Vi har ikke glemt dere

Men har dere glemt oss??? Denne bloggen er blitt en smakebit av Afrika; TTT – Ting Tar Tid. Ironisk nok startet vi bloggen med å klage over for lite å gjøre, nå glemmer vi å blogge fordi tiden løper fra oss. Men det betyr jo bare at vi har det veldig bra. Vi er nå inni en hetebølge til og med for Afrika å være, vi kan melde om 32 grader kl 21, og da er aircondition godt å ha i huset, men så har vi inte det (:PPPPP). Til gjengjeld har vi den siste tiden hatt ufrivillig earth hour i hytt og gevær. Botswana har nemlig ikke nok strøm selv, så de må låne fra Sør-Afrika, av og til må denne strømmen spares på, så da skrur de den like gjerne av i hele landet i en time eller tre. Det har også vært regnvær som ikke engang Bergen har noe å stille opp mot, himmelen åpner seg på sekunder, og da er vi to nordmenn fort de eneste som fremdeles går langs gaten i elvene som dannes.

IMG_3450 Helt vanlig gjennomvåte etter å ha gått hjem fra jobb.

Vi fortsatte å tjene oss opp husmorspoeng da vi inviterte naboene på hjemmelagde kjøttkaker med brun saus, poteter, gulrøtter og ertestuing. Av denne delikatessen her, så var det sausen de ville ha oppskrift på, med andre ord det eneste vi hadde brukt pose til… Men brun saus-oppskrift finnes jo på google 🙂

Siden hverdagene stort sett går i det samme her, bruker vi hver anledning til å feire. Så da Karoline hadde navnedag (28. januar folkens) var det hæla i taket og tenna i tapeten med is og brownie etter middagen. Håper for øvrig alle husker Katrine sin halvtårsdag i dag, fredag 13.(!) februar.

Forrige helg var det på tide å utforske litt mer av landet. Vi satte oss på nattbussen til Kasane torsdag kveld. Her tilbragte vi 7 timer sammen med ca 50 Zambiere og deres 500 bagger. Zambiere er et kreativt folkeslag, de kunne nemlig både stå og ligge i midtgangen hele veien. Vi var fornøyde med å komme derfra med litt stiv nakke og noen duppinger i løpet av natten. Sangen humpetittenteia kan ikke engang måle seg med det den bussturen innebar. Helgen derimot overgikk all forventning. Vi kom frem til Water Lily Lodge, og kunne starte fredagen på best mulig måte, med hotellfrokost og deretter ved bassengkanten. På ettermiddagen dro vi på båtcruise på Chobe River som grenser til Botswana på ene siden og Namibia på andre. Her så vi elefanter på alle kanter, vannbøfler, impalaer, krokodiller og veldig mange fugler, som tyskerne likte meget godt. Vi så også noen flodhest-øyne som så vidt stakk opp av vannet, og var litt misfornøyde med å ikke få se mer av de, men da vi spiste middag på kvelden oppdaget vi plutselig en svær flodhest som sto og gresset rett på andre siden av gjerdet, kanskje fem meter unna oss.

Skjermbilde 2015-02-13 kl. 11.40.30  To turister på boat cruise

Dag 2: dagstur til Victoria-fallene. Vi ble plukket opp tidlig på morgenen av en minibuss fylt med en tysk familie og dro av gårde til Zimbabwe. Til tross for noen irriterende (andre) tyskere og deres ikke-eksisterende kø-kultur på grensen, så kom vi oss frem, og Vic Falls var ikke annet enn helt nydelig. Eller forresten var det ganske vått også. Det var sol og blå himmel, men fossen gjør sitt til at man blir kliss-våt likevel. Vi vurderte lenge å ta ziplinen over elven, men på grunn av tidspress måtte dette dessverre utgå. Muligens noen hjemme som syns dette var like greit (uten å nevne navn). Til lunsj var vi sporty og bestilte krokodillesalat, som egentlig ikke smakte noe spesielt, men nå har vi det på listen.

Skjermbilde 2015-02-13 kl. 14.48.10

Dag 3: kl 06.00 var det klart for safari, og når man er turist utenfor turistsesongen, da får man bil og guide helt for seg selv. Dessverre uteble løvene på denne turen, men vi fikk se nok av andre dyr og igjen mange fugler. Neste gang legger vi inn spesialbestilling på safari uten fugler. Bortsett fra at vi for første gang på turen frøs, så var det en utrolig start på dagen.

Skjermbilde 2015-02-13 kl. 11.41.09 Noen av dyrene kom temmelig nærmt bilen vår, ganske sikker på den hadde spist oss om den likte mennesker.

Resten av dagen tilbragte vi ved bassenget, før vi avsluttet helgen på best mulig vis med nydelig buffetmiddag sammen med Leon, som er en familievenn av Matilda, og som virkelig var vår mann denne helgen og hadde fikset alt for oss før vi kom. Minnene fra nattbussen hadde vi fortrengt hele helgen, men kom fort tilbake igjen da vi la oss søndag kveld. Vi fikk beskjed om at bussen gikk kl 9 eller kl 6 eller kl 7 morgenen etter, ingen vet egentlig, men alle svarer uansett, standard i Afrika. Bussen gikk for øvrig kl 8, og ikke mindre enn 8 timer senere var vi tilbake i F-town noget preget av varmen på denne bussen. For å si det sånn la vi oss kl 21 den kvelden.

Vi er nå på vår siste dag på klinikken for denne gang. På mandag starter vi på sykehuset, hvor vi skal være i to uker. Vi grugleder oss veldig – følg med videre.

 

0 kommentarer til «Vi har ikke glemt dere»

  1. Det er fint dere har det bra jenter! 🙂
    Synes bildet av deg, Kathy, (det øverste) ligner litt på passbildet ditt fra Brasil 🙂 Vakker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *