Litt mer føden, infertilitetsavdeling og 1. mai
Nå er det nest siste uke i praksis og vi er snart ferdige her nede.
Fødeavdelingen:
Denne uken var vi igjen to dager på fødestuen, hvor vi nå fikk delta litt mer ved å legge inn venefloner, urinkatetre, ta underlivsundersøkelse og se på enda flere barn komme til verden. Etter å ha vært to uker på fødestuen har vi fått en helt ny respekt for kubanske kvinner. Før har de vært de trege i butikken som ikke eier effektivitet, men nå er de blitt de sterke selvstendige flotte damene. Vi har lært å trøste, takle blod og fått et helt nytt syn på kvinnekroppen.
Infertilitetsavdelingen:
Vi var med på infertilitetsavdelingen hvor personer med problemer med befruktning kommer. De kommer for utredning og videre undersøkelser, og vi fikk møte både menn og kvinner som hadde problemer.
På det ene laboratoriet fikk vi studere sæd i mikroskop og klargjøring av sæd til inseminering. Vi lærte å kategorisere sæden, slik at vi kunne se hvilken sæd som gav befruktning. Når sæden skulle klargjøres til inseminering ble den sentrifugert slik at kun de gode sædcellene ble med videre til insemineringen.
Vi fikk være med å observere når kvinner tok ut egg som skulle befruktes i prøverør. Her ble kvinnen lagt i narkose, før eggene ble hentet ut. Årsakene til at dette må utføres er for eksempel at kvinnen har få egg som gjør det vanskelig å befrukte henne. Det ble innført en væske i ovariene, og når den ble tatt ut igjen ble eggene med tilbake. Væsken ble straks undersøkt for egg i et laboratorium og dersom det ikke var kommet med egg, måtte prosedyren gjentas. (RIKTIG?) Hos noen damer tok det lang til før de fant egg.
1. mai:
1. mai – arbeiderenes dag – blir feiret stort på Cuba, og vi fikk være med på feiringen. Vi fikk følelsen av 17. mai feiring, hvor vi hadde flottet oss på håret, hadde på rene uniformer og norske flagg i hånden klare for å gå i tog. Oppmøte kl 06:30 – ble 07:00 (kubansk tid – alltid sene), paraden startet 7:30 – ble 08:00 (kubansk tid igjen). Hele byen hadde møtt opp ved baseballstadion og var klare for å gå i tog. Kubanere som fartet fra ene stedet til det andre med lydvolumet på fullt ble et kaos, men da selveste nasjonalsangen kom på sto alle helt musestille. Etter litt mer farting hadde endelig alle kommet på plass i toget og vi var klare til å gå. Etter paraden var det duket for å titte i bodene som var plassert rundt omkring og å spise churros.
Siste uken på vakre Cuba
Pediatrisk sykehus
Siste praksisen vår på Cuba var på pediatrisk sykehus. Her møtte vi barn i alle aldre med forskjellige skader. Vi observerte intensivavdeling for nyfødte og for barn opp til 18 år. Møtet med denne avdelingen var tøft for mange av oss. Her var det babyer opp til 11 mnd som hadde trakeostomi og var avhengig av en maskin som pustet for dem og noen av babyene hadde lagt på denne avdelingen siden de ble født. På denne avdelingen hadde de omtrent de samme maskinene og utstyret som man har i Norge.
Vi besøkte også en avdeling som var operativ intensiv. Her var det babyer som hadde blitt operert og måtte ligge i kuvøse. Denne avdelingen dekket hele Holguin provinsen og de behandlet babyer fra mange andre byer. På avdelingen hadde de en egen operasjonssal som var beregnet til babyene som kom inn på avdelingen. Mange av mødrene til babyene som lå på denne avdelingen måtte være på sykehuset fordi at babyen skulle ernæres med morsmelk. Mødrene hadde en seng og en hylle og alle måtte sove på gangen utenfor avdelingen.
Avslutningsfest
Onsdagen ble det arrangert en avslutningsfest i casaen vår. Denne var laget i stand av lærerne og personellet i casaen. Her fikk vi utdelt sertifikat for oppholdet og praksisene våre. Det ble servert en god 4 retters lunsj med ekstra kake, så vi ble gode og mette. Vi hadde kjøpt Freia melkesjokolade til hver enkelt lærer som de fikk på seremonien sammen med en solsikke og dette ble lærerne veldig glad for. I tillegg fikk alle sykepleielærerne et søsterur hver, siden dette ikke finnes på Cuba. Dette syntes de var veldig stas. Det å ta farvel med alle lærerne var tungt, og vi kommer til å savne dem. Vi har tilbragt mye tid sammen med dem og de har vært en trygghet å ha gjennom praksisen på Cuba.
Siste av alt
Tiden på Cuba har vært et eventyr! Vi har lært mye om landet, kulturen, helsesystemet og ekstremt mye om oss selv som menneske og sykepleier. De siste dagene i Holguin ble brukt til å nyte byen som har vært vårt hjem de 3 siste månedene, før vi satte kursen mot Havanna. Der brukte vi tid på å rusle rundt i byen, spise god mat og bare kose oss før vi satte turen mot Norge. Selv om det skulle bli deilig å komme hjem igjen, var det mange som kunne hatt 3 måneder til med livet på Cuba. Denne perioden har gitt oss så mye, og vi kommer aldri til å glemme den. Takk for oss Cuba – du har vært fantastisk!
