Touchdown Moshi og KCMC

Nå har vi vært i Moshi i fire dager og begynner å finne oss mer og mer til rette. Vi er delt i to ulike hus på Doctors Compound, hvor Isa og Ane er i det ene huset og Marie, Sølvi og Svanhild er i det andre. Derfor skriver vi (Isa og Ane) et innlegg om oss, og de andre skriver senere om sine opplevelser. Standarden på husene er litt annerledes enn hjemme kan man si, men vi er så tilpasningsdyktige at dette skal gå helt fint. Akkurat nå bor vi med ei norsk jente og en tysk gutt, men det er stadig utskiftninger så til uka venter vi noen nye. Totalt er det plass til 7 stk i huset. Her er noen bilder av vårt nye hjem:

     

         

I helgen var vi i på Ameg Lodge som er et hotell i nærheten hvor det er treningsrom, svømmebasseng, restaurant og dusj med litt mer kraft i dusjhodet enn i huset vi bor i. Der koste vi oss med trening, bad og sol, og vi trasket fornøyde hjem en nyanse mer rosa. På lørdag og søndag dro vi ut og spiste med en gjeng norske studenter fra Volda som vi har blitt kjent med her nede. De delte tips og triks og har vært veldig hyggelige mot oss, så vi håper å se mer til dem. 

Mandag var det tid for første dag i praksis, men den ble relativt kort. Det eneste vi skulle gjøre var å registrere oss og betale for bo og for å få lov å være på sykehuset. Dette bød på litt problemer, da vi ikke hadde tatt ut nok dollar i Norge. Det viste seg at vi måtte ta ut i tanzanianske shillings, for å så gå i en bank og veksle det til dollar. I og for seg greit, men når summen man må ta ut er 2.240.000 tzs og maks uttak per gang er 400.000 tzs så tar det sin tid. 

I dag har vi endelig kommet i gang med praksis og møtt veilederen vår. Han heter Simon og har hatt studenter i 12 år, så vi tror dette skal bli bra. Det blir mest observasjon den første uken, så vi får bare følge med og notere ned det vi lurer på. På avdelingen vi skal være på (ergoterapi-avdelingen) vil vi blant annet møte pasienter med slag, spinalskader og barn med CP og ulike syndromer og utviklingshemminger.

 

I dag hadde de en gruppe med slagpasienter inne i rehabiliteringsgruppe hvor vi så de brukte mange av de samme prinsippene vi har lært, så det var betryggende. Vi fikk også se på hvordan han lagde en ortose i skinn til å holde bestikk, en penn eller en tannbørste. Hjemme i Norge ville vi bestilt eller kjøpt den ferdig, så det var veldig spennende å se hvordan han målte opp og holdt på.

  

Hilsen fra Isa og Ane

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *