ST. JOSEPH HOSPITAL

St. Joseph er et privat sykehus i Soweto, Moshi, som har kapasitet til 300 pasienter. Her hadde vi vår praksis i 8 uker hvor vi roterte på de ulike avdelingene. Siden vi var 5 personer delte vi oss i grupper på 2 og 3. St. Joseph er et mye mindre sykehus en for eksempel KCMC, men til gjengjeld har de mindre studenter og en føler seg sett og ivaretatt av personalet. Etter våre erfaringer har sykepleierne andre oppgaver enn det vi har i Norge. Der går arbeidet ut på vasking av gulv, tørking av støv og arbeid som sekretærer for legene. Vi valgte dermed å følge legene rundt på legevisitten. Disse startet som oftest mellom kl. 09-10, avhengig av avdelingen og legen. Før dette spiser legene frokost i kantinen og sykepleierne vasker avdelingene. Vi anbefaler sykehuset på det sterkeste og vi trivdes svært godt. Da det i tillegg ikke var så mange studenter gav dette oss en mulighet til å bli kjent med de andre studentene og finne på ting også utenom praksis.

Pediatric Ward
Denne avdelingen ligger i øverste etasje med to hovedrom, to private rom og et rom til premature babyer. Et av hovedrommene hadde ca. 26 senger der både mor og barn lå i samme seng. Det andre hadde rundt 18 sengeplasser. De private rommene hadde 4 senger. I tillegg til disse rommene hadde de et lekerom med rullatorer, lego og noen bildebøker. Dagene på pediatrisk avdeling gikk ut på å følge legen rundt på legevisitt, hvor vi ofte var sekretærer. Samtalene legene hadde med pasientene gikk hovedsaklig på swahili med litt oversettelse underveis heldigvis. Et tips er å stille spørsmål da dette gjør det lettere å komme i samtale med lege og forstå hva sykdomshistorien går ut på. Hoveddiagnosene på avdelingen var pneumoni og diaré. Det ene hovedrommet var et eget ”diarérom”. Uken vi var her hadde Kristin bursdag og vi hadde derfor med restekake fra dagen før. Dette var stor stas for både personalet, mødrene og barna. Det var sang x flere på både swahili og engelsk. Etterpå ble det mye leking med barna som var ganske så høye på sukker.

Outpatient Ward
Dette er det vi i Norge kaller akuttmottak/poliklinikk. Her møter alle før de blir lagt inn på de ulike avdelingene eller får medisin før de blir sendt hjem. Legene roterer på å ha ansvar for avdelingen, og sykepleierne her var svært imøtekommende. Vi fulgte for det meste etter legene her, og da også til kontoret deres. Her drev de mer med det som ligner norsk fastlegearbeid. Dette var svært spennende å vær med på og vi fikk utfordret vårt diagnostiske blikk, i tillegg fikk vi undersøke pasientene.

Labour Ward
Den tredje uken var vi på fødeavdelingen. Her møtte vi raskt en sykepleier som også var jordmor. Hun tok oss under sin vinge og lærte oss utrolig mye. Hun fortalte oss ”I love midwifery… You will be midwife, all of you!” Her skulle det ikke bare observeres, her skulle det undersøkes, måles og regnes ut circa størrelse på det utfødte barnet i mors mage. Her skulle vi være å palpere, trykke, og kjenne i hvilken retning barnet lå i magen. Etter en kjapp demonstrasjon av hvordan en underlivsundersøkelse skulle utføres var det bare å stille seg i kø! En finger i livmorhalsen = en centimeter (to i følge den ene legen), to fingre = to cm, så tre, fire, åtte… Snart klar til å føde! ”How far along is she?” ”I don’t know… I feel like a football… A head? I think she can give birth now?” ”Yes! You are right! She is fully dialated”. Så var det å ”assistere” i fødsel. Det vil si, vi gjorde ingen ting, mens hun forklare hvordan hun hold for å unngå at kvinnen revnet. Au.

Vi trodde en fødsel varte i timesvis. Tydeligvis ikke her. Her var systemet nærmest som kølapptrekking. Inn og ut. 10-15 minutter. Riktignok hadde nok kvinnene hatt veer en stund, men da lagde knapt en lyd. Men å skrike de siste 2 minuttene av fødsel var visst innafor. Etterpå fikk mor slappe av en liten halvtime mens vi surret spedbarnet i kangasjal og dullet litt med de.

I løpet av en uke fikk vi sett flere vaginale fødsler, litt revning, et par keisersnitt og en spontanabort. Et av keisersnittene var en spesiell opplevelse. Det dreide seg om et hastekeisersnitt, men det tok 4 timer fra det ble bestemt at kvinnen trengte det til det faktisk ble utført. Da legen og sykepleieren dro barnet ut var det dødt. Sykepleieren jobbet med barnet lenge og fikk til slutt litt liv i barnet, vi fikk også se jenta nesten dag, men vi la merke til at hun aldri gråt og virket litt ”ute av det”.

Male Ward
Her var Maren, Kristin og Ane Kine i to uker grunnet vi trivdes svært godt. Vi fikk god kontakt med en av legene der som gjorde at vi lærte og fikk være med på mye. Her gikk dagene i legevisitt og diskusjon sammen med lege. Legen brukte mer tid på å forklare oss enn å prate selv med pasientene, og hvis vi hadde spørsmål angående pasienten var det lavterskel for å spørre. Ved flere anledninger når det var sykdommer vi ikke kunne noe om tok vi 5 minutter og pratet om det.

Vi hadde det også svært morsomt på avdelingen. Blant annet en dag vi gikk den vanlige ward rounden med legen. Da vi var kommet halvveis kom vi til en eldre herremann, som det viste seg at var veldig interessert i å få seg en ung, norsk kone. Han lurte på om ikke en av oss ville ha æren av å gifte seg med han og han ville betale oss godt for dette. Budrunden begynte på 5 kyr, men økte for til 10, så 50, men han fant raskt ut at vi ikke var særlig imponerte av tilbudene hans. Han gikk over til å tilby oss 2 diamanter, som ifølge legen, var verdt 200 000 dollar. Da kom det raskt fra Maren at dette ikke var nok, da man såvidt få en liten leilighet i Bergen for den prisen. På den andre siden av rommet meldte en maasai seg inn i denne budrunden. Han var rask med å tilby 100 kyr. Dette likte ikke den første herremannen og økte tilbudet til 400 000 dollar. Alt i alt en morsom hendelse, selv om det var litt rart å føle seg som en vare i en butikk. Ingen av oss ble gift, men det er vel alltids greit å vite hva man er verdt haha!

Female Ward
På denne avdelingen ble det en del manuelt blodtrykk, metning og puls målinger. Her var det også” Wards round” med vær med på. Vi følte at på denne avdelingen var det en del veldig syke pasienter med diagnoser som for eksempel langt kommen aids. Noen av legene var vanskelig å komme i prat med, og det var derfor viktig å stille mye spørsmål.

Surgical Ward
På mandager er det kun vaskedag på avdelingen. De som var her denne dagen brukte mye tid på å brette kompresser. De andre dagene er det operasjoner som en kan være med på. På St. Joseph er det mest keisersnitt og ortopediske operasjoner.

Kantinen
Ble vår nye «hangout». Her får vi lunshj til 2000 shillings som vil si ca. 7 kr. Valget er mellom bønner og ris, mysterie-kjøtt og ris, banan og kjøttsuppe, og sikkert andre ting også. Her var det veldig rask service kontra hva en fikk andre plasser i Moshi. Sammen med maten kan en kjøpe en brus til 500 shillings som vil si 1,75 kr. Svært billig altså. Bare husk å levere glass flasken tilbake da de treng denne for å få ny brus. Det er få bord og derfor må en ofte dele med andre utvekslingstudenter så det var svært sosialt og en god mulighet å snakke om hva en har opplevd den dagen.

Mange av avdelingene var veldig spennende å besøke og vi fikk lært mye nytt på St. Joseph. Et godt tips til dere som kommer etter oss er å henge dere på medisinstudentene som også er på utveksling. Vi lærte mye av dem og ofte snakket legene mer til dem og dermed fikk vi også mer ut av praksisen. Nå har vi invitasjon til både Tyskland og Australia!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *