Endelig i kiwi-land – de første ukene

Etter å ha kaldsvettet oss forbi immigrasjonskontrollen på flyplassen i Auckland grunnet de utallige advarslene om konsekvensene av å ta med seg uvasket dykkerutstyr, tursko eller mat inn i landet, kunne vi endelig puste lettet ut, og heller puste inn rundt 25 herlige varmegrader.

Andre HiB-studenter som ankom opplevde å bli tatt til side grunnet enslige epleskrotter i håndbagasjen, eller tursko med hint av norsk natur under sålen. Dette var strengt tatt det siste de trengte etter at bagasjen deres fikk et innfall om å oppholde seg i Singapore i et par dager til. Etter overtalesesteknikk på høyt plan samt appelering til kontrollørenes emosjonelle side slapp de elegant unna en bot på 400 NZD, altså bortimot 2000 NOK.

Det er forbausende hvor fort 40 flytimer med minimalt med benplass blir glemt. Vi er endelig fremme.

_MG_3128

Etter å ha etablert oss til en viss grad i leilighetskomplekset styrt av AUT (Auckland University of Technology), og blitt noenlunde kjent med byen og dens fasiliteter, begynte vi å planlegge en biltur mot den nordre delen av landet. Stedet vi valgte å dra mot heter Bay of Islands. Og ja, det er, som navnet tilsier,  i praksis en stor bukt med mange småbyer langs kysten, og en haug med små øyer rundtomkring. Perfekt for dykking.

Vi gikk til anskaffelse av leiebil og satte avgårde etter å ha blitt ønsket hjertelig velkommen av parkeringsetaten i Auckland, som krevde oss for 40 NZD da vi parkerte på feil side av veien. Men men, vi var nå ihvertfall på vei!

Det er ikke bare-bare å kjøre bil i New Zealand. Rattet er på «feil» side, spaken for vindusviskere og blinklys har byttet plass, man kjører generelt på «feil» side, man kjører «feil» vei i rundkjøringer, viker fra «feil» side og så videre. Vi hadde endel tragikomiske øyeblikk i begynnelsen hvor vindusviskerne jobbet for harde livet under den knallblå, skyfrie himmelen idet vi «blinket» oss ut av rundkjøringer, samt et øyeblikk hvor vi lykkelig uvitende plasserte oss i høyre kjørefelt inntil frontlysene på en møtende bil overtalte oss til å vurdere å skifte felt.

Etter en solfylt biltur i vakker natur ankom vi Bay of Islands. Det er merkverdig hvordan New Zealand fortoner seg som en merkelig blanding av amerikansk og britisk kultur, med et hint av sydlige strøk. Nabolagene er hentet rett ut av en amerikansk familiefilm, husene er typiske britiske mursteinhus, og litt sånn her og der ser man en palme.

IMG_3204

 

I Bay of Islands overnattet vi fire netter på noe som kan minne om en campingplass, hovedsakelig for backpackere, hvor de også leide ut små «leiligheter». Dagene gikk stort sett med til dykking, bading og utforskning av disse fascinerende øyene som Bay of Islands består av.

Vi forlot etterhvert Bay of Islands, etter å ha lært «the hard way» at standard utsjekkingstid i New Zealand er klokken 10 om morgenen, og satte kursen litt lengre sør, nærmere bestemt Tutukaka. Det som er spesielt med dette stedet er en øy litt utenfor, som ifølge vår etterretning skulle være et dykkeparadis. Og jammen stemte etterretningen.

Øyen, eller nærmere bestemt øygruppen, heter Poor Knights Islands. Navnets opphav har mange teorier. Noen mener at det er fordi at øyen rent visuelt kan minne om en britisk matrett hvor øyens grøntvekster skal representere «salat». Andre mener at det er fordi at øyen, på avstand, faktisk ser ut som en gravlagt ridder sett fra siden.

Matrett eller død ridder; dyrelivet både over og under vann boltret seg i et stykke fullstendig urørt, vernet natur. Øyen er så til de grader urørt at enkelte insektarter har vokst seg enorme og er unike der. For å understreke poenget fikk vi beskjed av dykkeinstruktøren (med et smil riktignok) at dersom vi så mye som pirket på fjellsiden av øyen kom han til å teppebombe oss i bly fra blybeltet sitt inntil vi trakk oss unna. Bare se, men ikke røre, med andre ord. Dette gjaldt også under vann.

IMG_3258

IMG_3246

To fornøyde HiB-studenter sveivet igang leiebilen og satte kursen tilbake mot Auckland samme dag.

Tilbake i Auckland begynte etterhvert flere og flere internasjonale studenter å ankomme leilighetskomplekset. Wellesley Student Apartments har sine egne «fadre» som har som oppgave å sørge for at alt fungerer som tiltenkt, samt at de står bak flere sosiale aktiviteter. Gjennom disse aktivitetene er vi blitt kjent med flere andre utvekslingsstudenter, og dette før skolen faktisk er begynt.

Dagene etter dette har stort sett gått med til strandliv, feiring av kinesisk nyttår (spektakulært!) og innledende arrangementer i regi av AUT i og med at skolestart er rett rundt hjørnet.

IMG_3317

 

_MG_3559

En annen ting som er verdt å nevne er at vi før vår road trip gikk til anskaffelse av hvert vårt såkalte GoPro-kamera, som vi på ekte ingeniørvis klarte å montere i alle mulige posisjoner, noe som fikk bilen vår til å minne om bilen Google bruker til å lage Street View. Etter litt redigeringsarbeid lastet vi den ferdige filmen opp på YouTube, ta en kikk!

IMG_3199

0 kommentarer til «Endelig i kiwi-land – de første ukene»

  1. Dette var kjekt å lese. Flere slike reisebrev fra dere to, gleder jeg meg til fremover. Ser ut som om dere stortrives:-)

  2. Hei, Daniel og Kurt. Det var en veldig flott første-post! Ser frem til å følge bloggen deres videre! Lykke til med studiestart!

    Hilsen oss på Internasjonalt kontor!

    (Utrolig flott bruk av kamera i den videoen, forresten!)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *