Oppdatering fra Gabriella!

Ukene fyker av gårde her nede i Tanzania, og vi har fått et lite sjokk på hvor lite av praksisen vi har igjen. Det passer derfor på sin tid, at det etterlengta Gabriella innlegget kommer.  

Gabriella senteret består av 70 ulike barn med ulike diagnoser som er der på dagtid, hvor ca. 50 av disse bor der i en form for internatskole, og resten kommer på dagtid. Ukene og dagene er veldig forskjellige. Noen uker har vi det som kalles «therapy week». Denne uken kommer det barn og pårørende fra hele Tanzania. Barna blir kartlagt og det settes i gang ulike intervensjoner som pårørende deltar i, slik at de kan fortsette videre når de kommer hjem. Under disse ukene kan det fort bli opp til 100 barn på senteret, noe som gjør disse ukene ekstra travle. Terapiuken brukes også som en læringsarena for pårørende hvor de lærer hva de ulike diagnosene er og hvordan de forekommer. 


Gabriella senteret

Vi har møtt pårørende som har uttrykket at de mener barna deres, er utsatt for ondskap og hekseri. Vi har hørt at disse fordommene eksisterer, men det er noe annerledes og få være tilstede og hører dem direkte. Vi får alltid litt sjokk når vi hører disse uttalelsene, men har kommet frem til en forståelse, at veldig få i dette landet, vet hva funksjonshemming er og hvordan det forekommer. Det er på grunn av den manglende informasjonene mange skaper sin egen forståelse, som oftest forklares med negative momenter. Det er veldig trist og skaper mange forferdelige situasjoner for disse barna, men vi forsøker å informere og gi kunnskap til pårørende og samfunnet slik at disse barna skal bli mer intrigert og godtatt.  

Gabriella er veldig på at tjenestene de utfører ikke er gratis, men at det ikke koster penger å delta. Pårørende kan bidra på ulike måter; de kan gi penger, ta med mat, bidra på senteret en dag, osv. Dette gir pårørende en følelse for tilhørighet samt at de har lettere for å stille åpne og kritiske spørsmål uten å frykte at senteret skal avslutte tilbudet som barnet deres får. 

Her nede i Moshi og Tanzania generelt er det ofte ergoterapeuten som setter diagnosen på barna. Dette er fordi de dessverre ikke har noen faggrupper og målings instrumenter som spesialiseres på dette. De lokale legene har ikke så brett forståelse på de ulike diagnosene, på grunn av at disse barna ikke har vært en stor prioritering i utdannelsen. Dermed setter ergoterapeuten diagnosen basert på mange års erfaring og kjennetrekk i de ulike diagnosene. 

Siden Gabriella har flyttet til et nytt og større sted, så ville veilederen vår at vi skulle kartlegge alle barna på nytt. Dette var for å se hvordan de taklet flyttingen og de nye omgivelsene. Dette har tatt mye av tiden vår så langt, ved at det å kartlegge 70 barn tar tid. Men vi synes det var en nyttig læringsarena. Vi kjenner lettere igjen de ulike fellestrekkene i de ulike diagnosene, samt vi ble bedre kjent med alle barna, som gjør det lettere for oss å arbeide med de videre. 


Ulike lekeapparater, som blir hyppig brukt i terapi.

Nå har vi fått udelt hvert sitt barn som vi skal jobbe videre med. Marie har en liten nysgjerrig gutt som har Cerebral parese. Han har som mål og lære seg å gå og er veldig fokusert og motivert til det. Han benytter en hjemmelaget rullator, som er litt for stor til han. Derfor skal vi se om vi klare å finne en lettere løsning, slik at det blir lettere for han å gå rundt på området. 

Svanhild har en autistisk gutt på 10 år, men som mener selv at han er 3. Han har litt adferdsproblemer og tyr ofte til vold når han ikke forstår noe eller trenger hjelp. Vi blir stadig overrasket over hvor mye ressurser denne gutten har, bare han får litt veiledning og får sjansen til å prøve selv. 

Sølvi har fått en veldig sjenert autistisk gutt som har veldig vansker med å ta initiativ til ulike aktiviteter. Han har store læringsvansker som påvirker både skoleferdighetene og hans deltakelse i forskjellige aktiviteter. Sølvi skal derfor lage en plan der han kan se bilde av steg for steg gjennom aktiviteten å vaske klær. Vaske klær for hånd er en vanlig aktivitet å kunne i hans alder. Det skal også tas i bruk ulike teknikker i skoletimene for å hjelpe han å lære. 

Ellers tilbyr Gabriella skoletimer, terapitimer og andre aktiviteter som kan brukes som arbeidstrening. De har en grønnsakshage, håndverk, dyr som skal passes på og bygger et bakeri. Dette gir barna nyttige læringsarena som de kan ta med seg videre i livet og starte egne prosjekter og bidra i samfunnet. De har også timer med sport og dans, hvor alle barna er samlet. Dette gir en arena for sosialisering samt lek og moro. Nå øver de masse på å gå et fashion show og danse en lokaldans, som de skal fremføre senere. Heldigvis har vi trukket lykke strået, og skal med glede stå å sidelinjen å applaudere og observere barna. 


På vei hjem fra senteret, i en full og liten bil. 

Vi vil også meddele at grunnen for at vi har så lite bilder fra senteret, er på grunn av både taushetsplikt, samt ønske fra veileder, da senteret ikke er helt ferdig enda.

Hilsen
Marie, Sølvi og Svanhild. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *