Surfing og mye morro!

Etter vi kom tilbake fra vår fantastiske påskeferie i Vanuatu, var det «back to school». Det var hardt å komme i gang med skolearbeidet igjen etter å ikke ha ofret det en tanke på over en uke. Vi jobbet mer eller mindre effektivt i to dager, før Oda dro på surfecamp med Maria, en svensk jente vi har blitt kjent med her. Anette var igjen i Sydney, på antibiotikakur for infeksjon i foten. Heldigvis fikk hun noen grønne tabeletter av legen hun kunne kose seg med.

Tabelettene som skulle gjøre underverker med den vonde foten

 

Surfecampen var ca 2 timer kjøretur sør for Sydney, på Seven Mile Beach, en fantastisk flott strand.Vi ble hentet ved Central station, fikk servert deilig pasta bolognese(min sin absolutte favorittmat) da vi kom fram til campen og så var det bare å hoppe i våtdraktene og gå ned på stranden. Første dagene var været så som så, med mye vind og brusete bølger. Vi fikk til og med regnvann i håret, ikke bare saltvann. Våtdraktene holdt oss varme så lenge vi var i bevegelse eller i vannet, men kan si at det gikk en del frysninger gjennom kroppen når vi skulle tre på oss de våte våtdraktene om morgenen eller etter lunsj. De rakk nemlig ikke å tørke mellom hver sesjon(se programmet under). Vi var på campen i 3 dager, lenge nok til å lære å «catch the wawes». Surfing er vanvittig gøy, men også ganske slitsomt. Etter et par dager begynte det å kjennes på kroppen av vi faktisk drev med en fysisk aktivitet, og gansperren kom snikende på steder man ikke visste det var mulig å få gangsperr. Etter 3 år på idrettslinjen trodde jeg at jeg hadde prøvd å ha gansperr de fleste steder i kroppen, men neida. Aldri før har jeg hatt gangsperr oppå foten. Som i mellom tærne og ankelen. En ny opplevelse! Selv om det var fysisk å surfe hadde vi takket være ekstreme mengder med god næringsrik mat(ja, jeg spiste tre porsjoner til middag og to til lunsj), hadde vi nok energi til å tulle og tøyse utenom øktene også. På veien til stranden var det nemlig en STOR hoppepute som fikk gjennomgå, spesielt av surfecampdeltakerne fra rom nr. 9. For voksen til å leke? Nei, aldri!

Som Chris, en av romkameratene våre fra campen sa «Certainly the major highlight of year for me so far!» Kunne ikke vært mer enig! Hvis noen er interresert i å surfe, ta turen til Australia, book en tur på http://surfcamp.com.au/, og ENJOY!!

Hardt program! Men hey! Vi er ikke på andre siden av kloden for å sove!

 

I gode hender.

 

Hit the wawe!
En hoppende glad surfegjeng!
På vei til morgensurf
Maria i bølgene

 

Fornøyd surfer!

 

Fin takpynt

 

Lekestativ for store og små barn

 

Room number 9!

 

Seven Mile Beach viste seg fra sin beste side siste dagen

På veien tilbake stoppet vi og spiste is i Gerringong. Der solgte de en is som het Stairway til heaven, kuleis med sjokolade, karamel og vanilje. Isen levde virkelig opp til navnet sitt, og er nok det nærmeste man kommer til himmelen av å spise is!

Oda slukte isen fort, så tiden mens de andre spiste opp ble brukt til å nyte den fantastiske utsikten

Bildene med «surfcamp Australia» på nederst i høyre hjørne er bilder vi fikk utdelt for egen bruk. På campen var det nemlig en egen fotograf som tok bilder for oss, så vi skulle slippe å ta med kameraene ut i vannet.

Tilbake i Sydney stoppet vi på Scubar, byens hotteste utested for surfere og fikk gratis øl, før vi gikk til Rip Curl-butikken og hentet våre superkule surfcamp-capser og t-skjorter.

Denne uken har det gått mye i skolearbeid. Været har vært ganske dårlig, så vi har ikke blitt distrahert av det heller. Vi har hatt lange dager på skolen med oppturer og nedturer. Frustrasjon over å ikke forstå hvorfor i alle dager man ikke får samme resultat på beregningene av GPS-målingene når man tror man gjør akkurat samme ting, og glede over å finne feilen neste dag, etter mye prøving og feiling(og kløing i hodet). Skrivingen går så langt ganske bra, men siden vi har bestemt oss for å skrive hele oppgaven på engelsk har vi en del vokabulære utfordringer. Blant annet er det en del ting med eiendomslandmåling som er helt spesielt for bare Norge, og det er derfor vanskelig å finne passende ord og uttrykk å bruke på engelsk. Eiendomslandmåling i Norge og i Australia er veldig forskjellig. Her er det for eksempel veldig høye krav for å bli «registred surveyor», man må blant annet opp til en slags «eksamen» der man dokumenterer at man blant annet har:

– En anerkjent kvalifikasjon(helst 4 års universitetsutdannelse)
– En viss praksis innen fagfeltet(minst 104 uker, der minst 52 er innenfor eiendomslandmåling), som må være godkjent
– Gjennomført en del eksamener man trenger
– God karakter, bla ikke ha noe på rullebladet og ha et godt rykte.

Ganske stor forskjell fra Norge altså, der det ikke er noen overordnede krav til hvem som skal være landmåler. Da vi skulle prøve å finne informasjon om krav til landmålere i Norge fant vi bare en haug med ganske forvirrende informasjon om hva som menes med «god landmålerskikk». Vi har hatt en del om dette på HiB fra før, men kan ikke si at vi helt har kontroll på hva som menes med det enda likevel. Ikke at vi har inntrykk av at noen har det da…Her har Norge en del å gå på.

Fredag kveld/natt var vi «ute og sjekket livet». Vi fikk vrikket på rumpene, drukket god Australsk øl(Pure Blonde) er favoritten, og truffet mange hyggelige mennesker før vi var klar for køyen. Lite visste vi om at det hadde vært skyting i gaten vi tok taxi fra 5-10 min etter vi dro. Ca. 30 politimenn hadde vært på stedet og skutt mot en stjålen bil med folk i alderen 14-23 år. Litt i overkant mye action spør du meg! Heldigvis fikk vi ikke med oss dette, hvis ikke hadde vi nok sovet litt mindre godt om natten.

I dag prøvde vi oss på en tur på stranden, men måtte innse nederlaget ganske tidlig, og kle på oss og gå videre. Det har blitt høst i Sydney nå, så når solen ikke skinner blir det fort kaldt å sole seg. Og det kommer fra en som finner på å sole seg i mars/april i Bergen. Menmen! Satser på fint vær neste helg, må jo vedlikeholde fargen litt. Hvis ikke er det vel bare å leie seg en våtdrakt og et surfebrett og prøve seg i bølgene igjen.

I kveld fant vi en «nice suprise» på terrassen, en edderkopp kalt huntsman. Den skal visst ikke være farlig, men fornuften(evt overfornuften eller hva man skal kalle det) gjorde at jeg fint gikk inn og lukket vinduet til soverommet.

Edderkoppen som kom på besøk

Nye oppdateringer fra det gode liv down under kommer, følg med!

Cheers, Anette og Oda(dagens skribent)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *