Somaliere, live jazz og engelske herskapshus

Da er hele to uker til gått. Huhei som tiden flyr, og også disse ukene har bydd på en del nytt og spennende. Først og fremst begynte jeg i praksis den tirsdag den 25. spetember. Skal si jeg var spent! For det første har jeg aldri jobbet med innvandrere og dermed ikke somaliere, og for det andre har jeg heller ikke mye kunnskap om det engelske velferdssystemet og hvordan engelskmenn praktiserer sosialt arbeid, så jeg følte meg litt blank da jeg troppet opp på kontoret til Dalmar og Somali Development Group. Og jeg ble sparket rett ut i det. Innen den første timen var jeg allerede på mitt første møte, sammen med Dalmar riktig nok, med en lokal barneskole som trengte hjelp og ønsket å samarbeide ang to barn. Denne skolen ligger bare 5-10 minutters gåtur fra selve sentrum med dyre kjøpesentre, restauranter og fancy kino, og likevel er det et av byens fattigste områder, så de kontrastene og forskjellene i byen merkes. Skolen vi besøkte har også hele 60-70 % barn med somalisk bakgrunn så dette gir jo gjerne et bilde på hvordan det er for en del av somalierne i Bristol. Det var et spennende møte og gav litt innblikk i hva foreningen driver med. Etter møte var det derimot litt lite å gjøre denne dagen. Organisasjonen manglet internett og dermed hadde jeg ikke så mye å begynne med eller ta fatt på. Også de neste dagene i praksis denne første uken var litt halvveis, delvis grunnet mangel på internett, delvis grunnet at Dalmar, organisasjonens leder dro til London for å holde kurs om somalisk kultur og delvis grunnet at det kun er en annen ansatt i tillegg til lederen som i hovedsak jobber utenfor kontoret. Jeg endte derfor denne uken litt skuffet. Det som hadde hatt en slik super start hadde falmet litt. Men hey, det var bare første uken tenkte jeg og det tar vel litt tid å komme seg ordentlig på plass å komme i gang med arbeid

Og sannelig var det rett. Nå har jeg nettopp gjort ferdig min andre uke og det har vært mye bedre.  Denne uken har bydd på mange flere utfordringer. Først og fremst har vi fått på plass internett og dermed fikk jeg tilgang til klientdatabasen, jeg fikk egen mail i organisasjonen og egne saker å jobbe med. Vi gikk også igjennom en del av tingene jeg skal få være med på, og de har planlagt ganske så mye som skal skje i løpet av tre måneder. Noen av tingene er blant annet å samarbeide med skoler ang somaliske barn som trenger ekstra oppfølging, lage arbeidsplaner for dem, være på fritidsaktiviteter og selvtillitsbyggende arbeid. Jeg skal få være med på en rekke prosjekter, blant annet om omskjæring av jenter hvor jeg skal arrangere diskusjonsgrupper for den eldre og yngre generasjon somaliere. På denne måten kan de kan dele erfaringer og ha et forum der de kan diskutere forskjellene mellom å være somalier og oppvokst i Somalia og innvandret til England versus den yngre generasjon som er somaliere oppvokst i et vestlig samfunn. I denne forbindelse skal vi også få inn fagpersoner som kan drive med informasjonsarbeid. Andre prosjekter vil være sammen med Bristol Museum som skal dra rundt på skoler og forteller om somalisk kultur til barn, og dermed bygge forståelse mellom dem. Her skal jeg være med i startfasen og planlegge innhold, mål og følge dette opp. I tillegg til dette skal jeg få innsyn i det bristiske rettssystem og besøke retten ved noen anledninger og politiet. Og på toppen av det hele skal jeg jobbe med enkeltsaker med en rekke av somalierne som kommer til organisasjonen og trenger allverdens forskjellig bistand. Så puh, det skal bli mye å gjøre! Etter bare to uker har jeg ikke begynt på alt dette, men har brukt en del av denne uken på å jobbe med enkeltsaker. Dette har vært alt fra prøve å skaffe skolekurs til ungdommer og til å prøve å skifte kommunal bolig for en familie. Jeg jobber ganske mye alene da det er ganske så hektisk i organisasjonen denne på tiden av året, men jeg får også god bistand når jeg spør og mine kollega er inne på kontoret. Et høydepunkt fra denne uken var å få besøke et somalisk community centre. Det var rett og slett et lite sentrum av noen butikker, kafé, bilvaskeri og en moskee. Det viste meg en del om entreprenørskap i den somaliske kulturen. Hele område er nemlig eid av en somalisk mann som leier ut butikklokalene, bilvaskeriet osv, og for at driften skal lønnsom for alle, betaler leietagerne leie etter hvor godt driften går. Det vil si en måned da driften er bra betaler man litt mer leie enn en måned med dårligere drift. Og hele miljøet er med og hjelper hverandre ved å benytte seg av det tilbudet dette community centre tilbyr. Jeg ble vist rundt på område, og folk var ganske så nyskjerrig. Jeg skilte meg jo en del ut som den eneste hvite personen der og eneste jente uten skjerf på hodet. Følte faktisk litt på å være i mindretall og tenkte at dette er gjerne den følelsen en del av innvandere hjemme føler på. Men folk var absolutt veldig hyggelige og jeg ble godt tatt i mot. Jeg fikk også komme inn i moskeen, noe jeg aldr har vært med på før. I tillegg kom de med gaver for å vise sin gjestfrihet. Absolutt en spennende og morsom tur

Slik ser jeg altså ut etter å ha blitt pyntet av de somaliske damene

Ellers går jeg også på skole her borte en halv dag i uken her borte.  Jeg har gjort en avtale  med skolen og praksis om at jeg skal ta fag som heter ”Psychosocial theories”. Faget tar for seg viktige sosiale og psykologiske teorier, og prøver å knytte disse sammen. I tillegg  prøver man også å se på hvordan disse er relevant i praksis. Dette er utrolig spennende og kjekt, og jeg føler jeg får en litt dypere innsikt i dette enn den innføring vi har hatt om dette på HIB. Etter forelesning går vi sammen i kollokviegrupper og diskutere innholdet noe som       gjør stoffet mer forståelig. I tillegg er det sosialt og er en god mulighet til å få venner. Jeg merker at det også er godt å gå litt på skole. Det er utrolig at noe som jeg egentlig er blitt litt lei blir et savn når man ikke har muligheten.

Noe sosialt har jeg også fått gjort siden sist. Forrige lørdag fant meg og min tyske venninne ut at vi ville sjekke ut noe av musikken som Bristol har å by på. Etter litt research over noen øl fant vi ut at vi ville gå på et sted kalt ”The Canteen”. Dette lille utestedet ligger i starten av en Bristols mer kulturelle og kunstneriske gater kalt Glouster road. For det må sies, Bristol er ganske kjent her i England for å ha et prestisjetungt kunstakademi og skuepillerakademi, og      dermed preger dette altså byen. I Glouster road finner man små gallerier med den nyste up-  and-coming kunsten, små utesteder med livemusikk, økologiske kafeer og vintagebutikker,altså en gate right up my alley. Og på the Canteen spilte de altså jazz denne kvelden, men ikke den rolige typen. Her var dansegulvet allerede fullt og i god stemning da vi kom kl 10, billig øl og fancy kunst på veggene. Så vi danset til the groove ut i de små timer. Virkelig et sted å  anbefale.

I løpet av søndagen den helgen fikk vi også en ny roomie. Martina og Darren som jeg leier hos hadde et ekstra rom og en leilghetstrengende venninne så dermed flyttet Marlene inn. Vi fant ut at dette var en grunn til å feire med litt god mat, og Bristol er da en fin by å være i. Flere kjente kokker har restauranter her, blant annet Jamie Oliver. Vi var heldig og fikk booket oss et bord her og det var fråtset i den ene gode italienske retten etter den andre, og til en ok pris i tillegg. Forett, hovedrett og vin til litt over 230 er ikke å klager over. Vil definitivt komme tilbake her.

 

 

Ny roomie og god mat

 

Denne helgen har vært litt roligere med utendørskino i en liten naboby kalt Bath. Vi toget oss av gårde og kom oss til en stor og staselig park med et kinolerret midt i. Med oss hadde vi pakket snacks, luer og sjal, og et stort teppe og pakket oss godt inn i høstkulden til Happy Feet 2. En ganske så bra måte å tilbringe en rolig lørdagsskveld på.

Dagen i dag har også brakt med nye eventyr. Vi tok søndagsturen til et herskapshus som heter Tynstesfield. Tidligere har det vært i eie av en av Englands mange Lorder og hans familie gjennom generasjoner, men ble i 2001 da siste overlevende i slekten døde solgt til noe som heter the National Trust. Dette er en organisasjon som kjøper og ivaretar gamle, historiske bygninger og gjør dem tilgjengelig for offentligheten. De hadde laget et slags museum av herskapshuset, eller slottet som det heller egentlig var. Der gikk vi rundt og fikk sett hvordan huset til familien Gimm så ut på 1700-1800tallet med mengder av gamle malerier, store peiser, ballsal og eget kapell. Det var ganske så overdådig og jeg fikk et innblikk i engelsk kultur og lokal historie. Etter at vi hadde lekt tursiter og tatt en drøss med bilder gikk vi til den tilhørende kafeen og hadde cream tea. Det vil si scones med syltetøy og en slags søt rømmeting, og selvfølgelig engelsk te med melk. Så i dag jeg hatt en virkelig erkebritisk dag kan man si.

Herskapelig

Cream Tea!

Alt i alt blir dette engelske eventyret bare bedre og bedre, og gleder meg til nye eventyr. Neste uke venter mer og spennende praksis, og ikke mist kjærestebesøk! Skal innrømme jeg gleder meg som en unge og teller dager.

Helt til slutt avslutter jeg med ukens artsy fartsy kunst fra the Canteen. For mer kunst, følg med 🙂

0 kommentarer til «Somaliere, live jazz og engelske herskapshus»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *