On the road again

Etter å ha oppholdt oss en stund i Auckland etter forrige road trip, bestemte vi oss for nok en gang å sprøyte frisk kapital inn i New Zealands statskasse.  Våre norske banker boblet av fryd av vår siste avgjørelse, da kredittkortene atter en gang skulle oppnå smeltepunktet; vi skulle på road trip. Igjen. Og denne gangen fikk vi med oss Eivind og Ida, som studerer idrett og også er på utveksling i regi av HiB.

Som studenter flest hadde vi de siste dagene før turen absolutt ikke lagt på latsiden. Flittige og dedikerte studenter som vi er ble forefallende arbeid unnagjort i forkant av reisen, som seg hør og bør. Vi opplevde riktignok litt motgang, da det generelt er mer behagelig å sole seg forfra, men etter litt idèmyldring kom vi til den slutning at vi burde sole oss litt på ryggen også. Etter å ha veltet oss over på magen i noen dager oppnådde vi optimalt resultat, og kunne utveksle fornøyde nikk. Vi var klar for road trip.

IMG_3507

På nok en solfylt dag i den nærliggende parken poserer Ida med to innbydende og pent danderte meloner. I tillegg holder hun noe greier i hendene, det smakte helt ok.

Etter endel timers opphold på de eksepsjonelt brede veiene de har i New Zealand, ankom vi Taupo. Vi sjekket inn på et lokalt hotell (les: hostell, SÅ velbeslåtte er vi ikke) og fikk en herlig natts søvn kun avbrutt av sporadisk snorking, pusting og pesing. Så der lå vi da, imens skjønnhetssøvnen gikk i knestående der vi lå i hver vår under middels komfortable stålseng i det lufttette rommet med utsikt mot…ingenting. Vinduer er undervurdert.

IMG_3648

Dagen etter våknet vi av at New Zealands morgensol strøk oss ømt over ansiktet idet den rolig og forsiktig hintet om at vi burde gripe dagen. Eller ikke. Vi hadde jo ikke vinduer. Slik var det ja. Vi våknet av hylekoret bestående av fire vekkerklokker, og ruslet ut av det lufttette rommet, med oksygenmangel og kronisk nakkesleng. Men vi skulle snart våkne. Med stor V.

Det er liksom noe fundamentalt feil i det å kaste seg utfor en 47 meter høy plattform, hvor det eneste som hindrer en i å stå foran perleporten noen år under norsk gjennomsnittlig levealder er en…gummistrikk. Det selvsikre gliset stivner som glasur idet vekten av strikken som henger og dingler utenfor plattformen nådeløst forsøker å dra deg ned i avgrunnen, og man dermed må stå bakoverbøyd i 60 graders vinkel for å unngå en ufrivillig tjuvstart. Idet instruktøren brøler «GO!», går man fremover med skritt som sannsynligvis må måles med skyvelære, før vekten av tauet drar deg utfor. Eller nei, vent litt. Et nanosekund før man gir opp å holde tilbake får man beskjed om å snu seg og smile til kameraet bak seg.

IMG_3693

Eivind

IMG_3704

Kurt

IMG_3734

Daniel

Idet man har levert fra seg tidenes mest forvridde smil som oser av dødsangst, hiver man seg utfor. Og i de sekundene tyngdekraften har monopol på din skjebne er det forbausende hvordan selv den mest overbeviste ateist opplever en tilstand hvor man på et vis blir dypt religiøs. Det er forbausende hvordan skrekk/avsky og fascinasjon går hånd i hånd.

Mens adrenalinet fortsatt boblet og sydet dro vi til en nærliggende elv for å kjøle oss ned. Stedet var forbausende vakkert og til en viss grad uoppdaget, så vil tilbragte endel timer her.

IMG_3788

Eivind i svalestup

IMG_4139

Kurt i svalestup. Og ja, det er et GoPro – kamera montert på en vaskekost.

Ved å følge elven et lite stykke nedover kom vi til en såkalt «geotermisk hot-spot», da området er preget av endel vulkansk aktivitet. Da vi oppdaget hvor varmt dette vannet var, der det fosset ned som tatt ut av en Loreal Paris – reklame, var det enkelte av oss som ikke klarte å dy seg.

IMG_3883

«Martini; shaken, not stirred».

IMG_4059

«Have you ever wondered where you and your family can find true happiness? Look no further. New Zealand is everything you have been looking for. Just look at this happy couple!»

IMG_4037    

Vannet holdt en temperatur på behagelige varmegrader opp mot kokepunktet.

IMG_4001      

Lykkelige!            

Turen gikk deretter videre til Mount Doom, kjent fra Ringenes Herre. Igjen var det få av oss som klarte å la vær å posere.

IMG_4082            

IMG_4103

 

MoundDoom

Dagen etter dro vi videre til Rotorua, et sted som er velkjent for sine vulkanske områder, hvor vi besøkte en slags Jurassic Park bortsett fra det faktum at dinosaurene ikke var så representert som de en gang var.

IMG_4295

 

IMG_4294

Kurt i kjent foto-positur.

DSC_0127

 

DSC_0108

Da den vulkanske røyken var noe fascinerende, endte vi også opp med å lage en såkalt timelapse av dette ved hjelp av et GoPro-kamera. Dette innebærer at kameraet tar ett bilde eksempelvis hvert 10. sekund over en periode på f.eks. en halvtime. Ulempen er nettopp det at man må vente i en halvtime…

IMG_4305

I og med at vi var rimelig sultne etter dagens hendelser dro vi til et sted hvor de tilbød spis-så-mye-du-vil for et gitt beløp. Man kan vel trygt slå fast at cafèen gikk med underskudd denne dagen.

IMG_4315

 

IMG_4314

I barnslig henrykkelse prøver Kurt ut is-maskinen. Nevnte jeg at vi kunne spise så mye vi ville?

Alt i alt en artig tur! Men det var vel i grunnen på tide at vi begynte å ta fatt på det Lånekassen har sponset oss for å gjøre, så det var med blandede følelser vi satte kursen tilbake mot Auckland.

0 kommentarer til «On the road again»

  1. Kjekt å se at alt er fryd og ren lykke:-)
    Nå er alvoret begynt og jeg ønsker alle lykke til videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *