Karneval, haraball, og nye utflukter

Jaja bloggen, nå savnet du oss vel fælt tenker jeg! Er en stund siden vi har gitt lyd ifra oss her nede, men vi må bare hilse og si at vi lever i beste velgående. Grunnen til at vi ikke har klart å blogge så mye som vi kanskje skulle ønske er at nå begynner det faktisk og bli en god del skole her nede! I tillegg har vi bacheloroppgaven vår som vi prøver og gjøre så mye vi kan på. Argh! Det var jo ikke derfor vi reiste ned her! 😀

katt

Vi har til nå vært i en slags feriemodus, men i disse tunge studiedager har vi virkelig begynt å ta i tak selveste skipper’n hadde vært stolt av. (Vi liker å overdrive, eller? joda, neida, joda, hehe) Etter mange kommentarer fra Bjarte klarte Mads  i forrige uke endelig å pakke ut kofferten etter nesten to måneder i landet, så nå er det tydeligvis slutt på slaraffenlivet.Det som er litt leit når det gjelder skolearbeid er at jo finere det blir i været, jo mer skolearbeid får vi kastet mot oss. Jaja, det var dagens lille klagevers, nå over til noe helt i den andre enden av morro-skalaen! Ja, du hørte riktig, nemlig karneval! Arriba 😀

Vi hadde hørt mye om dette sagnomsuste karnevalet på Gozo, Maltas tilhørende lillebror-øy. Karnevalet på Gozo må ha vært den desidert største snakkissen mellom oss studenter og radiografene på sykehuset den siste måneden. I hver modalitet vi var innom lurte radiografene på om vi skulle på karnevalet og hva vi skulle kle oss ut som. Forventningene ble ikke akkurat mindre når vi i tillegg leste på internettet at det var kåret til verdens beste karneval utenfor Brasil, av et eller annet ukjent magasin.

Hele klassen hadde gledegruet seg i spenning til dette karnevalet helt siden i starten av oppholdet, og som de store planleggerne vi er vurderte vi forskjellige kostymer opp og i mente. Nå sant skal sies så er vi ihvertfall gode til å tenke en stund fremover, men å virkelig gjøre noe med det vi planlegger skulle vise seg å funke dårligere. Når det bare var to dager igjen til karnevalet fikk  vi i ERASMUS gjengen endelig karret oss til å kjøpe kostymer. Sett forholdene og den dårlige planleggingen i betraktning så ble vi sabla fornøyde da Bjarte til slutt endte opp med å komme hjem med to kostymesett alla forvokste babyer.

baby

Bjarte i storslag som en anonym John Lennon Baby

bilde006

Mads klar for karnevalet med nyinnkjøpt Absinthe, av slaget 80% sterk

gozocarne

Overblikk over herlighetene

gozoifa

Aoife har funnet seg tre kjegasser

Karnevalet gikk som det måtte gå med den øltørste gjengen vi er her nede. Etter to dager med kvalitetsherjing var vi mette på fest og morro og kunne se oss lykkelig tilbake på nok ei vellykka helg. I korte trekk kan helga oppsummeres med:

*noen som fikk litt for mye morrobrus første dagen

*nakenbading i bassenget på hotellet  kl 5 på natta

*noen som fikk se diverse Irske kroppsdeler uten å muligens ville det

*en glad baby smurt inn i nutella, som andre fikk slikke på (hvem av oss det var kan dere la fantasien velge)

*en glad baby som var umulig å vekke

*klatring i ting

*en Ire som endte opp på andre siden av øya. Hvorfor må du nok spør Kong Alkohol om

Som dere sikkert skjønner så er karnevalet på Gozo noe vi absolutt kan anbefale. Det at det hele er så spontant og uhøytidelig gjør det bare enda bedre. Liker du å kle deg ut så er det bare å peise på med det villeste kostymet du kan tenke deg, ingenting er for drøyt (unntatt kostymer som har med religion og gjøre, det har tidligere blitt arrestert opp til flere Jesus’er).

Så, over til noe annet morro. For to uker siden (21.02) fant hele gjengen ut at det var på tide å flytte litt på seg. Og når Italia og da Sicilia bare ligger et litt lengre steinkast (90km) nordover så er det relativt lett å forflytte seg! Vi fløy avgårde med skyhøye forventninger for denne mystiske mafiaøya og deler av turen innfridde virkelig. I midten av Sicilia er en av verdens mest aktive vulkaner, nemlig Etna, og vi tenkte oss ikke om to ganger før vi bestilte oss en guidet tur opp mot denne hissige vulkanen. Om det er noe som er verdt et par hundre kroner så var det nettopp denne turen, en vanvittig opplevelse, en sinnssyk utsikt, og samtidig to utadvente artigkroker skruer som både var sjåfører og guider.

beggeetna

Gøtta krøtt med utsikt over de mange kraterne

grabbarna

Vi gjør ting de på sirkus bare kan drømme om

Bilturen gikk fra byen vi bodde i, Catania opp rundt landsbyer, nasjonalparker og til slutt en svingete fjellvei opp mot selveste Etna. På toppen fikk vi muligheten til å løpe fritt, vi oppførte oss som hunder som hadde vært innelåst i flere uker og som endelig fikk frisk luft, du skal ikke se bort ifra at det kom et par bjeff fra enkelte.

 

ruller

Mads tar seg en velfortjent rull ned et krater

etna bjarte

Bjarte i kjent positur med den vakre kvinnen Etna i bakgrunnen. Legg merke til at vi endelig fikk se litt etterlengtet snø, selv om vi dessverre ikke fikk muligheten til å ta og føle på den

etna1

Fjellkos

På vei ned fra dette spennende og fine stedet var vi innom en grotte som ble laget av lava for noen hundre år siden, og vi fikk med oss vinsmaking hvor vi drakk alt som drikkes kan. Det var ikke bare vin nemlig, men både sprit, likør og sjampis, og ved siden av var det en haug forskjellige olivenoljer og lokalt brød. Som nevnt tidligere så innfridde deler av turen. Annet en veldige gode italienske restauranter, gir Catania deg fryktelig lite. Byen føles veldig kald og halveis kriminell. Det er ikke veldig mye å se, og enda mindre å gjøre! Ettersom vi hadde hele søndagen på å vandre rundt fant vi fort ut at denne byen er grei å være i maksimalt en dag, for å deretter bevege seg videre. Maten var god, ølet var konge, Etna fantastisk og gjengen vi dro med er alltid flott – Men catania er ikke en by vi kommer til å besøke igjen med det første!

grotta

Grottekos. Hjelm kom virkelig godt med her

smaking

Vin og brød med diverse oliven

pupper

Artige gummegreier vi kjøpte av en mann på gata

 

St. Pauls Feast, Valletta

Malta har ikke bare 1, men hele 5 helligdager og en av dem er St. Pauls som feires i hovedstaden Valletta. Feiringen er mest en dag hvor Maltas befolkning får muligheten til å sosialisere, drikke, spise og få fri fra jobben. Annet en det er det også konfettikriger, noe som får frem barnet i alle og enhver. Flere tonn med opphakka papir blir slengt fra balkonger og paviljonger over hele Valletta, og det tar ikke mange sekundene før konfettien flyr veggimellom. Alt dette skjer samtidig som korps og parader går forbi i gatene.

fest

Konfetti-himmelen

fest2

Blir’e mer konfetti nå så får’vikke puste!

Sånn, da har vi fått sagt ifra oss det meste vi hadde på vårt maltesiske hjertet for denne gang. til slutt tenkte vi bare å jekke oss ned litt med litt fakta og greier om sykehuset før vi gir oss.

Sykehuset vi er på praksis ved heter Mater Dei Hospital og er det eneste offentlige sykehuset i lille Malta. Mater Dei er et relativt nytt sykehus, det sto ferdig i 2007, og ligger ganske stødig plassert midt på øya. Det er ikke av de aller største sykehusene, med rundt 800 sengeplasser, men det gjør jobben for Maltas lille befolkning. Helse utdanningen er har også sin egen fløy på sykehuset, og på grunn av dette har vi også de fleste forelesningene våre der, selv om det bare er et lite steinkast til universitet. Når man vandrer rundt i gangene på Mater Dei så legger man veldig fort merke til forskjellen i kultur. En ting som man vanligvis ikke ser så mye av i Norge er nonner og monker, og det florerer virkelig av dem her nede. Ikke bare kommer de som pasienter, men det er også et kapell i midten av sykehuset, så det oser kristenmannsblod i gangene (Trolljegeren metafor)!

monk

 

Og med det bildet avslutter vi bloggeventyret for denne gang og ønsker alle dere rundt om i denne vakre, og utrolig rare verdenen, ei riktig så fortreffelig helg

bb

Alor!

finnern

Finner han noe tro?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *