Kia ora, folkens!

Hold dere fast, folkens. Dette blir langt!

Etter det som virket som en endeløs reise, var det godt å endelig lande her i Auckland. Etter å ha lovet på tro og ære at vi ikke hadde sjokolade i koffertene fikk vi slippe inn i landet. Klokken 07.30 på morgenen (eller 19.30 hjemme om du vil) fikk vi kjenne på kroppen at jetlag faktisk er et ekte fenomen, og ikke bare løgn som enkelte av oss alltid har trodd.

sky tower

Første møtet med byen. Dette er Sky Tower, wikipedia (fint å bruke troverdige kilder) forteller oss at med sine 328 meter er det  høyeste bygget i den sørlige hemisfære. Hvis man er litt ekstra vågal kan man faktisk hoppe herfra. Sikret med wire, selvsagt. Personlig tror vi at vi står over. 

Etter å ha lempet koffertene inn i leiligheten, som vi faktisk ikke har tatt ordentlige bilder av enda, måtte vi rett på skolen for å delta på orientation. Vi krysser fingrene for at de ikke ga så mye viktig informasjon, ettersom vi satt i halvsøvne de timene det varte. Senere på kvelden deltok vi på et arrangement for internasjonale studenter på en irsk bar ved navn Father Ted’s. Her var det live-musikk og andre elementer en kveld på bar gjerne inneholder.

 image2

Så vet vi det, da.

Dagen derpå bestemte vi oss for å være litt kulturelle, så vi tok turen til Auckland War Memorial Museum. Forresten, hvis dere skal ut å gå i Auckland så er det ikke vits i å få tidsestimater av folka her nede. Det vi ble fortalt var en 20 minutters gåtur var faktisk mer enn det dobbelte, i tillegg til at det omtrent bare var oppoverbakker. Vi er da ikke her for å trene! Uansett… Auckland Museum er enormt. Blant annet er det en stor utstilling om maorienes historie, som er ganske interessant, ettersom det er en stor del av New Zealand sin kulturarv.

maori

museum

Vi har, i tillegg til verdens lengste gåtur til museet, trasket så mye rundt i byen at gangsperren har funnet seg et permanent bosted i beina våre. Queen Street er på en måte hovedgaten her i sentrum, og den er laang. På enden av den finner man havnen, som er helt nydelig. Auckland er definitivt en båt-by, så her florerer det av seilbåter, cruiseskip, yachter og ymse annet.

havnen

Ellers har vi brukt mye av tiden vår på å gå. Opp og ned, frem og tilbake. Bakkene opp til WSA, hvor vi bor, er (etter min standard, i alle fall) ekstremt bratte. Det har tatt litt tid å bli kjent i byen, og vi begynner å bli litt lei av å gå oss vill. Heldigvis er folk her nede smilende og hjelpsomme, hvis ikke tror jeg vi hadde surret hvileløst rundt i byen enda.

Siden det er sommer her nede nå har vi vært heldig å oppleve ganske herlige temperaturer. At det er en luftfuktighet på cirka en million prosent får bare bli en ubetydelig detalj i all herligheten. I sann norsk (og kanadisk, ettersom vi stort sett har følge av vår nye venn fra Canada) ånd oppsøker vi naturligvis sol og varme så fort vi har muligheten. Vi har derfor brukt en del tid på stranden allerede. Den første vi sjekket ut var Mission Bay, som ligger på nordøyen her i Auckland. En ganske fin strand, med muligheter for å kjøpe helt enormt god is! Vi begrenset oss til å vasse litt i vannkanten, det er haier her må vite.

mission bay1

mission bay3

Ekke feil for en nordmann å være på stranden i februar!

mission bay2

Området rundt stranden. 

Noen dager senere dro vi til Takapuna Beach. Denne stranden ligger en busstur på ca. 15-20 minutter fra Auckland sentrum. Vi ble fortalt av flere New Zealandere at denne stranden var ganske liten, men ikke vet jeg hvilken standard de måler etter. Ikke en norsk en i alle fall! Takapuna Beach ble den foreløpige favorittstranden, og det frister definitivt å reise tilbake. Type i morgen. Denne gangen var samtlige strandløver uti sjøen, hai eller ei. Under følger litt ymse bilder fra dagen.

takapuna4

takapuna2

takapuna3

Dette ble veldig mye fritid og veldig lite akademisk, men så har ikke skolen kommet særlig i gang heller. Egentlig har vi bare vært på skolen èn dag så langt, men det offisielle skoleåret begynner på mandag. Det vil si at vi må ta feriehatten av, og studenthatten på. Sukk.

Uansett. Her følger en liste av ulike observasjoner vi har gjort oss i løpet av de seks første dagene i Auckland.
– Solkrem bør være prioritet numero uno. Vi satt ute i solen i 45 minutter den første dagen, det resulterte i den verste brente huden noensinne. Etterpå fant vi jo ut at det er hull i ozonlaget rett over her, så UV-strålingen er ikke akkurat mild. Det er en grunn til at de nesten kun selger solfaktor 50.
– Menneskene her nede er skikkelig hyggelige. Vi har sikkert stoppet hvert eneste menneske i Auckland for å spørre om veien, og de gjør virkelig alt de kan for å hjelpe oss i riktig retning.
– YR.NO har ikke peiling på temperaturen her nede. Skikkelig smart å pakke med seg kun en shorts… Slutten på sommeren her nede er varm.
– Apropos værmeldinger. Så langt her nede har vi ikke sett en eneste værmelding som stemmer. Derfor har vi begynt å se ut vinduet om morgenen, for å se hvor mye klær andre har på seg.
– Det er vanvittig mye å finne på, både i Auckland og i resten av New Zealand. Det skal mye til for å kjede seg her!
– Every day is leg day! Å gå fra Queen Street til WSA er som å gå opp Fløien.
– Siden en dollar er ca fem kroner får vi øve oss mye på 5-gangen! Kommer jo alltid godt med, det.

takapuna1

So far, so good!

Kia ora til neste gang!

0 kommentarer til «Kia ora, folkens!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *