dette er det et ansvar som fagmiljøet må ta. Kan ikke vente at noen andre gjør det for oss. Bare ved å sette søkelys på problematikken kan vi gjøre noe med det.

Senere dag 1 hadde Jon Hoem et innlegg med tittel «Auditomosjon – haptisk lydkunst«. Utgangspunktet er lydinstallasjonen Auditomosjon somble designet våren 2021, og satt opp som en del av Småspill / Festspillene i Bergen samme år. Innlegget går i og for seg inn i en liten begrepsdiskusjon: Hoem forstår haptisk som et samlebegrep for både det taktile (det vi kan sanse gjennom berøring med huden) og det kinestetiske (det som angår kroppens posisjonering og bevegelse).

Dag 2 ble innledet med presentasjoner av doktoravhandlinger. Her presenterte Bente Helen Skjelbred avhandlingen «Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen«. Avhandlingen har gjennom tre delstudier undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen oppfatter tegning i faget kunst og håndverk og hvordan de operasjonaliserer tegning i sine didaktiske praksiser under Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Avhandlingen bidrar med en læreplanteoretisk og utdanningsvitenskapelig tilgang til tegnepraksiser i faget.

Senere dag 2 snakket Janne Robberstad og Randi Veiteberg Kvellestad om «Broderi i samspel». De utforsker spørsmålet «Kva mogelegheiter gir broderi som
uttrykksform i eit transdisiplinært arbeid med naturfag og opera?». Bakgrunnen er det internasjonale tverrfaglige Erasmus-prosjektet Global Science Opera (GSO) som i 2021 rettet søkelys mot FN`s sine bærekraftsmål.

Jon Hoem tok også for seg «Parametrisk design og digital materialitet«. Dette innlegget brukte Fagfornyelsen og algoritmisk tankegang som utgangspunkt for en diskusjon omkring hvordan digital materialitet og parametrisk design kan komme inn i K&H-utdanningen på en fruktbar måte. Parametrisk design og digital materialitet er noe jeg diskuterer og eksemplifiserer i boken Digitale medier og materialitet.  Parametrisk design forstås som designprosesser der parametere og regler sammen definerer et design. Digital materialitet forstås som et samspill mellom en rekke betingelser som påvirker hvordan estetiske uttrykk oppstår, representeres og distribueres ved hjelp av digital teknologi. Hoem presenterte også en modell for tenkningen omkring materialitet.

Et eget temanummer av FormAkademisk er viet norske bidrag fra Academy for Design Innovation Management Conference – ADIM 2019.

Forskergruppen MaTecSus er sterkt representert med tre artikler:

Learning about materiality through tinkering with Micro:bits

I denne artikkelen skriver Ingvild Digranes, Jon Hoem og Arnhild Stenersen om flere prosjekter der studenter i grunnskolelærerutdanningen har jobbet med å kode fysiske objekter (skulpturer og roboter) ved hjelp av mikrodatamaskinen / -kontrolleren BBC Microbit.

 

Artikkelen diskuterer forholdet mellom det fysiske og digitalt materielle. Selve designprosessen blir viktig i disse prosjektene der vi ser en et samspill mellom mange forskjellige materialer som blir til et samlet, digitalt styrt uttrykk. Artikkelen konkluderer med at fremtidige lærere må være trygge på sitt forhold til og bruk av teknologi, og at lærerutdanningen må bidra til en større praktisk forståelse av hvordan programvare påvirker våre fysiske omgivelser.

BBC Microbit er grunnstammen i en rekke prosjekter der analog formgiving møter digital styring.

Experiencing (from) the inside – Mediated perspectives in kindergartens

Ingvard Bråten og Jon Hoem skriver som bruk av to ulike kamerateknologier, digitale mikroskoper og sfæriske kamera. Artikkelen diskuterer hvordan disse kamerteknologienes muligheter når de introduseres gjennom praktisk bruk i lærerutdanning og i barnehager.

 

Bruken av sfæriske kameraer og digitale mikroskoper diskuteres og analyseres, basert på data fra elevsvar gjennom to spørreskjemaer, gruppepresentasjoner og diskusjoner i klassen, og en analyse av mediemateriale produsert av barnehagebarn.

 

Digitale mikroskoper benyttes jevnlig i undervisningen i barnehagelærerutdanningen og sfæriske medier blir også brukt i en rekke skoler. Bruk av sfæriske medier i barnehagelærerutdanningen ble også presentert under Exploring Visual Worlds of Education: Exploring spherical (360) media

 

Aarup 1960 and the poetics of materials

Liv Mildrid Gjernes skriver i dette faglige essayet om hvordan all design har sine egne uttrykksformer; disse realiseres gjennom skaperens sans for materialitetens muligheter. Dette essayet er inspirert av et gjenvunnet møbel fra 1960-tallet, designet i et modernistisk formspråk. Teksten er basert på egne erfaringer, originale verk fra egne og samtidige estetiske praksiser, og tilhørende tanker i nåtiden. 

 

Hensikten med dette essayet er å sette ord på noen av de kognitive prosessene der kreativitet, kritisk refleksjon og sansenes erfaringsbaserte innsikt kan bringe frem noe nytt. I kreativt arbeid er ikke målet å nå et enkelt resultat; hver liten oppdagelse gjort ved å undersøke noe spesifikt kan åpne opp nye verdener.

Jon Hoem, tilknyttet forskergruppen Materialitet, teknologi og berekraft, har nylig publisert boken Digitale medier og materialtet.

En vesentlig del av bakgrunnen for boken er hvordan gjennomgripende digitalisering påvirker oss alle, nærmest uavhengig av hvilke fagfelt vi jobber innenfor og hvilke uttrykksformer vi tar i bruk. Svært mye av det som omgir oss i hverdagen skapes og styres ved hjelp av datamaskiner og blir dermed til og må forstås under nye betingelser.

Spørsmålene om hvordan det digitale får konsekvenser blir stadig viktigere, ikke minst fordi så mange av de artefaktene som omgir oss er svært påvirket, ofte fullstendig avhengige, av det digitale. Fortsett å lese «Ny bok: Digitale medier og materialitet»

Spesielt på barnehagelærerutdanningen bygger vi fra tid til annen med treklosser. Det kan bli biler, små vesner, menneskelignende figurer, rent skulpturelle former, etc. Denne måten å bygge på står i og for seg i en lang tradisjon, fra de tidligste leker av tre, via Fröbel til moderne tiders Lego, mm. Det å sette sammen enkle former til noe mer komplekst er en vinner i alle aldersgrupper.

Men hva er sammenhengen med algoritmer? Med Fagfornyelsen har algoritmisk tenkning fått en sentral plass i diskursen omkring bruk av datamaskiner, men dette handler om mer. Før studentene går i gang med å byghttps://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/ge med treklosser er gjerne utgangspunktet sekker med kapp fra tresløyden. Den første oppgaven til studentene kan dermed være å kategorisere trebitene, slik et barn kunne gjort det. Gjerne uten begreper som f.eks. rektangel, sirkel, sfære, omkrets, diameter osv. Da begynner vi med å sammenligne objekter og klassifisere de ut fra observerte, visuelle og taktile likhetstrekk og kategorisere dem deretter.

Fortsett å lese «Treklosser og algoritmer»