Farvel Cape Town

Da var tiden vår i Cape Town over, og vi reiser hjem som ferdig utdannede bioingeniører.

Bacheloroppgaven ble levert i starten av Juni, og vi hadde deretter en presentasjon om oppgaven for de ansatte på fakultetet. Vi fikk bare gode tilbakemeldinger og er veldig fornøyde.

For å feire dro vi til en vingård like utenfor sentrum med en nydelig utsikt mot Table Mountain og Lions Head. Her koste vi oss med vinsmaking til solen gikk ned.


Nå som reisen er over kommer vi til å skille lag og vi flytter til hver vår by. Mina drar til Harstad, Vibeke til Trondheim og Christy Veronica til Haugesund. Vi har hatt en utrolig fin tid sammen og kommer til å savne å bo med hverandre.

Sør-Afrika har vært helt fantastisk, og vi anbefaler virkelig å ta utvekslingen i dette landet. Cape Town har alt en kan ønske seg. Byen har masse sol, strender, fjell, dyreliv, shopping og utrolig mange kulturer som er veldig spennende å lære om. Menneskene er imøtekommende og hjelpsomme og vi har fått mange gode venner. I løpet av utvekslingen har vi ikke opplevd noe som helst ubehag. Vi har alltid vært forsiktige og tatt våre forhåndsregler. Vi sitter bare igjen med gode minner og kommer til å savne hverdagene.

Håper at bloggen kan gi dere noen gode tips og fine inntrykk!

❤  Mina, Vibeke og Christy Veronica

Hurra Hurra Hurra

Her kommer en litt forsinket oppdatering fra 17. mai feiringen vår i Cape Town. Men dagen var så fin at det er verdt å dele likevel.

Vi startet dagen med 17.mai frokost i nydelige Camps Bay.  Dette var arrangert av forsikringsselskapet vårt ANSA, som forresten har mange fine arrangement her nede. De serverte mange godbiter, som blant annet skoleboller – noe vi har siklet lenge etter! Det var utrolig hyggelig med allsang, fine mennesker og en fantastisk utsikt. 

Vi ble også med å gå tog i en fin park i sentrum, der solgte de pølser i lompe, vafler og kransekake.

Kvelden ble avsluttet hos en norsk jente vi møtte under frokosten. Der grillet vi og fikk smake en dødsgod rømmegrøt!

Eksamen, internasjonal festival og reiseplaner

Heihei!

Juni har kommet, og jeg har kun et par uker igjen av utvekslingsoppholdet. Tre måneder går så alt for fort!

Siden sist har jeg så godt som flyttet inn på biblioteket her på skolen. Jeg har ikke eksamener – men en kombinasjon av presentasjoner og 10-siders rapporter, og de aller fleste av nevnte rapporter har innleveringsfrister som nærmer seg med stormskritt. Likevel har det blitt tid til endel moro innimellom all lesingen likevel!

Den siste uken har vi hatt ‘internasjonal festival’ på skolen – der mange av de internasjonale studentene solgte mat fra landene de kommer fra. Siden jeg er eneste norske student siden 2015 ble det dessverre ingen norsk bod, men jeg fikk døyvet vaffel-savnet med mojitos, burritos og tikka masala. Ellers har det både vært jordbærfestival og ølfestival her i Oldenburg!

Vi har fått benyttet oss av det å få gratis kollektivtransport som studenter – og vært i både Hamburg (anbefaler alle å besøke Miniature Wunderland!) og Hannover. Har også fått besøk av venninner fra England og Holland – får oftere besøk her i Tyskland enn når jeg studerer i Sogndal! Jeg har også rukket hjemom en tur til Norge for å gå i bryllup.

Ellers legges reiseplaner fosommeren for fullt – og allerede til helgen reiser vi til Belgia med Flixbus – med en prislapp som tilsvarer to øl på byen og en frossenpizza. Kommer virkelig til å savne å bo så sentralt i Europa! Tenker meg også innom både Munchen, Budapest, Wien og Praha før jeg vender snuten tilbake Norge – så om du er glad i å reise så kan utveksling i Tyskland virkelig anbefales på det varmeste!

 Det var alt for denne gang, på gjensyn!

  

Tips til deg som skal bo i Moshi

Før vi reiste til Tanzania fikk vi mye tips av de som hadde vært ute før oss: ta med dere dette og dette, dette er smart, dette får dere bruk for, dette må dere ha med dere fordi det får dere ikke tak i.

Vi er ikke helt sikre på om vi var i samme Tanzania.

Vi proppet kofferten full av imodiom, hansker, venefloner, paracet, myggnetting, lyse klær vi ikke var redde for etc.

1. Folk har diare i Tanzania og. Du får tak i imodium (eller et preparat med samme virkestoff), og mye billigere og!
2. Apotekene selger bokser med hansker. MYE billigere enn i Norge. Dessuten er du på en observasjonspraksis og det er ganske begrensa hvor mye du tar på pasienter.
3. Venefloner – folk får intravenøst i Tanzania og. For vår del kunne man kjøpe venefloner på apoteket på St. Joseph Hospital.
4. Paracet. Kanskje kjøp en eske på deling for flyturen ned eller lignende, men smertestillende finnes på apotekene der nede og.
5. Myggenetting. Nei. Det finnes hele butikker som selger dette i Moshi. Hvite. Røde. Rosa prinsessemyggnetting. Og de koster ikke 700-800 kroner som de i Norge gjør. Vi vet ikke hvor mye de koster (fordi vi tok med egne). De er sikkert ikke impregnerte med myggspray, men også denne sprayen kan man kjøpe på de flekse små butikkene. Tanzanianere er obs på malaria og vet hva det går i og de enkleste tiltakene for å forebygge dette.
6. «lyse klær du ikke er redd for» – grunnen til dette tipset er fordi myggen trekkes mot mørke klær, samme gjelder tzetzeflua på safari. For det andre er det slik at man gjerne må vaske klærne for hånd, det er lett å få flekker og det er mye støv der nede.
a. Myggen biter uansett farge på klær, og det gjør tzetzeflua og FOR Å SI DET SÅNN 🙁
b. Vi fant et vaskeri! De vasker og tørker klærne i maskin (gjerne litt varmere enn det vi ville gjort). Noe vi aldri ble fortalt var dette: tanzanianere, på tross av økonomiske forhold, kler seg veldig pent! Vi følte oss helt forferdelige der vi gikk rundt i klær vi hadde med oss fordi vi ikke brydde oss om vi ble nødt til å kaste de senere. Ikke minst ble vi lei av å gå i lyse klær som fort ble misfarga av solkremen. Et tips vi har er: ta med deg klær du liker (dog kanskje ikke de dyreste). Ta med deg noen klær som er behagelige i varmen, men også noe du føler deg finere i på kvelden. Lyse t-skjorter er greie å ha, men det er den strammere toppen/fine blusen også (for kvinner), en skjorte og greie bukser (for menn) er heller ikke dumt! Du kommer til å savne de mørke fargene hvis du er en som liker sånt, og det er nesten umulig å finne der nede.
7. Eurax. Ikke kjøp denne! Du får ikke bruk for den! Kjøp helle noe hydrokortisonkrem på apoteket der nede, eller ta med tigerbalsam som både fungerer på myggstikk og såre muskler ellers.

Det du faktisk MÅ ta med deg
• Se punkt 6. for klær!
• Solkrem! Faktor 50 – 30 og 20. Så kan du velge og vrake og jobbe deg nedover etter hvert som du tåler sola bedre.
• Noen vil kanskje si en liten veske. Men dette er det litt uenigheter om. Man blir lei magetasken man gjemmer under klæren, men det er greit å være litt forsiktig og.
• Myggspray med deet 50 (fåes på chillout / reisevaksinekontoret eller lignedne
• TØRRSJAMPO! Sjampo får man kjøpt, men hvis du er kresen på balsamen kan være vanskelig å finne noe «skikkelig».
• Treningsklær, hvis du liker å trene. Det blir litt dø-tid som ble tilbrakt på AMEG lodge i Shantytown. Her er det også ganske sosialt og man møte andre wazungu (white ppl).
• En litt varmere bukse/genser hvis du reiser i regntiden. En av hver i nøytral farge er nok.
• Noe lette, pene sko. Man blir lei av å gå i sandaler. Obs disse må nok uansett kastes etter 3 måneder (både sandaler og pensko). Ikke bruk for mange $$$.
• Regnponcho (hint: Egon)
• Et ekstra par med solbriller. Et par blir fort herpa og da er det greit å ha ekstra.
• Lakenpose (til safari og leiesoveposen, æsj)
• Adapter
• Høyttaler til musikk
• POWERBANK! For når strømmen går og er borte i nesten et døgn
• Badeslippers! Greie å ha både på stranda og når man ellers bare beveger seg rundt rett utenfor hjemmet. Eller når det regner. Støvler er for tunge.
• MASSE undertøy (truser). Minst 14!
• Kredittkort. (Hint: Bank Norwegian var mest lønnsomt da vi var på utveksling). Kan faktisk være greit å ha med seg 2-3 kort i tilfelle et blir slukt. Et tips kan være å kun bruke minibanker som er direkte knyttet vegg i vegg med en bank. Hvis kortet blir slukt da kan man raskere få det tilbake. Men av oss 11 som var i Moshi opplevde ingen noe kredittkortsluking.
• Småting som rett i koppen supper og muslibarer kan være greie å ha. Særlig hvis man opplever å bli dårlig. Havregryn får man kjøpt i Moshi. Tacokrydder er gøy hvis man vil arrangere en taco-kveld!
• Kondomer. Mest fordi pakkene på butikken der nede har drøye bilder på seg og det er ganske kleint.

Pruting og priser

– Taxi rundt omkring i Moshi koster som regel ikke mer en 5000 shillings for en vanlig bil når en skal for eksempel til byen fra der vi bor. Dette er i Moshi. På for eksempel Zanzibar koster en kort taxi tur 10 000 shillings.
– De berømte elefantbuksene skal en ikke betale mer enn maks 20 000 shillings for. De samme gjelder t-skjorter og genser. Kjoler ligger rundt 25 000 shillings, helst ikke mer enn dette.
– Vann 1,5 l skal ikke koste mer enn 1000 shillings. Mange vil prøve å lure deg til å betale mer for dette. Gått i noen feller og betalt 2000-3000 shillings.
– Mango og avocado er sånn ca. 500 shillings.
– I Moshi i forhold til andre plasser er mat og gå ut å spise en del billigere, enn for eksempel Zanzibar og Dar es salam.
– Tipsing for mat er på ca. 1000 shillings per person viss en er fornøgd.
– Lurt å spørre hotell og lokale hva man skal betale for ting.
– Lurt å få egne taxisjåfører som en kan ringe til selv. Da viss en får hotellet til å bestille tar de ofte en andel.

ST. JOSEPH HOSPITAL

St. Joseph er et privat sykehus i Soweto, Moshi, som har kapasitet til 300 pasienter. Her hadde vi vår praksis i 8 uker hvor vi roterte på de ulike avdelingene. Siden vi var 5 personer delte vi oss i grupper på 2 og 3. St. Joseph er et mye mindre sykehus en for eksempel KCMC, men til gjengjeld har de mindre studenter og en føler seg sett og ivaretatt av personalet. Etter våre erfaringer har sykepleierne andre oppgaver enn det vi har i Norge. Der går arbeidet ut på vasking av gulv, tørking av støv og arbeid som sekretærer for legene. Vi valgte dermed å følge legene rundt på legevisitten. Disse startet som oftest mellom kl. 09-10, avhengig av avdelingen og legen. Før dette spiser legene frokost i kantinen og sykepleierne vasker avdelingene. Vi anbefaler sykehuset på det sterkeste og vi trivdes svært godt. Da det i tillegg ikke var så mange studenter gav dette oss en mulighet til å bli kjent med de andre studentene og finne på ting også utenom praksis.

Pediatric Ward
Denne avdelingen ligger i øverste etasje med to hovedrom, to private rom og et rom til premature babyer. Et av hovedrommene hadde ca. 26 senger der både mor og barn lå i samme seng. Det andre hadde rundt 18 sengeplasser. De private rommene hadde 4 senger. I tillegg til disse rommene hadde de et lekerom med rullatorer, lego og noen bildebøker. Dagene på pediatrisk avdeling gikk ut på å følge legen rundt på legevisitt, hvor vi ofte var sekretærer. Samtalene legene hadde med pasientene gikk hovedsaklig på swahili med litt oversettelse underveis heldigvis. Et tips er å stille spørsmål da dette gjør det lettere å komme i samtale med lege og forstå hva sykdomshistorien går ut på. Hoveddiagnosene på avdelingen var pneumoni og diaré. Det ene hovedrommet var et eget ”diarérom”. Uken vi var her hadde Kristin bursdag og vi hadde derfor med restekake fra dagen før. Dette var stor stas for både personalet, mødrene og barna. Det var sang x flere på både swahili og engelsk. Etterpå ble det mye leking med barna som var ganske så høye på sukker.

Outpatient Ward
Dette er det vi i Norge kaller akuttmottak/poliklinikk. Her møter alle før de blir lagt inn på de ulike avdelingene eller får medisin før de blir sendt hjem. Legene roterer på å ha ansvar for avdelingen, og sykepleierne her var svært imøtekommende. Vi fulgte for det meste etter legene her, og da også til kontoret deres. Her drev de mer med det som ligner norsk fastlegearbeid. Dette var svært spennende å vær med på og vi fikk utfordret vårt diagnostiske blikk, i tillegg fikk vi undersøke pasientene.

Labour Ward
Den tredje uken var vi på fødeavdelingen. Her møtte vi raskt en sykepleier som også var jordmor. Hun tok oss under sin vinge og lærte oss utrolig mye. Hun fortalte oss ”I love midwifery… You will be midwife, all of you!” Her skulle det ikke bare observeres, her skulle det undersøkes, måles og regnes ut circa størrelse på det utfødte barnet i mors mage. Her skulle vi være å palpere, trykke, og kjenne i hvilken retning barnet lå i magen. Etter en kjapp demonstrasjon av hvordan en underlivsundersøkelse skulle utføres var det bare å stille seg i kø! En finger i livmorhalsen = en centimeter (to i følge den ene legen), to fingre = to cm, så tre, fire, åtte… Snart klar til å føde! ”How far along is she?” ”I don’t know… I feel like a football… A head? I think she can give birth now?” ”Yes! You are right! She is fully dialated”. Så var det å ”assistere” i fødsel. Det vil si, vi gjorde ingen ting, mens hun forklare hvordan hun hold for å unngå at kvinnen revnet. Au.

Vi trodde en fødsel varte i timesvis. Tydeligvis ikke her. Her var systemet nærmest som kølapptrekking. Inn og ut. 10-15 minutter. Riktignok hadde nok kvinnene hatt veer en stund, men da lagde knapt en lyd. Men å skrike de siste 2 minuttene av fødsel var visst innafor. Etterpå fikk mor slappe av en liten halvtime mens vi surret spedbarnet i kangasjal og dullet litt med de.

I løpet av en uke fikk vi sett flere vaginale fødsler, litt revning, et par keisersnitt og en spontanabort. Et av keisersnittene var en spesiell opplevelse. Det dreide seg om et hastekeisersnitt, men det tok 4 timer fra det ble bestemt at kvinnen trengte det til det faktisk ble utført. Da legen og sykepleieren dro barnet ut var det dødt. Sykepleieren jobbet med barnet lenge og fikk til slutt litt liv i barnet, vi fikk også se jenta nesten dag, men vi la merke til at hun aldri gråt og virket litt ”ute av det”.

Male Ward
Her var Maren, Kristin og Ane Kine i to uker grunnet vi trivdes svært godt. Vi fikk god kontakt med en av legene der som gjorde at vi lærte og fikk være med på mye. Her gikk dagene i legevisitt og diskusjon sammen med lege. Legen brukte mer tid på å forklare oss enn å prate selv med pasientene, og hvis vi hadde spørsmål angående pasienten var det lavterskel for å spørre. Ved flere anledninger når det var sykdommer vi ikke kunne noe om tok vi 5 minutter og pratet om det.

Vi hadde det også svært morsomt på avdelingen. Blant annet en dag vi gikk den vanlige ward rounden med legen. Da vi var kommet halvveis kom vi til en eldre herremann, som det viste seg at var veldig interessert i å få seg en ung, norsk kone. Han lurte på om ikke en av oss ville ha æren av å gifte seg med han og han ville betale oss godt for dette. Budrunden begynte på 5 kyr, men økte for til 10, så 50, men han fant raskt ut at vi ikke var særlig imponerte av tilbudene hans. Han gikk over til å tilby oss 2 diamanter, som ifølge legen, var verdt 200 000 dollar. Da kom det raskt fra Maren at dette ikke var nok, da man såvidt få en liten leilighet i Bergen for den prisen. På den andre siden av rommet meldte en maasai seg inn i denne budrunden. Han var rask med å tilby 100 kyr. Dette likte ikke den første herremannen og økte tilbudet til 400 000 dollar. Alt i alt en morsom hendelse, selv om det var litt rart å føle seg som en vare i en butikk. Ingen av oss ble gift, men det er vel alltids greit å vite hva man er verdt haha!

Female Ward
På denne avdelingen ble det en del manuelt blodtrykk, metning og puls målinger. Her var det også” Wards round” med vær med på. Vi følte at på denne avdelingen var det en del veldig syke pasienter med diagnoser som for eksempel langt kommen aids. Noen av legene var vanskelig å komme i prat med, og det var derfor viktig å stille mye spørsmål.

Surgical Ward
På mandager er det kun vaskedag på avdelingen. De som var her denne dagen brukte mye tid på å brette kompresser. De andre dagene er det operasjoner som en kan være med på. På St. Joseph er det mest keisersnitt og ortopediske operasjoner.

Kantinen
Ble vår nye «hangout». Her får vi lunshj til 2000 shillings som vil si ca. 7 kr. Valget er mellom bønner og ris, mysterie-kjøtt og ris, banan og kjøttsuppe, og sikkert andre ting også. Her var det veldig rask service kontra hva en fikk andre plasser i Moshi. Sammen med maten kan en kjøpe en brus til 500 shillings som vil si 1,75 kr. Svært billig altså. Bare husk å levere glass flasken tilbake da de treng denne for å få ny brus. Det er få bord og derfor må en ofte dele med andre utvekslingstudenter så det var svært sosialt og en god mulighet å snakke om hva en har opplevd den dagen.

Mange av avdelingene var veldig spennende å besøke og vi fikk lært mye nytt på St. Joseph. Et godt tips til dere som kommer etter oss er å henge dere på medisinstudentene som også er på utveksling. Vi lærte mye av dem og ofte snakket legene mer til dem og dermed fikk vi også mer ut av praksisen. Nå har vi invitasjon til både Tyskland og Australia!

Siste dager i San Diego

Heisann bloggen!
Nå går det alvorlig mot slutten av utvekslingseventyret mitt her i San Diego! Om ca. 24 timer sitter jeg på flyet mot ferie i New York, og deretter vendes nesen endelig hjemover mot vakre Norge!

Siden finals i forrige uke har jeg fått gjort masse kjekke ting, og hengt ut med mange kjekke folk her i SD, så det har vært veldig koselig! Her kommer en liten oppsummering av mine siste dager i San Diego! Fortsett å lese «Siste dager i San Diego»

De to siste ukene i praksis

Litt mer føden, infertilitetsavdeling og 1. mai

Nå er det nest siste uke i praksis og vi er snart ferdige her nede.

Fødeavdelingen:
Denne uken var vi igjen to dager på fødestuen, hvor vi nå fikk delta litt mer ved å legge inn venefloner, urinkatetre, ta underlivsundersøkelse og se på enda flere barn komme til verden. Etter å ha vært to uker på fødestuen har vi fått en helt ny respekt for kubanske kvinner. Før har de vært de trege i butikken som ikke eier effektivitet, men nå er de blitt de sterke selvstendige flotte damene. Vi har lært å trøste, takle blod og fått et helt nytt syn på kvinnekroppen. Fortsett å lese «De to siste ukene i praksis»