3 months of fame

Hei bloggen, lenge siden sist. Dagene fyker av gårde, til tross for at vi var fryktelig redd for hvordan vi skulle få tiden til å gå med all denne inne-tiden om kveldene. Vi har opparbeidet oss husmorspoeng med noe mer tidkrevende middager enn hjemme. En afrikansk middag kan sammenlignes med god gammeldags fredagstaco, den består nemlig av minst 5-6 skåler med ulikt tilbehør, så vi prøver å leve opp til dette. Og som ekte nordmenn er vi selvfølgelig kjempeglad i brød, og det man får tak i her er skive med luft, så da må man gjøre grep. Dessuten har vi tatt oss i skinnet og innført fast kveldstrim, en aldri så liten rutine vi gjør hver kveld de dagene vi ikke tar oss en real svette-økt.

IMG_3161 Mesterverkene våre

(Så hva har vi egentlig gjort siden sist? Forrige helg skulle vi kose oss litt, og bestemte oss for å være dagpasienter ved poolen på et av de finere hotellene her i byen. Bassenget var dessverre ikke noe å skryte av, men med stor plen og vannspreder koste vi oss likevel. Vi kan kanskje nevne at været vekslet mellom sol og lyn og torden, men så fort det ble ukedag og jobb igjen skinte solen selvsagt som normalt…

IMG_3185Pensjonisten koser seg

Uken fløy av gårde med lange dager på jobb, og da fredagen kom satte vi oss på en buss til Bulawayo, som er den nest største byen i Zimbabwe. Bussen fulgte African time og kom to timer for sent, men til vår store overraskelse var det aircondition og snacks- og vannforsyning på bussen, så vi var godt fornøyde. I Bulawayo besøkte vi Sarah og hennes familie, som er venner av Matilda. De tok oss med til en slags dyrehage hvor de tar inn dyr som er skadet, og slipper de fri igjen når de er blitt friske. Her hadde de blant annet 18 løver, en leopard som tisset på Katrine, og døde babydyr på krukke. Søndagen var vi på piknik et sted som heter Hillside Dams, et stort naturområde hvor man kunne gå tur eller bare ta det med ro.

Skjermbilde 2015-01-28 kl. 16.44.42 Elefantfoster

Skjermbilde 2015-01-28 kl. 16.43.40Leoparden som tisset på Katrine

10956593_10153001936260259_1936451721_nHillside Dams

Men tilbake til overskriften. I Zimbabwe er det 1% hvite mennesker, og det kunne føles som at vi utgjorde den prosenten alene. Vi trodde vi fikk mye oppmerksomhet i Francistown, hvor vi er kjent for ganghastigheten vår, som er ganske så høy i afrikansk målestokk, og for ryggsekkene og treningstøyet vårt, i tillegg til å være muligens de eneste hvite mellom 0-60 år. Kommentarer som ”I have seen you on the street” når nye pasienter kommer på klinikken, er ikke uvanlig. Men i Bulawayo tok de dette til nye høyder, vi fikk blant annet kommentert av en at tidligere hadde han kun sett hvite personer på TV, og ble helt fra seg da han fikk hilse på oss. Ellers får vi all slags hilsener og kommentarer når vi går ute, og vi smiler og vinker tilbake uten å egentlig ha peiling på hva de sier til oss. Derfor kaller vi dette oppholdet for våre 3 months of fame. Mye bedre enn 10 seconds, vil vi si.

Ciao ciao.

0 kommentarer til «3 months of fame»

  1. Med dinna superbloggen har dåkke fått kjendisstatus i Norge og!
    Skal eg sende ned speltlompe og havregryn Katrine? Og fekk Karoline seg ny flott pels til jakka si i dyrehagen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *