Første del av praksis – litt om noen av avdelingene

Nå er det noen uker siden forrige innlegg, og vi ønsker dermed å fortelle litt hva som har skjedd siden den gang. De siste ukene har inneholdt både praksis, safari, Zanzibar og en strabasiøs og fantastisk tur opp Kilimanjaro. Men først vil vi ta for oss praksis og de ulike avdelingene vi har vært innom så langt.

Mari, Maritha og Othilia
Tonje, Randi og Marie

Den første uken startet Tonje, Randi og Marie på Kangaroo Mother Care, og Othilia, Mari og Maritha på Malnutrition. Deretter byttet vi med hverandre. Etter dette var vi på neonataI. I dette innlegget ønsker vi å fortelle litt om de ulike avdelingene; hva vi har lært, opplevelser og inntrykk.

Hovedinngangen på barnesykehuset

Kangaroo Mother Care
Dette er en avdeling for premature babyer under 1500 g som trenger ekstra hjelp i livets begynnelse. Metoden avdelingen bruker kalles ”kangaroo- metoden” der prinsippet er hud- mot hud- kontakt mellom mor og barn 22 timer i døgnet.

Kangaroo- metoden er et godt tiltak som har blitt satt i gang for å redde premature babyer, da utstyr som kuvøser o.l. ikke er i flertall. Mødrene bor med babyene på avdelingen og de bor mange på et rom. Standarden med maks 4 på et rom, slik som det er hjemme, er definitivt ikke standarden her. Opptil 15 mødre bor sammen på et rom på denne avdelingen.

Bildet er hentet fra google – ikke tatt av oss

Flere av babyene på avdelingen er prematur og/eller lav fødselsvekt (da gjerne en av to tvillinger). Den minste babyen vi så her veide 830 gram. Det er rart å tenke på at så små babyer klarer seg. Faktisk har ikke avdelingen hatt dødsfall siden november i fjor, noe avdelingen var svært glade for.
Hver morgen er det rapport og legevisitt. Rapporten blir først holdt inne på vaktrommet, og deretter inne på pasientrommene, noe som vi synes er rart. Det kan virke som om den norske versjonen av taushetsplikt, ikke er den samme som her.
I tillegg er veiing av babyene sentralt, og noen mødre fikk kjeft hvis babyene deres ikke hadde gått opp i vekt fra dagen før. Etter veiing får babyene brystmelk som mødrene pumper ut i et eget glass. Det er et skjema over hvor mye babyene skal ha i forhold til hvor mye de veier. I tillegg får de vitamintilskudd. Mødrene blir også ivaretatt godt på avdelingen. Hver morgen tar de blodtrykk av mødrene, og gir de blodtrykkssenkende hvis blodtrykket er for høyt. Vitamintilskuddet og blodtrykkssenkende medisiner er ikke gratis og må betales av mødrene selv.

Bygget hvor avdelingen ligger

Når babyene er over 1500 g blir de sendt hjem med mor med beskjed om å møte poliklinisk en gang i uken for sjekk. Vi opplevde derimot at det var flere babyer som veide over 1500 g og som fortsatt var på avdelingen.

«intensiv-rommet». Her ble babyer med spesielle behov, som f.eks at de trengter nærmere overvåkning, mødre har blitt dårlig eller innlegging av PVK.

Til tross for at babyene er premature, får babyene som nevnt, melk fra en kopp. Årsaken: babyene har ikke utviklet sugeerefleks enda. Noen få har ernæringssonde, men det er kun hvis babyene er syke. Dette resulterte ofte i at babyene svelget melken feil og at babyene av den grunn fikk pusteproblemer og pustestans. Dette opplevde vi på avdelingen. Babyen klarte seg heldigvis. Under denne episoden, og generelt på avdelingene, tar sykepleierne seg god tid og det er lite stress selv i slike akuttsituasjoner. For oss er det uvant og til tider veldig frustrerende! Dog opplevde vi denne situasjonen som noe sykepleierne var vandt med, og vi synes sykepleieren som reddet babyen gjorde en god jobb.

Vi opplevde denne avdelingen som rolig da mødrene gjør mesteparten av jobben med babyene. Vi lærte derimot litt om premature babyer og deres utfordringer, og om hvor viktig hud- mot- hud kontakt er.

Malnutrition


Dette er en avdeling for underernærte og feilernærte barn. Flere av barna har underliggende sykdommer som blant annet HIV/AIDS som er årsaken bak underernæringen/feilernæringen. For andre kan årsaken være fattigdom og mangel på nok næringsrik mat. De fleste av barna vi møtte var noen uker gamle til rundt 5-6 år. Det eldste barnet vi møtte var 10 år. Barna er delt inn etter hvilken diagnose de har fått av legen, enten om de har marasmus, kwashikor eller en blanding av disse. Tydelige forskjeller. Vi ble sjokkert over å se noen av barna, og hvor undernærte og syke de var. Også her bor mødrene med barna på avdelingen.

Målet med oppholdet er fokus på ernæring i form av ulike melkeerstatninger som barna får etter hvilket behov de har. Vi fikk grundig opplæring i hvordan lage de ulike melkeerstatningene opp til flere ganger. Melken består av kumelk, vann, sukker og olje.

Tillaging av melk med ekstra næring.

Etter hvert som barna blir bedre, får de mer og mer melk og etter hvert noe mer fast føde. Melken blandes selv av sykepleierne. Ellers får mange av barna i tillegg medisiner i form av vitamintilskudd, og antibiotika. Mange av barna, spesielt barna med kwashikor, har et dårlig immunforsvar og er i fare for å få luftveisinfeksjoner som blant annet lungebetennelse.

En pakke med fast føde: smaker visst peanuttsmør

Dette hadde flere av barna, og disse fikk dermed antibiotika. Hjemme ville barn med et så dårlig immunforsvar vært isolert på enerom, men her ligger opptil 9 på samme rom. Oppbevaring av medisiner som blant annet antibiotika er også noe vi har reagert på. Antibiotikaen står i et ulåst skap midt i gangen.. Ganske annerledes fra hjemme.

Velkommen – litt AB?

Vi opplevde også denne avdelingen som svært rolig. I tillegg følte vi oss litt overlatt til oss selv. Et par dager på denne avdelingen er nok.

Neonatal


Neonatal avdeling er en avdeling for nyfødte. Her er det både syke og friske babyer, samt premature babyer. Vårt første møte med avdelingen var at her var det mange babyer, faktisk godt over 120 små kropper samlet på 3 forskjellige rom. Rommene var kategorisert ut fra vekt, alder og sykdom. I et av rommene var det utelukkende premature som trengte ekstra tilsyn og behandling, mange av dem var i kuvøse.

Dagen startet med en lang morgenrapport som varte i over en time, der det ble lest opp på engelsk fra en bok. Her fikk vi informasjon om de alvorligste hendelsene i løpet av natten. Vi fikk allerede første dag oppleve begrepet “african time”, da vi som pliktoppfyllende satt klar klokken 07.00, men rapporten var ikke i gang før 07.45 – først da alle var på plass! Rommet var fullsatt med sykepleiere, studenter, “hjelpepleiere” og avdelingssykepleier. Det var ikke alltid like enkelt å få med seg hele rapporten, da den ble lest opp utrolig lavt. Dette førte til at en del til slutt satt og sov. Skjønnhetssøvnen ble som regel avbrutt med høylytt diskusjon på swahili.

Othilia fikk skrivejobb. Veldig fornlyd med dette, spesielt siden alle legene skriver så tydelig!

Etter rapporten var vi ute i avdelingen der vi hovedsakelig koste med små babyer og leste i journalene deres for å forstå hvorfor de var plassert på neonatal. Videre tok vi temperatur på de barna som hadde infeksjonstegn og tok vekt av alle barna. Rundt klokken 10.00 kom mødrene for å amme. Noen av barna hadde mødre som selv var innlagt, og vi fikk derfor i oppgave å gi disse mat og bleieskift. Dette synes vi var stas og det reiv litt i eggstokkene til oss alle.

En av sykepleierne.

Dette var en avdeling vi følte oss godt tatt imot på, der vi fikk omvisning og informasjon om dagens rutiner. Vi følte likevel at fire dager var nok her, da det ikke var så mye mer for oss å gjøre enn å kose med babyene frem til mødrene kom.

I neste innlegg vil vi skrive om turen opp Kilimanjaro.

Baadaye – på gjensyn!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *