Etiske problem med moderne teknologi: ein presentasjon av moralfilosofen Hans Jonas

Lars Nyre, professor i medievitenskap og nye medier ved UiB, holdt et foredrag til forskargruppa Materialitet, teknologi, berekraft,28. september. 

Foredraget var en grundig introduksjon moralfilosofen Hans Jonas med utgangspunkt i en essayføljetong i ni deler, som Nyre skriver for Vox Publica.

Hans Jonas er nok likevel et ukjent navn for de fleste , men samtidig en betydelig inspirasjonskilde for miljøbevegelsen, spesielt slik denne har utvikelt seg i Tyskland. Jonas’ radikale filosofi går til kjernen av globaliseringen og mange av de problemene som moderne teknologien bringer med seg.

Jonas peker på at tradisjonell etikk kommer til kort i en verden der forbruk og forursesning har nådd et alt for stort omfang, noe som skyldes moderne teknologi. Det oppstår en kumulativ effekt der handlinger, som tidligere var etisk nøytrale, blir etisk problematiske i kraft av mengde og konsekvenser for fremtiden. Disse effekttene må etikken må ta høyde for.

Ifølge Jonas har vi alle et «fremtidsorientert ansvar»: «Slikt ansvar peikar framover mot noko som må verte gjort; dette frampeiket kommanderer meg til å handle, og eg føler meg ansvarleg ikkje fyrst og fremst for mi eiga åtferd og dens konsekvensar, men for denne tingen som har krav på at eg gjer noko. /../
Den avhengige har ein innebygd rett som gjer meg både objektivt ansvarleg og kjenslemessig engasjert (s. 92 – Nyres oversetting).

Jonas ser måtehold som den eneste mulige vei fremover:

I ei tid med einsidig press og aukande risiko er det rett å velje moderasjon og forsiktigheit, og seie Vêr vaktsam! og Bevar!

Alfred Fidjestøl utgav i 2004 boka Hans Jonas. Ein introduksjon på Universitetsforlaget. Klassekampen gjorde eit intervju Fidjestøl med tittelen «Etikk for en ny tid» då boka kom ut.
Utover dette har eg funne to korte pedagogiske framstillingar som er verdt å lese; Hein Berdinesen (2017) «Hans Jonas og ansvaret for fremtiden» på nettstaden Klimaaksjonen og Morten Fastvold (udatert) «Ansvarsetikk» på nettstaden Filosofi i skolen.
Engelsk Wikipedia har eit grundig og leseverdig oppslag om Hans Jonas.

 

Kan forskning redde verden?

Det går noen linjer fra HVLs bærekraftskonferanse i vår til Forskerforbundets forskningspolitiske seminar, den 12. november 2019 med tema «Bærekraftig forskning i det postfaktuelle samfunn». Derfor noen linker til en ganske omfattende oppsummering av dette seminaret, som både var interessant og relevant:
 

Det finnes også videoopptak av hele seminaret.

Det hele peker også fremover mot Nettverkskonferanse K&H i UH-sektor, Bergen 2020.

Oppstartsseminar MaTecSus

Forskargruppa Materialitet, teknologi, berekraft (MaTecSus) hadde sin første formelle samling 11. oktober.

Mange i gruppen hadde vært på Nordfo-konferansen i Göteborg, og det var naturlige å begynne med å oppsummere innntrykk herfra. Noe flere hadde merket seg var at miljøene på Notodden og i Oslo satser på makerspace, som et møtested mellom tradisjonelle hpndverk og ny teknologi

Ellers er det tydelig at svenskene og danskene har en litt annen tradisjon, der det å kopiere står sterkere. Norsk utdanning i kunst og håndverk er mer orientert mot selve de skapende prosessene.

Videre ble det diskutert hva en kan trekke med seg fra denne konferansen i forhold til nettverkskonferansen i januar 2020, som arrangeres ved HVL, i Bergen. Tema for konferansen er «bærekraft», neo som treffer godt i forhold til MaTecSus.

En av de tingene vi diskuterer er ulike “materialsymnposier” , der deltakerne kan fordype seg i og diskutere bruk og potensiale knyttet til ulike materialer.

Dagens tekst

Forskergruppen har bestemt seg for å gjøre det til en vane å lese en felels tekst til hver samling. Denen gangen tok vi for oss Eva Lutnæs og Nina Fallingen (2017). Berekraftig utvikling gjennom skapende praksis. Utvikling av økoliteracy i et samlet kunst- og hånderksfag. FormAkademisk, Vol.10 Nr.3, Art 4, 1-19

Denne teksten favner vidt, men tar opp flere tema som vil påvirke all vår virksomhet fremover. Selv om teksten spenner vidt er den relativt lettlest, og den kan gis til studenter og danne grunnlag for diskusjon. Forfatterne er tydelige på hva de vil og hvor de skal. Så kan en spørre seg om de klarer å følge opp dette, f eks knyttet til å gjøre det konkret. Uansett blir dette et godt utgangspunkt å diskutere videre fra.

Tar til orde for at lærerne må lære elevene å være kritiske, samtidig som elevene venenr seg til å være bevisste at det de gjør er verdifullt. I denne sammenhengen blir det viktig å henvise til dagligdagse gjøremål. Det fungerer bra å ta opp designbegrepet, og kritisk nærmer seg dette med dette utgangspunktet.

Artikkelens prroblemstilling er knyttet til bevisstgjøring og endringskompetanse hos elevene, som et grunnlag for å utvikle økoliteracy. Dette med utgangspunkt i Nina Fallingen sin masteravhandling fra 2014.

I forlengelse av lesingen snakket vi blant annet om hvordan estetiske erfaringer må knyttes til en bevisstgjøring. Tiden det tar å oppleve er i seg selv en verdi i forhold til den hastigheten som forbrukersamfunnet legger opp til. Videre snakket vi om det opplevde generasjonsglippet, i disse dager tydeligliggjort av Greta Tunberg. Kanskje må vi gå lenger tilbake enn forrige generasjon for å finne et bedre fundament for valg og dermed kunne ta ansvar for det en bygger videre på.

Denne diskusjonen leder, naturlig nok, i retning av nostalgi – var egentlig alt mye bedre før? Hvor plasserer nostalgi seg i forhold til den teksten vi har lest og i forhold til faget kunst og håndverk. Noe som i sin tur leder videre til en generell utfordring i akademisk tekstarbeid: at en forsøker å gripe for mye. Hva betyr de referansene en trekker inn for den diskusjonen en faktisk legger opp til?