Dagene som glir avsted

Da var det gått en stund siden sist og det har skjedd en hel del her borte i England. Og som tiden glir av gårde når man går i hverdagen og er opptatt.

Praksis er fortsatt bra, og jeg har fått vært med på litt av hvert. En av tingene jeg har fått vært med på var en dag med politiet i Bristol. Målet var å bli kjent med det britiske politisystemet og se hvordan de jobber. Første delen av dagen fikk jeg være med Community Officers. Dette er betjenter som har i oppgave å gå rundt og patruljere i de forskjellige delene av byen og jobber for et trygt miljø.

Den politistasjonen jeg fikk være med hører til og jobber i et av de fattigste områdene i byen, og vi gikk rundt med skuddsikre vester og prøvde å snakket med folk og høre hvordan de hadde det. Vi gjorde også en del hjemmebesøk, noe som jeg alltid syns er interessant. Det å komme inn i folks hjem og se hvordan de har det sier gjerne noe om hvem de er. Etter å ha gått rundt i noen timer var det tilbake til politistasjonen og jeg fikk tilbringe resten av dagen med utrykningspolitiet. Og skal si det var action. Jeg fikk være med da politiet responderte på nødtelefoner med blålys og sirener gjennom Bristol. Vi gjennomførte blant annet arrestasjoner, stoppet slagsmål og leitet etter savnede personer

Skal nå likevel være ærlig og si at ikke hver dag er like actionfylt i praksis. Det går mye i email og å få organisert forskjellige aktiviteter eller oppfølging vi har med ulike organisasjoner eller personer, møter med klienter, gamle som unge og oppfølging av disse. Nå når jeg også har vært i to måneder begynner jeg å komme litt innpå en del av somalierne og får jobbet over lengre tid med dem. Dette var noe jeg savnet litt i første praksisperiode. Og også å få følge opp noen somaliske barn på skoler vi samarbeide med er noe jeg heller ikke har noe erfaring med og er veldig spennende og lærerrikt.

Når det kommer til livet ellers er det ganske så hektisk. Helgene er stort sett opptatt, og det er mye å ta fatt på. Jeg har blant annet fått komt meg på konsert med ett av mine favorittband, et britisk undergrunnsband kalt The Subways. Endelig fikk jeg med meg litt skitten indierock på O2 Arena. Da dette stedet som fortalt tidligere er en ganske stor arena gikk det ganske vilt for seg. Moshpit og crowd surfing fra 2 meter høye høyttaler var bare litt av showet, i tillegg til en halvnaken trommis i boxer og bassist som jeg nesten fikk et lite girlcrush på. Rølpkonserter kan altså engelskmennene ganske så bra og fader så gøy vi hadde det.

The Subways!!
Balkong er bra!

Jeg har også fått blitt enda bedre kjent med landet etter som vi for noen søndager siden dro på englandssightseeing vol 2. Denne gangen gikk turen til en liten søt landsby som heter Cheddar Gorge. Denne lille landsbyen har til sammen rundt 30 hus, 5 små suvenirbutikker, verdens mest sjeldne geiterase og noen dryppsteinsgrotter som drar turister. Ikke så veldig actionfylt, men likevel veldig koselig. Det så også ut som tiden hadde stått stille en stund og at stedet var tatt rett ut fra en etterkrigsroman. Etter på reiste vi videre til Wells, en liten by kjent for katedral og et slott fra 1300tallet. Og må si at det er en viss forskjell når det kommer til norske kirker og de storslåtte katedralene her borte. De er større og mye mer storslått. Her gikk vi rundt blant malerier og store hager før vi avsluttet søndagen med tradisjonell engelsk Sunday roast, typ svinesteik og tofee pudding på den lokale puben.

Wells katedral
Vi leker i slott!
En smule mer overdådig enn hjemme

 Ellers har det også komt mer bergensfolk til Bristol. Min kjære mor og niese kom på besøk. Det bydde på nok en anledning til å gjenbesøke Jamie Olivers, spise god mat og unnskylde litt shopping så nå får meg til å lure på hvordan jeg skal få hjem alle tingene mine til jul. Og igjen gav bergensbesøk en mulighet til å vise byen og oppdage en ny side av byen sammen.

Mor og niese på besøk!

Da avslutter jeg med å si nabad-gelyo som betyr ha det bra og et bilde av ukens hittil høydepunkt. Middag på italiensk restaurant med pizza på en meter. Ellers venter London til helgen, og så får vi se hva den siste måneden her i Bristol bringer.

Pizza på en meter

 

0 kommentarer til «Dagene som glir avsted»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *