Maun

To nye uker er forbi, vi er tilbake i Francistown, og det er på tide med noen oppdateringer. De to siste ukene har vi kost oss glugg i hjel i Maun. Etter en ubesluttsom ankomst, med 2-3 ganger frem og tilbake mellom to campingplasser, endte vi opp på Old Bridge Backpackers som viste seg å være vårt paradis i Botswana. Vi klarte helt på egen hånd å slå opp 6-mannsteltet vårt, til naboene sin store overraskelse, og inni det har vi sovet bedre enn noen sinne. Vi er vant til å svette oss gjennom nettene i huset, så å våkne en gang i løpet av natten og kjenne at man er på grensen til kjølig, for så å trekke teppet over seg, har vært helt nydelig. Ellers har vi også kunnet være ute så lenge vi vil om kveldene (hvis du ser bort fra at vi måtte stå opp kl 6 for å dra på jobb), og vi har møtt utrolig mange hyggelige folk. Det eneste minuset var at de hver dag kunne fortelle om alt det spennende de hadde gjort mens vi var på jobb i 9 timer… Well, well. Når helgen endelig kom var det vår tur.

Den første helgen var vi på mokorotur i Okavango Delta (mokoro=kano). Det innebar at K&K satt og slappet av, mens ”I need water”, vår guide, sto bak oss og staket oss gjennom sivet. Dette var så behagelig at vi ved flere anledninger duppet ørlite granne av. Etter en time eller to gikk vi i land på en øy, og løvejakten vår begynte. Det har seg nemlig sånn at vi har fryktelig lyst å se løver i det fri, men at vi aldri helt har lykken med oss. Det var heller ikke denne gangen noen løver å spore, men til gjengjeld fikk vi se en svær flokk med sebraer, som jo var ganske flott det også.
11076144_10153109468145259_1512744400_n Her satt vi og slappet av mens I need water sto bak og staket. Vi tilbød oss å bytte plass, men han mente vi hadde vært for trege med å stake.
11076221_10152658791921262_929198647_n

Søndagen hadde vi egentlig tenkt å tilbringe ved bassenget, men i stedet kom vi oss høyt opp i luften. Vi ble nemlig med på det som kalles scenic flight, som vil si en times flytur i småfly over deltaen. Sammen med 6 andre dro vi av gårde, og Karoline koste seg så masse at det tok et kvarters tid før hun oppdaget at Katrine på andre siden stirret beint fremfor seg og så noe svett ut mens hun telte minutter til vi skulle ned igjen. For å si det sånn så var hun fornøyd med å se bildene etterpå, og kunne være enig i at deltaen er et vakkert syn sett ovenfra. Okavango Delta er den største innlandsdeltaen i verden, og er også nr. 1000 på verdensarvlisten.

IMG_6648IMG_6647

Siden dette er en skoleblogg, så kan vi jo fortelle litt om stedet vi har jobbet på. På Thuso Rehabilitation Centre bor det studenter med utviklingshemninger av ulik grad, som lærer seg jordbruk, tekstilarbeid og diverse andre arbeidsoppgaver for å kunne klare seg på egenhånd. I tillegg bor det i tre uker av gangen pasienter på hostellet, som kommer to ganger for dagen til fysio. Utenom dette har de også out-patients, som kommer en gang for dagen. Vi har jobbet masse med barn med CP, Downs syndrom eller andre utviklingshemninger, og voksne med nevrologiske skader etter for eksempel slag eller bilulykker.
11075309_10152658791096262_544636762_n

Old Bridge Backpackers, hvor vi bodde, er tydeligvis en populær plass, både for turister og lokale, så her kunne vi være sosiale som aldri før. Om kveldene fylte det seg opp i baren, mens om dagen var det en relativt avslappet atmosfære med tilnærmet ingen folk. For interesserte sjeler så kan dere jo youtube musikkvideoen til Nico & Vinz sin ”Am I wrong”, den er nemlig spilt inn i området.

11030745_10152658789106262_2086171860_o

Etter planen skulle vi fredagen etter være med til noen venners game farm i sentrale Kalahari-ørkenen. Til våre store skuffelse ble dette avlyst kun to dager i forveien, og vi var sånn passe misfornøyd med å plutselig ha en helg uten planer. Det er jo veldig mye man kan finne på fra Maun, men alt er veldig dyrt. Da passet det fint at vi fikk en ny venn den kvelden som viste seg å eie et safariselskap. Tilfeldigvis hadde han 8 amerikanere ute i bushen som trengte nytt påfyll av det ene og det andre, og han foreslo at vi kunne bli med. Dette resulterte i at vi fikk oss en natt i bushen og en 12-timers safari på lørdagen, som også inkluderte båttur en god del lengre inn i deltaen. Det var ikke hvilken som helst safari dette her, vi ankom bushcampen til dekket bord og hjemmelaget mat av egen kokk, vi snakker forrett, hovedrett og dessert. På kvelden var det bål og stjernekikking, og da vi skulle sove kom det en liten kamerat kalt hyene og lusket rundt teltet vårt. Det skal nevnes at det ikke ble noe særlig med søvn den natten, da elefantene kan lage temmelig mye lyd hvis de bare vil, og at denne hyenen satte seg ned en meter fra teltet og begynte å hyle. Lørdagen var likevel suksess, med utrolig mange flotte dyr, og kronen på verket var å se en leopard like før vi forlot parken. Alt i alt meget fornøyd med denne helgen, til tross for skuffelsen tidligere i uken.
10947742_10152658790011262_12032715_n

 

11063166_10152658794736262_503977319_n

11076607_10152658922841262_2056930489_o

11063166_10152658794736262_503977319_n

 

Etter en 6-timers meget svett busstur ankom vi F-town søndag ettermiddag og huset sto fremdeles, tydeligvis hadde noen kost seg der mens vi var borte (se bilde). Nå teller vi dager (4 at the moment) til vi skal videre på reisen og nyte de to siste ukene med ferie før vi vender hjem til dere.
IMG_3972Du ser alle de små prikkene? Ja, det er edderkopper alt sammen…

0 kommentarer til «Maun»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *