Kristine leker fysioterapeut!

Her kommer en liten update fra söta bror og hvordan jeg har hatt det i praksis. De første fire ukene, var jeg på en dagrehabiliteringsavd. for i hovedsak nevrologipasienter, men det fantes også ortopedi- og amputasjonspasienter.

bilde(59)

Dagrehab till venstre.

Da jeg skulle få arbeidsklær første dag på jobb, innså jeg at Dagrehab hadde misforstått konseptet om at fysioterapeuter arbeider best i treningsklær. Her var det nemlig ”back to the 90´s” med utvaskede (sleng) dongribukser… Tror faktisk ikke at et bilde passer seg på bloggen en gang. Den eneste trøsten var at alle gikk i de samme buksene!

bilde(58)
De fleste pasientene på Dagrehab hadde ofte én time hos fysio og én time hos ergoterapeut eller logoped, enten 2 eller 3 dager i uken. En dag i uken hadde personalet en ”teamkonferanse” hvor de tok opp og diskuterte pasientenes utvikling, behov og om målsettings- og rehabplan var nådd, burde endres osv. Jeg har virkelig fått erfare hvordan det er å arbeide i tverrfaglig samarbeid, og er også helt imponert over hvor stort team hver enkelt pasient har rundt seg.

Flere av slagpasientene på Dagrehab, hadde veldig dårlig balanse, så jeg fikk instruere mye i balanseøvninger og gjøre balansetester, som Bergs, timed up and og og 15 m gangtest. To dager i uken var det dessuten balansegruppe, som jeg fikk lede. Det var kjekt, og til tider noe utfordrende om gruppen var veldig sprikende i nivået. En pasient hørte dårlig, en annen var en smule forvirret, den tredje ble stadig så ivrig at han stod midt på gulvet uten noe å støtte seg til og så var det ”tantene” (gamle damer) som var både hørte, forstod og kjente sine forhåndsregler.

Jeg var med i en amputasjonsgruppen en- to ganger i uken og har lært hvordan man tar protesene av/på og har gått med en rekke pasienter. Det merkes også at det har vært en kald vinter i Linköping, for de fleste ortopedipasienten for øyeblikket hadde… guess what… brukket lårhalsen. Siden vi har lest så mye til øveleseseksamen, kunne jeg dra fram all min kunnskap når det gjelder opptrening av slike pasienter 😉

Jeg fikk også være med en fysioterapeut på Nevrologen, som hadde enda dårligere pasienter enn oss.  Der møtte jeg en blant annet en slagpasient som virkelig hadde det man kaller neglekt (nedsatt oppmerksomhet til ene siden), og da han skulle skrive tallene på en rund ”klokke”, skrev han tallene 12- 6 uten problem, mens venstre del av klokken bestod av mange feilplasserte tall og de tegnet han langt fra selve rundingen. Når jeg testet leddsansen hans i skulderen f.eks, tok han feil hver gang.

På Nevrologen fikk jeg også være med å gjennombevege/ trene MS- pasienter, stroppe dem fast på et ”tippebrett”som gjorde at de få komme opp å stå (og strekke på forkortede leggmuskler for eksempel). Jeg fikk også være med på både MS- og parkinsons gruppetrening!

Fire uker på Dagrehab fløy av gårde i en fart, og det var særlig spennende å møte så mange ulike nevrologipasienter. Nå er jeg også ferdig med noen uker på en studentdrevet ortopediavdeling, så jeg får slenge meg nytt med et nytt blogginnlegg snarest 🙂

// Kristine

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *