Ortopedisk avdeling

Etter tre uker på ortopedisk avdeling er vi nå ferdig der og har bevegd oss videre til ryggmargsskade. Og for å gjøre en lang historie kort tenkte vi nå å gi en liten oppsummering av disse tre ukene.

Det første som møtte oss på ortopedisk avdeling var overfylte rom og ganger. Pasientene ligger i både sykehussenger og feltsenger, og 80-90 % av dem får traksjonsbehandling. I hovedsak gjelder dette femurfrakturene – og de er det MANGE av! Man får da skrudd en pin gjennom leggbeinet som det videre blir festet lodd til. Loddene skal stå til 10% av pasientens vekt. Loddene henger så utenfor sengen, og i denne posisjonen ligger man i rundt 6 uker, uten å bevege det skadde beinet mer enn ankelen opp og ned og stramme litt lårmuskulatur.

Luktene på sykehuset er også noe annerledes enn i Norge. Det lukter, mildt sagt, masse. Svette, urin, avføring, blod, sårvæske, død hud og gjerne litt mat på toppen. Til tross for dette er stemningen god på avdelingene. De fleste pasientene er veldig sosiale og både spøker og ler seg imellom. Det er også utrolig gøy når pasientene smiler og roper ”Emilie! Marit!” når vi kommer inn i rommet.

En annen ting som er veldig ulikt slik det er i Norge er medikamentbruken. Her i Tanzania er medisinsk hjelp dyrt, og pasienten må betale alt selv. Dette fører til at det veldig sjelden blir gitt smertestillende medikamenter – noe som igjen fører til at vårt arbeid som fysioterapeuter blir vanskelig og svært smertefullt for pasientene.

I tillegg til dette er det spesielt en case vi har lyst til å beskrive litt nærmere. Den første er en eldre mann, en maasai (en stamme som fremdeles lever noe tradisjonelt) som falt for omtrent 3 mnd siden. Han ble så fraktet til sin lokale maasai-sykestue der de valgte å gi han suppe før han ble sendt hjem igjen. Etter noen uker hjemme kunne han verken stå eller sitte grunnet store smerter i hoftepartiet, og ble da sendt til KCMC. På KCMC ble har diagnostisert med en dislokert hoftebeinsfraktur og hofteskålsfraktur. I dag ligger han på avdelingen med traksjon hoftebeinshodet er fjernet og beinet er festet til hoften med skruer. Vår oppgave er å bevege både kne og hofte til denne pasienten, som altså da ikke går på smertestillende. Man kan se hvordan han følger deg med blikket og ønsker at du bare skal gå forbi hans seng.. I tillegg til hans diagnose har vi også et annen problem. Mannen snakker verken engelsk eller swahili. Han snakker kun stammespråket maasai. Dette betyr at verken de lokale eller oss internasjonale forstår hva han sier, og vi klarer heller ikke å forklare han hva vi ønsker at han skal gjøre og hvorfor. Uheldigvis fører det ofte til at denne eldre mannen ikke får den behandlingen han burde fått..

Totalt har det vært veldig spennende og lærerikt å være på ortopedisk avdeling. Vi har både lært og sett masse nytt! En del ting som vi neppe ville ha fått oppleve hadde vi vært i Norge.

DSC_3971

 

Å studere røntgenbilder er blitt en vanlig del av hverdagen
Å studere røntgenbilder er blitt en vanlig del av hverdagen

 

Noen pasienter som får traksjonsbehandling etter femur-fraktur
Noen pasienter som får traksjonsbehandling etter femur-fraktur

 

DSC_3955

 

DSC_3969

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *