PhD Research Fellow knyttet til Matecsus

Av ulike grunner kommer dessverre dette sent ut, men ikke desto mindre er det lyst ut en stilling som “PhD Research Fellow”, knyttet til forskergruppen Matecsus.

Utlysningsteksten er på engelsk, men fagmiljøet vedkommende skal virke i er norskspråklig, og det er helt i orden å sende søknad på norsk.

We are seeking to recruit a candidate who can explore questions such as (but not limited to):

        • What kinds of methods, practices, and theoretical conceptualizations do arts education institutions require to incorporate social innovation in their practices?
        • What kinds of inter-relationships arise during the interaction between arts education institutions and other art institutions (e.g. museums, festivals) within the social innovation context?
        • How can relationships between the visual arts and the community be characterized from the perspective of social innovation?

Her er det vesentlig å understreke at vi svært gjerne ser kandidater som retter seg inn mot forskning og utviklingsarbeid der skolen er en sentral målgruppe og forskningsfelt, men der en kan se dette i relasjon til samfunnet forøvrig.

Vi viser her til forskergruppens hovedfokus:

“Forskargruppa Materialitet, teknologi, berekraft (Materiality, Technologu and Sustainability – MaTecSus) vil bygge samarbeid med ulike fagmiljø, særleg innanfor lærarutdanning og retta mot fagområda kunst, arkitektur og design i profesjonsutdanningar.”

Fra konferansen “Berekraft?”

Noen smakebiter fra årets nettverkskonferanse.

Kunstprosjektet mellom av Katrine Borgenvik og Charlotte Tvedte ble stilt ut i uteområdet, rett ved konferansen. Nedenfor en video fra en tidligere fremvisning av dette prosjektet:

En 6. klasse fra Christi Krybbe skoler i Bergen besøkte konferansens andre dag. De har vært hovedpersonene i et utviklingsprosjekt regi av Jeanett Goodwin og Jon Hoem, med god hjelp fra Ingvard Bråten og Erling Hareide :

6. klassinger fremfører med auditolocomotiver

Flere i forskergruppen har jobbet med 6. klasse i det vi kaller Auditolocomotiv-prosjektet. Denne klassen var nytt i aksjon under Nettverkskonferansen K&H i UH-sektor, arrangert ved Høgskulen på Vestlandet, denne uka.

 

Filmet av Henning Klafstad (SfNM) og Jon Hoem

Prosjektet har blitt til i samarbeid med Christi Krybbe skoler. Skolen har fått låne teknisk utstyr (Microbits og servoer) fra Etat for skole i Bergen kommune. Noe utsyr er en forutsetning for et slikt prosjekt, men ut over det klarer vi oss med gjenbruksmaterialer.

Fortsett å lese «6. klassinger fremfører med auditolocomotiver»

Slavoj Žižek med kritikk av dypøkologien

Årets vinner av Holbergprisen, den solvenske filosofen Slavoj Žižek, snakker blant annet om hvordan vi best kan agere i forhold til klimaendringene.

Økologi er et felt der det foregår en rekke ideologiske slag, der en rekke ulike strategier benyttes for å redusere betydningen av den trusselen vi står ovenfor. Žižek nevner fem slike “strategier”:

  1. Ignorere problemene
  2. Teknologisk utvikling vil løse problemene
  3. La markedet løse problemene – støttet av skattlegging av forurensning
  4. Plassere ansvaret på et individuelt nivå – jmf “flyskam”, etc
    Žižek mener dette er en svært problematisk strategi, siden det ikke plasserer ansvaret på et nivå der en forutsetter systemendringer
  5. Dypøkologi – ideen om at menneskeheten må tilpasse seg naturens behov og krav
    Her går Žižek i klinsj med noe av tankegodset etter Arne Næss. Žižek mener at hele ideen om “Moder natur” bygger på et galt premiss. Ser en på naturen i seg selv er den brutal, f eks i lys av alle katastrofene som skjedde før menneskeheten i det hele tatt var til stede på Jorden. Naturen er kaotisk og det finnes ingen naturlig balanse, ifølge Žižek.

Når vi bekymrer oss for miljøet må vi være ærlige og innrømme at det vi faktisk bekymrer oss for er vårt eget miljø og forutsetninger for videre liv. Žižek sparker også godt i retning organisk dyrket mat, og peker på at det mest av alt handler om ideologi. Ved å handle i tråd med en ideologi føler vi at vi bidrar til noe godt.

Les mer via arkitekturnytt.no

Kan forskning redde verden?

Det går noen linjer fra HVLs bærekraftskonferanse i vår til Forskerforbundets forskningspolitiske seminar, den 12. november 2019 med tema “Bærekraftig forskning i det postfaktuelle samfunn”. Derfor noen linker til en ganske omfattende oppsummering av dette seminaret, som både var interessant og relevant:
 

Det finnes også videoopptak av hele seminaret.

Det hele peker også fremover mot Nettverkskonferanse K&H i UH-sektor, Bergen 2020.

Oppstartsseminar MaTecSus

Forskargruppa Materialitet, teknologi, berekraft (MaTecSus) hadde sin første formelle samling 11. oktober.

Mange i gruppen hadde vært på Nordfo-konferansen i Göteborg, og det var naturlige å begynne med å oppsummere innntrykk herfra. Noe flere hadde merket seg var at miljøene på Notodden og i Oslo satser på makerspace, som et møtested mellom tradisjonelle hpndverk og ny teknologi

Ellers er det tydelig at svenskene og danskene har en litt annen tradisjon, der det å kopiere står sterkere. Norsk utdanning i kunst og håndverk er mer orientert mot selve de skapende prosessene.

Videre ble det diskutert hva en kan trekke med seg fra denne konferansen i forhold til nettverkskonferansen i januar 2020, som arrangeres ved HVL, i Bergen. Tema for konferansen er “bærekraft”, neo som treffer godt i forhold til MaTecSus.

En av de tingene vi diskuterer er ulike “materialsymnposier” , der deltakerne kan fordype seg i og diskutere bruk og potensiale knyttet til ulike materialer.

Dagens tekst

Forskergruppen har bestemt seg for å gjøre det til en vane å lese en felels tekst til hver samling. Denen gangen tok vi for oss Eva Lutnæs og Nina Fallingen (2017). Berekraftig utvikling gjennom skapende praksis. Utvikling av økoliteracy i et samlet kunst- og hånderksfag. FormAkademisk, Vol.10 Nr.3, Art 4, 1-19

Denne teksten favner vidt, men tar opp flere tema som vil påvirke all vår virksomhet fremover. Selv om teksten spenner vidt er den relativt lettlest, og den kan gis til studenter og danne grunnlag for diskusjon. Forfatterne er tydelige på hva de vil og hvor de skal. Så kan en spørre seg om de klarer å følge opp dette, f eks knyttet til å gjøre det konkret. Uansett blir dette et godt utgangspunkt å diskutere videre fra.

Tar til orde for at lærerne må lære elevene å være kritiske, samtidig som elevene venenr seg til å være bevisste at det de gjør er verdifullt. I denne sammenhengen blir det viktig å henvise til dagligdagse gjøremål. Det fungerer bra å ta opp designbegrepet, og kritisk nærmer seg dette med dette utgangspunktet.

Artikkelens prroblemstilling er knyttet til bevisstgjøring og endringskompetanse hos elevene, som et grunnlag for å utvikle økoliteracy. Dette med utgangspunkt i Nina Fallingen sin masteravhandling fra 2014.

I forlengelse av lesingen snakket vi blant annet om hvordan estetiske erfaringer må knyttes til en bevisstgjøring. Tiden det tar å oppleve er i seg selv en verdi i forhold til den hastigheten som forbrukersamfunnet legger opp til. Videre snakket vi om det opplevde generasjonsglippet, i disse dager tydeligliggjort av Greta Tunberg. Kanskje må vi gå lenger tilbake enn forrige generasjon for å finne et bedre fundament for valg og dermed kunne ta ansvar for det en bygger videre på.

Denne diskusjonen leder, naturlig nok, i retning av nostalgi – var egentlig alt mye bedre før? Hvor plasserer nostalgi seg i forhold til den teksten vi har lest og i forhold til faget kunst og håndverk. Noe som i sin tur leder videre til en generell utfordring i akademisk tekstarbeid: at en forsøker å gripe for mye. Hva betyr de referansene en trekker inn for den diskusjonen en faktisk legger opp til?

Materialitet, teknologi og berekraft

Materialitet og teknologi er grensesnittet mellom menneske og natur. Materialitet og teknologi ber i seg historiske samband til ein kulturs handverkstradisjonar, og framtids-utfordringar inn i ein digital alder.

Det klassisk sambandet techne – ars knyttar også teknologi og materialitet til kunstfeltet og skapande (arbeids)prosessar, til produktutvikling, design og entreprenørskap, og til forbruk og overforbruk. I ein kulturs materialitet og teknologi ligg difor problemstillingar både av miljømessig, historisk, estetikkfagleg og innovativ karakter.

Materialitet i ein digital alder er kjernespørsmål både i lærarutdanninga og feltet vi utdannar for. Det angår skapande prosessar, materialkjensle og kunnskapsutvikling i alle slags medier og område innanfor design, kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon, det angår organisering av undervisning, verkstadlæring, ressursbruk i eit totalt berekraftperspektiv.

Forskargruppa Materialitet, teknologi, berekraft (Materiality, Technologu and Sustainability – MaTecSus) vil bygge samarbeid med ulike fagmiljø, særleg innanfor lærarutdanning og retta mot fagområda kunst, arkitektur og design i profesjonsutdanningar.

Gruppa ynskjer å jobbe med eit berekraftperspektiv. Gjennom forskingsområdet Materialitet, teknologi, berekraft vil forskargruppa bidra med kritisk blikk på korleis fagfeltet utviklar seg inn i ein digital tidsalder.

Forskargruppa skal både kvalifisere deltakarane til å bli gode rettleiarar på masterprosjekt, gje masterstudentar eit breiare forskarmiljø å arbeide i, og arbeide fram forskingspublikasjonar og KU-publikasjonar. Forskargruppa skal bidra til kompetanseheving og konsolidering av fagmiljøa på storcampus HVL, i samarbeid med eksterne forskarar.