Gøy på Cuba

Hei,

Da var det tid for et nytt blogginnlegg. Selv om vi er på Cuba for å ha praksis, opplever vi også en del utenfor helsesystemet. I og med at vi har fri hver fredag får vi alltid langhelger som gjør at vi får reist en del rundt og se hva landet har å by på. Listen med ulike steder begynner å få et fint tall. Vi har hittil besøkt Havanna, Guardalavaca, Santiago de Cuba, Baracoa, Vinales, Varadero, Trinidad, Bayamoo, Holguin som er her vi bor, og for ikke å glemme Pico Turqino – Cubas høyeste fjell.

Havanna. Det er varmt. Solen steker, og strålene er sterkere enn jeg noen gang har kjent. Det merkes godt på den bleke huden vår som fort blir rød. Gatene i Havanna er fulle av liv. Vi bor i en bydel som består av masse farger og gamle, slitte hus. Ytterveggene har nok sett mye av hva som foregikk under revolusjonen, og de har ikke endret seg siden den gang, ser det ut som. Vi skal ut for å utforske hva Havanna har å by på. Det tar ikke lang tid før vi blir lagt merke til av lokalbefolkningen. Det er ikke bare blikk som møter oss; roping, kommentarer om utseende vårt, plystring og lyder som får deg til å tro at mannen i gaten heller er ute etter å finne katten sin enn å kikke på norske jenter. Dette var første møte med cubansk kultur og byen føltes intens.

Vi ble fristet av alle de gamle amerikanske bilene som kjørte rundt i byen. Vi leide tre biler som kjørte oss rundt og viste hva Havanna har å by på. Vi stoppet også i en nydelig park hvor vi skulle drikke Mojito. Dette gledet vi oss til, i og med at Mojito er nasjonaldrinken til Cuba. Vi hadde store forventninger til denne drinken, men merket fort mange bartendere er mer opptatt av mengden (mye) alkohol enn smaken, noe vi fikk erfare veldig mange steder. Vi besøkte også revolusjonsmuseet i Havanna og dette er nå plassert i det gamle presidentpalasset.

Havanna er fint på mange måter, men det er også intenst. Det er så mye lukter, lyder og inntrykk som pulserer hele dagen. Det vi lærte fort var at du ikke kan gå på en butikk og kjøpe det du vil. For det første så kan det være varemangel og for det andre så har ikke Cuba konseptet med supermarked hvor alt er under ett tak. En butikk for såpe og vann. En annen selger matolje og brus og en butikk selger sjokolade og alkohol. Mange av oss hadde ikke fått det inntrykket av Havanna som vi hadde forventet og kanskje håpet på. Da byen ble besøkt på nytt igjen i påskeferien var inntrykket et helt annet, og byen falt mer i smak denne gangen.

Santiago de Cuba: Dette var vår første reise etter at vi ankom Holguin. Denne byen er full av historie. Vi ville oppleve mye av det byen hadde å by på. Derfor ble det en helg med ekstremt mye gåing, tilsammen 36 km i en intens varme. Vi fikk sett historiske steder fra revolusjonen og vi besøkte graven til Fidel Castro og Jose Martí.

Baracoa: Byen som er kjent for sin sjokolade. Her tilbragte vi en helg og denne helgen fikk vi også oppleve at ja; det kan regne på Cuba. Solen strålte, humøret var på topp og vi spaserte rundt i den lille byen på kysten. Plutselig ble himmelen grå og like etter åpnet skyene seg. Regnet stoppet ikke. Til og med en Bergenser syntes det ble vel litt mye regn. Vi vasset i vann opp til leggene. Det var umulig å ikke bli våt, så da kunne man like godt dra på stranden å bade i regnet. Dagen etter dro vi på tur i jungelen. Da vi skulle over et vann skulle vi egentlig gå over en bro, men denne ble ødelagt da orkanen herjet i høst. Derfor måtte vi kjøre i båt med en lokal mann. Utsikten var nydelig, så vi hadde ikke noe i mot det. I jungelen badet vi i en grotte, lærte hvilken plante indianerene får malingen sin ifra og vi matet cubanske bevere. Så var det dette med denne sjokoladebyen da. Vi hadde store forventninger om å finne en del sjokolade. Da verten vi bodde hos skulle vise oss en lokal sjokoladebutikk var det store smil på fjesene våre. Da vi kom til butikken var den fullstendig tom, ikke en eneste sjokoladebit. Vi fant en annen butikk som solgte sjokolade, men bare to typer. Vi kjøpte disse, og ingen var spesielt gode. Byen var nydelig – sjokoladen ikke like så.

Vinales: En nydelig liten by, med en kjempestor nasjonalpark. Noen av oss ville på ridetur og noen valgte sykkeltur i nasjonalparken. Rideturen varte i seks timer, noe som var en god idé da vi bestilte, men ikke en like god ide de siste timene på hesteryggen. Det ble en del vonde ankler, rumper og lår. Til tross for dette var det en kjempefin ridetur med besøk på kaffe, rom og honningplantasje og på tobakksplantasje hvor vi fikk se hvordan de lager sigarer. Vi tok også en buss hvor vi kunne hoppe av og på, og på denne turen fikk vi kjøre Zip-line. Vi besøkte også en grotte. I grotten gikk vi et lite stykke innover, før det åpnet seg en vannkilde hvor vi fikk kjøre båt ut igjen av grotten.

Varadero: Varadero kan oppsummeres veldig kort: strand. Dette er et turiststed med fine strender og dagene gikk med til å ligge mest mulig i ro på solsengene våre, noe alle syntes var veldig deilig.

Pico Turqino: Cubas høyeste fjell. Vi var en gjeng på 8 stykker som reiste til Bayamoo for å overnatte der en natt, før vi ble kjørt til nasjonalparken hvor fjellet ligger. Fjellet er ikke mer enn 1946 meter høyt, noe vi alle trodde skulle gå relativt greit. Det vi ikke var klar over, var at for å nå toppen, måtte man gå opp og ned, opp og ned. Vi kunne gå i en time, og på denne timen økte vi med 10 høydemeter. Da blir det tungt. I tillegg til å gå opp og ned, var det 70% trappetrinn på veien, noe som også ble ganske tungt etter hvert. Lysglimtene kom da vi fikk se utsiktspunkt på veien opp. Det var nydelig utsikt og vi gledet oss til å nå toppen. Etter mange timer nådde vi toppen og skuffelsen kunne ikke vært større. Det var ingen utsikt. Ikke på grunn av skyer, men fordi det ikke var noen utsikt. Vi så busker. Og en statue av Jose Martí. Vi kunne ikke tro det. Hadde vi gått i mange timer og mange kilometer for å nå Cubas høyeste fjell, og det kunne ikke tilby oss et lite glimt av utsikt engang? Da vi kom ned igjen var vi skuffet over toppen, men det var glede over å fullføre 36 kilometer og at alle kom like hel ned igjen. Vi hadde en fin og slitsom tur og de aller fleste har konkludert med at dette gjør vi ikke igjen.

Dette ble kanskje mye, men det er bare en liten smakebit av alt vi har opplevd. Vi koser oss og nyter tiden her på Cuba til det fulle 🙂


Biltur i Havanna


Revolusjonsplassen i Santiago de Cuba

Kulehull fra da Castro angrep hæren til Batista i Santiago de Cuba

Baracoa

Baracoa


Baracoa


Grotten vi badet i, i Baracoa

Nøtter som indianerne brukte/bruker som maling

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *