Bristol calling!

Ja da har det allerede gått en uke og litt til av mitt utvekslingsopphold her i Bristol. Og for en uke. Det har vært ganske så hektisk og mye fram og tilbake gitt.

Jeg dro fra Bergen i øs-pøs regnvær og 8 miserable grader den lørdag 15. september. Flyturen til London gikk fint, og selv om London ikke er så langt fra Bergen var det helt annerledes vær her.  Høsten her ser ut til å være noe totalt annet enn hjemme. Sol og 20 grader var det, slettes ikke verst. Jeg toget videre gjennom Englands landsbygd og kom meg fram til Bristol.

Da jeg gikk ned trappene på togstasjonen økte pulsen en del og skal være ærlig å si at jeg var litt spent, for mine nye rommies skulle plukke meg opp. Jeg hadde på forhånd snakket med mine ene romkammerat på mail og sett bilder på facebook, men vi hadde aldri snakket ordentlig sammen så det kunne jo bli litt rart.  Det viste det seg at det ikke var noen grunn til bekymring. Martina og Darren har tatt meg godt imot her borte, og har virkelig hjulpet meg med å komme på plass. De har fikset alt fra busskort, og vist meg supermarkedet til å ta meg med på byn og andre sosiale ting.

 

Den første tiden har borte som sagt vært litt hektisk.  En del av tiden har gått til å få orden på praksis plass. Før jeg dro til England hadde jeg vært i kontakt med en organisasjon som heter Somali Development Group. Dette er en organisasjon som bistår somalierne i Bristol med ulike problemer de måtte ha. Målet er å skape integrering av somalierne i det britiske samfunnet, da somalierne som gruppe er en av de største etniske minoritetene her i byen med en størrelse på ca 30 000 og de er også en av de fattigste minoritetene her. Dermed er det også en del kriminalitet blant denne gruppen, og organisasjonen ønsker å tilby somaliere et alternativ til dette. Jeg hadde mailet frem og tilbake med denne organisasjonen før jeg dro fra Norge, men det manglet fremdeles dato for praksisstart og noen andre småting. Så første prioritet har vært å få orden på dette. Universitetet her borte, University of the West of England (UWE), har ikke vært så veldig behjelpelig i denne prosessen. Først og fremst var det veldig vanskelig å få tak i den jeg skulle forholde meg til som kontaktperson her borte. Da jeg først fikk til et møte så forklarte denne damen meg at etter hennes mening burde det ikke sendes utenlandsstudenter til UWE for praksis, for dette ble ofte så veldig rotete. Hun fortalte at hun ikke hadde fått noen bekreftelse på at jeg skulle være i praksis hos Somali Development Group og siden ikke startdato var avtalt var dette et dårlig tegn, og hun var redd de hadde trukket seg fra avtalt opplegg. Hun sa videre at hun ikke hadde noen annen praksisplass å tilby hvis denne organisasjonen trakk seg. I verste fall mente hun det var best å reise hjem for i det hele tatt få begynt i praksis. Så panikken bredde seg litt kan man si. Jeg var rett og slett sjokket. Så jeg måtte ta saken i egne hender og ringte organisajonen for å finne ut hva som hadde skjedd. Dalmar, lederen her fortalte at de hadde tatt opp i møte samme kveld om de hadde rom til en student i praksis, at dette endelig var bekreftet. Han ville at jeg skulle komme på intervju for å finne ut hva jeg kunne bidra med i organisasjonen. Intervjuet gikk bra og jeg ble godtatt som student i praksis, heldigvis.

Ellers har jeg også fått gjort en del sosialt. Skoleåret her i England starter ikke før i midten av september, så jeg kom midt i fadderuken eller freshers week som det heter her. Det er mye likt som hjemme, men det er noen forskjeller. I Norge blir inndelt i grupper etter hvilke studie man går på, men dette finnes ikke her borte. Man går i stedet på arrangementene og snakker og er sosiale med folk litt randomly, og siden de fleste førsteklassinger bor i kollektiv i studentboliger får man gjerne venner på den måten. Arrangementene er også ganske heftige. På torsdagen dro vi blant annet på noe som heter Urb’n Spice. Det ble arrangert på O2 arena, som er en av de større scenene i Bristol, og som tar hele 1900 mennesker, og hele lokalet var stappet. Det var massivt dansegulv og opp til flere rom med DJer. Dette var det eneste jeg gikk på i freshers week, men ellers var det smurfe part, kjendis fest og pysjamasparty. Jeg må også si at jeg følte meg litt gammel på dette arrangementet da de fleste som går på disse er førsteklassinger, gjerne 18-20 år, men gøy var det jo likevel og jeg hadde det hyggelig med mine venner

Jeg fikk også poppet nesen min innom et arrangement for de internasjonale studentene. Dette het Global Gathering og var en samling for alle nye internasjonale studenter med langt over 30 nasjonaliteter til stede hvor mat fra hele verden og bli-kjent leker sto på programmet. Selv om det hele var en smule kleint var det en god måte å bli kjent med nye mennesker på og alle var veldig åpne og villig til å finne venner.

 

Festival fikk jeg også med meg i løpet av denne første uken i Bristol. Jeg ble kjent med en danske og en tysker på denne global gathering som tipset meg om den lokale festivalen Brisfest. Sammen meldte vi oss frivillig til å jobbe. For et skift på 6 timer fikk vi resten av festivalen på to dager gratis. Done deal! Første dagen brukte vi på å fryse oss i hjel og å jobbe på festivalen med å dirigere biler til parkering, og å sjekke inn billetter. På tross av sol og 17 grader på dagtid, ble det helt sykt kaldt på kvelden og vi hakket nærmest tenner hele kvelden. Dagen etter åpnet himmelens sluser seg over Bristol og det regnet i bøtter og spann. Som bergenser kjente jeg meg nesten litt hjemme, mens jeg dro på meg støvler og alværsjakke for å danse i regnet. Og vi så mye forskjellig. Alt fra ska til erlektronika, og fra metall til beatboksing hadde Brisfest å by på. Det var ikke så mange kjente navn, men vi hadde det artig så allikevel. Her fikk jeg også smake på en av britenes spesialiteter; a pig roll. Dette var en slags hvetebolle eller lyst rundstykke fylt med grillet svinekjøtt og epplemarmelade eller syltetøy om du vil. En rar kombinasjon om så må sis. Vet ikke helt om det er å anbefale eller ikke, men nytt vardet i alle fall.

 

På tross av alt dette kjekke som har skjedd kun i løpet av den første uken, så må jeg si at jeg også har fått kjent litt på hjemlengselen mens jeg har vært her. Selv om alle er hyggelige er det fremdeles litt ukjent her borte og hjemme virker til tider litt langt borte. Takk og lov for skype. Det letter det hele

Så alt i alt en spennende uke med både litt ned og opp. Hvis det nå ikke er mer rot med praksisplassen i vente lover dette veldig bra. Denne uken venter praksisstart og nye utfordringer.

Til slutt avslutter jeg med ukens rare engelske ord: Wellies = sjøstøvler/gummistøvler

0 kommentarer til «Bristol calling!»

  1. Hei, Kristine.

    Veldig bra å se at du er på plass, og du har jammen fått oppleve en god del allerede! Vi ser frem til å følge bloggen din videre og håper at du får en strålende tid i Bristol!

    Hilsen alle oss på Internasjonalt kontor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *