Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk

Bente Helen Skjelbred disputerte 16. juni 2021 for ph.d.-graden ved Fakultetet for lærerutdanning, kultur og idrett, med avhandlingen: «Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen».

Tema for prøveforelesningen er «Praksisrelevant forskning i faget kunst og håndverk – Utfordringer og muligheter».

Bente har vært tilknyttet fagmiljøet i kunst og håndverk og er medlem av forskergruppen Matecsus.

Det var en tett uke for kunst og håndverk med til sammen fire disputaser.

Bentes avhandling bygger på tre delstudier:

  • En undersøkelse av hvordan tegning beskrives i læreplan og støttemateriell, og hvordan lærere i ungdomsskolen oppfatter det læreplanen i kunst og håndverk sier om tegning i beskrivelsen av den grunnleggende ferdigheten «å uttrykke seg skriftlig» i faget.
  • Den andre delstudien setter søkelys på hvordan lærere operasjonaliserer tegning i kunst og håndverk, og hvilke tegnetilnærminger og metoder de knytter til kompetansemålene.
  • Den tredje delstudien belyser hvordan lærere underviser for å gi elevene erfaring med observasjonstegning og forestillingstegning i kunst og håndverk.

Resultatene viser at lærerne oppfatter en utydelighet i formell læreplan og støttemateriell i fremstilling og omtale av tegning i grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Lærerne bygger sin praksis på mer enn en operasjonalisering av en oppfattet læreplan.

Les mer om avhandlingen

Fire Phd-disputaser i K&H

Denne uken var det hele fire disputaser innen fagfeltet kunst og håndverk. HVLs egen Bente Skjelbred og Lovise Søyland, USN, disputerte 16. juni, Ann Hege Lorvik  Waterhouse, USN 18. juni og Monica Klungland, UiA 23. juni.

Bente Skjelbreds avhandling har tittelen: «Læreres oppfattelse og operasjonalisering av tegning i kunst og håndverk i ungdomsskolen».

Lovise Søyland er opptatt av materialer og digital teknologi og underviser i fordypningsstudiet Material og digital utforsking i barnehagelærerutdanning og i kunst og håndverk i grunnskolelærerutdanningen. Avhandlingens tittel: «GRASPING MATERIALITIES. Making Sense through Explorative Touch Interactions with Materials and Digital Technologies»

Ann-Hege Lorvik Waterhouses avhandlig tar for seg små barns eksperimentelle formingsprosesser og kunnskap om materialer og steders potensialer og virkninger i formingsprosesser i barnehagen. Avhandlingens tittel «Materialpoetiske øyeblikk. En a-r-t-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen»

Monica Klunglands har levert en avhandlig med tittel «Materiell-kollektiv praksis: En tilnærming til fagdidaktikk for kunst og håndverk utviklet i veveprosjektet Veve i åpne dører»

Stipendiatstilling i K&H for 2021-2024

Vi får en egen stipendiat knyttet til forskergruppen «MaTecSus» (Materialitet, teknologi og berekraft / Materiality, Technology and Sustainability).

Les utlysningen her – søknadsfrist 31. januar 2021

«Forskargruppa har utspring i Kunst og handverk i lærarutdanninga sitt fagmiljø, og arbeider med spørsmål knytt til materialitet, teknologi, skapande prosessar, materialkjensle og kunnskapsutvikling i alle slags medium og område innanfor design, kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon i ei digital tid. Stipendiaten skal bidra til forsking om korleis  skular møter endringane i faget kunst og handverk i Fagfornyinga 2020 i grunnskulen. Stipendiaten vil gå inn i høgskulen sitt eksisterande samarbeid med skular i regionen, mellom anna knytt til ordninga med Desentralisert kompetanseutvikling og prosjekt innanfor Kunst og handverk.

Samla stipendiatperiode er 3 år (100% forskingstid i 3 år). Arbeidsstaden er campus Bergen, Sogndal eller Stord.«

«Utvidet virkelighet i bøker for barn»

Presentasjon ved Gro Eide og Jon Hoem under konferansen Å skape bærekraftige barnehager – perspektiver, muligheter og utfordringer. Gro underviser i barnehagelærerutdanningen, mens Jon underviser mest på GLU. Begge hører til i seksjonen for forming/kunst og håndverk ved Institutt for kunstfag.

«Utvidet virkelighet i bøker for barn» presenterer funn og erfaringer fra et prosjekt vi gjorde sammen med en studentgruppe i emnet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen, i 2019-20. Fortsett å lese ««Utvidet virkelighet i bøker for barn»»

Etiske problem med moderne teknologi: ein presentasjon av moralfilosofen Hans Jonas

Lars Nyre, professor i medievitenskap og nye medier ved UiB, holdt et foredrag til forskargruppa Materialitet, teknologi, berekraft,28. september. 

Foredraget var en grundig introduksjon moralfilosofen Hans Jonas med utgangspunkt i en essayføljetong i ni deler, som Nyre skriver for Vox Publica.

Hans Jonas er nok likevel et ukjent navn for de fleste , men samtidig en betydelig inspirasjonskilde for miljøbevegelsen, spesielt slik denne har utvikelt seg i Tyskland. Jonas’ radikale filosofi går til kjernen av globaliseringen og mange av de problemene som moderne teknologien bringer med seg.

Jonas peker på at tradisjonell etikk kommer til kort i en verden der forbruk og forursesning har nådd et alt for stort omfang, noe som skyldes moderne teknologi. Det oppstår en kumulativ effekt der handlinger, som tidligere var etisk nøytrale, blir etisk problematiske i kraft av mengde og konsekvenser for fremtiden. Disse effekttene må etikken må ta høyde for.

Ifølge Jonas har vi alle et «fremtidsorientert ansvar»: «Slikt ansvar peikar framover mot noko som må verte gjort; dette frampeiket kommanderer meg til å handle, og eg føler meg ansvarleg ikkje fyrst og fremst for mi eiga åtferd og dens konsekvensar, men for denne tingen som har krav på at eg gjer noko. /../
Den avhengige har ein innebygd rett som gjer meg både objektivt ansvarleg og kjenslemessig engasjert (s. 92 – Nyres oversetting).

Jonas ser måtehold som den eneste mulige vei fremover:

I ei tid med einsidig press og aukande risiko er det rett å velje moderasjon og forsiktigheit, og seie Vêr vaktsam! og Bevar!

Alfred Fidjestøl utgav i 2004 boka Hans Jonas. Ein introduksjon på Universitetsforlaget. Klassekampen gjorde eit intervju Fidjestøl med tittelen «Etikk for en ny tid» då boka kom ut.
Utover dette har eg funne to korte pedagogiske framstillingar som er verdt å lese; Hein Berdinesen (2017) «Hans Jonas og ansvaret for fremtiden» på nettstaden Klimaaksjonen og Morten Fastvold (udatert) «Ansvarsetikk» på nettstaden Filosofi i skolen.
Engelsk Wikipedia har eit grundig og leseverdig oppslag om Hans Jonas.

 

PhD Research Fellow knyttet til Matecsus

Av ulike grunner kommer dessverre dette sent ut, men ikke desto mindre er det lyst ut en stilling som «PhD Research Fellow», knyttet til forskergruppen Matecsus.

Utlysningsteksten er på engelsk, men fagmiljøet vedkommende skal virke i er norskspråklig, og det er helt i orden å sende søknad på norsk.

We are seeking to recruit a candidate who can explore questions such as (but not limited to):

        • What kinds of methods, practices, and theoretical conceptualizations do arts education institutions require to incorporate social innovation in their practices?
        • What kinds of inter-relationships arise during the interaction between arts education institutions and other art institutions (e.g. museums, festivals) within the social innovation context?
        • How can relationships between the visual arts and the community be characterized from the perspective of social innovation?

Her er det vesentlig å understreke at vi svært gjerne ser kandidater som retter seg inn mot forskning og utviklingsarbeid der skolen er en sentral målgruppe og forskningsfelt, men der en kan se dette i relasjon til samfunnet forøvrig.

Vi viser her til forskergruppens hovedfokus:

«Forskargruppa Materialitet, teknologi, berekraft (Materiality, Technologu and Sustainability – MaTecSus) vil bygge samarbeid med ulike fagmiljø, særleg innanfor lærarutdanning og retta mot fagområda kunst, arkitektur og design i profesjonsutdanningar.»

Fra konferansen «Berekraft?»

Noen smakebiter fra årets nettverkskonferanse.

Kunstprosjektet mellom av Katrine Borgenvik og Charlotte Tvedte ble stilt ut i uteområdet, rett ved konferansen. Nedenfor en video fra en tidligere fremvisning av dette prosjektet:

En 6. klasse fra Christi Krybbe skoler i Bergen besøkte konferansens andre dag. De har vært hovedpersonene i et utviklingsprosjekt regi av Jeanett Goodwin og Jon Hoem, med god hjelp fra Ingvard Bråten og Erling Hareide :

6. klassinger fremfører med auditolocomotiver

Flere i forskergruppen har jobbet med 6. klasse i det vi kaller Auditolocomotiv-prosjektet. Denne klassen var nytt i aksjon under Nettverkskonferansen K&H i UH-sektor, arrangert ved Høgskulen på Vestlandet, denne uka.

 

Filmet av Henning Klafstad (SfNM) og Jon Hoem

Prosjektet har blitt til i samarbeid med Christi Krybbe skoler. Skolen har fått låne teknisk utstyr (Microbits og servoer) fra Etat for skole i Bergen kommune. Noe utsyr er en forutsetning for et slikt prosjekt, men ut over det klarer vi oss med gjenbruksmaterialer.

Fortsett å lese «6. klassinger fremfører med auditolocomotiver»

Slavoj Žižek med kritikk av dypøkologien

Årets vinner av Holbergprisen, den solvenske filosofen Slavoj Žižek, snakker blant annet om hvordan vi best kan agere i forhold til klimaendringene.

Økologi er et felt der det foregår en rekke ideologiske slag, der en rekke ulike strategier benyttes for å redusere betydningen av den trusselen vi står ovenfor. Žižek nevner fem slike «strategier»:

  1. Ignorere problemene
  2. Teknologisk utvikling vil løse problemene
  3. La markedet løse problemene – støttet av skattlegging av forurensning
  4. Plassere ansvaret på et individuelt nivå – jmf «flyskam», etc
    Žižek mener dette er en svært problematisk strategi, siden det ikke plasserer ansvaret på et nivå der en forutsetter systemendringer
  5. Dypøkologi – ideen om at menneskeheten må tilpasse seg naturens behov og krav
    Her går Žižek i klinsj med noe av tankegodset etter Arne Næss. Žižek mener at hele ideen om «Moder natur» bygger på et galt premiss. Ser en på naturen i seg selv er den brutal, f eks i lys av alle katastrofene som skjedde før menneskeheten i det hele tatt var til stede på Jorden. Naturen er kaotisk og det finnes ingen naturlig balanse, ifølge Žižek.

Når vi bekymrer oss for miljøet må vi være ærlige og innrømme at det vi faktisk bekymrer oss for er vårt eget miljø og forutsetninger for videre liv. Žižek sparker også godt i retning organisk dyrket mat, og peker på at det mest av alt handler om ideologi. Ved å handle i tråd med en ideologi føler vi at vi bidrar til noe godt.

Les mer via arkitekturnytt.no

Kan forskning redde verden?

Det går noen linjer fra HVLs bærekraftskonferanse i vår til Forskerforbundets forskningspolitiske seminar, den 12. november 2019 med tema «Bærekraftig forskning i det postfaktuelle samfunn». Derfor noen linker til en ganske omfattende oppsummering av dette seminaret, som både var interessant og relevant:
 

Det finnes også videoopptak av hele seminaret.

Det hele peker også fremover mot Nettverkskonferanse K&H i UH-sektor, Bergen 2020.