I uke 7 skulle vi ha vårt første møte med fødeavdelingen på ett av de største sykehusene i Holguin. Her ble vi delt inn i grupper der noen fikk omvisning på akuttmottaket og andre på fødeavdelingen.
Akuttmottaket
Avdelingen til akuttmottaket lå litt på baksiden av sykehuset, og hadde egen inngang. Vi kom først inn på et stort venterom, og ble ført videre inn i en gang med innganger til forskjellige behandlingsrom. De hadde rom til røntgen, akutt naturmedisinsk behandling, intensivbehandling, injeksjoner og traumer blant annet.
Etter omvisningen ble vi vist inn på ett av behandlingsrommene hvor de satte sprøyter på pasienter som trengte akutt behandling av, blant annet, smerte og diabetes mellitus. Der jobbet det en sykepleier som hadde tilgang på sprøyter, medikament og diverse annet utstyr. Pasientene kom nesten på løpende bånd inn og fikk både intramuskulære (i muskelen) og subcutane (i underhudsfettet) sprøyter. Hjemme i Norge er vi vandt med å trekke opp med en litt tjukkere kanyle og sette med en mindre, men her på Cuba setter de sprøyten med det vi vanligvis bruker som opptrekkskanyler, og det var litt overraskende på oss studenter da disse var ganske så tjukke. Vi hadde med oss en lærer innen sykepleiefaget fra skolen som viste oss prosedyren de lærte studentene sine. Denne var mye likt det vi har lært på skolen i Norge, og vi fikk sjansen til å gjøre prosedyren selv på pasientene.
Fødeavdelingen
Praksis på fødeavdelingen bød mildt sagt på mange inntrykk. Avdelingen er bygget opp slik at pasiententer som både skal føde på vanlig vis og med keisersnitt blir mottatt på samme sted, også litt lenger nedi gangen fins det en fødestue med plass til to fødende og to operasjonssaler. Vi har alle fått være med på å se ferske cubanere komme til verden, både på fødestuen og operasjonssalen. Det syns vi har vært veldig spennende og fint. Selvfølgelig har vi også skjønt at både å føde og å bli født er heftige saker.
Her på Cuba er det ikke slik at man får tildelt en fødestue og kan holde seg der til barnet er født. Nei, du får sitte på et slags venterom helt til det er rett før barnet plopper ut, da blir du vist til fødestuen og det er klart for ankomst. Noe annet som også var ulikt Norge var at her kommer de fødende helt alene. Vi la også merke til at noen leger og sykepleiere var veldig flinke til å ta seg av pasientene og veilede dem gjennom fødselen, mens andre virket mer som de overså dem.
Når vi var med på keisersnitt ble vi ganske overrasket over hvordan de tilsynelatende rev opp magen for å få ut babyen. Vi ble derimot forklart at dette er for at vevet skal revne langs fibrene og dermed vi gro bedre, i motsetning til hvis alt skjæres rett over med skalpell. Selv om det så veldig brutalt ut, var det veldig fint når barnet var ute.