Dar es Salaam – første møte med praksis

Endelig har vi fått pakket ordentlig ut, og komt oss tilrette i storbyen Dar es Salaam. Gjengen vår bor litt splittet ettersom noen har familie som bor her nede, og ønsket å bo hos de. Anne, Anna og Benjamin bor i en leilighet i Crystal Tower, Kalenga street i Upanga. Leiligheten ligger nærme sykehuset, altså kun 10 minutter gange unna. Leiligheten har fire soverom, to bad, kjøkken, stue og terrasse. I tillegg er det basseng og treningsrom som kan brukes gratis. Vi har booket den på Airbnb, og hun vi leier oss er lett å kontakte hvis det skulle være noe. Vi er veldig fornøyde med leiligheten så langt! Marit-Inga og Jens, bor hos familie litt lengre unna sykehuset, i Kigamboni. De er litt sprekere enn oss, og har kjøpt seg sykler her nede. De tar en liten fergetur og sykler til sykehuset hver dag, som tar rundt 40-50 minutter.

Stuen i leiligheten.

Første dagen i praksis møtte vi opp på MUHAS, som er universitetet som hører til sykehuset. Her møtte vi praksisansvarlig og fikk litt informasjon om praksis. Vi måtte fylle ut en oversikt over hvilke avdelinger vi ønsket å være på de neste 8 ukene, slik at de hadde en oversikt over planen fremover. De anbefalte at vi delte gruppen i to, da en klynge på fem ble litt mange. Vi byttet avdeling ukentlig, slik at vi kunnen observere og oppleve mye forskjellig.

MUHAS universitetet.

De første to ukene av praksis har vi vært på kirurgisk avdeling og medisinsk avdeling for voksne. Medisinsk og kirurgisk var delt inn i to ulike blokker, hvor det var flere avdelinger innenfor hver blokk. Avdelingene var delt inn etter kvinner og menn. På den kirurgiske avdelingen var vi på generell kirurgisk avdeling for kvinner, hvor aldersgruppen var fra 12 år og oppover. Diagnosene var veldig varierte, og det var mange alvorlig syke pasienter. På medisinsk avdeling var vi på generell medisinsk for menn. På denne avdelingen var det flere med tuberkulose, HIV og hepatitt. Derfor valgte vi å bruke munnbind for å beskytte oss mest mulig mot smitte. Det var manglende informasjon om smittevernsrutiner og om hvilke pasienter som hadde smittsomme sykdommer. De ble heller ikke isolert fra resten av pasientene. Vi ble kjent med noen sykepleiestudenter fra Tanzania som ble ansvarlig for å vise oss litt rundt, og ga beskjed hvis de skulle utføre noen prosedyrer, slik at vi kunne observere. Legene og kirurgene på de ulike avdelingene er flinke i engelsk og flinke til å forklare diagnoser og behandlingstiltak. Er du engasjert i å lære og ønsker å få mest mulig utbytte av praksis er det viktig å stille spørsmål og vise initiativ til prosedyrer og legevisitter. Hver gang vi har møtt opp på ny avdeling, er de veldig tydelig på at vi må bare stille masse spørsmål til personalet hvis det er noe vi lurer på.

Medisinsk praksis!

Det er mange nye og sterke inntrykk når man starter i praksis. Det første man legger merke til er de enorme forskjellene fra det norske helsevesenet. Måten sykepleierne og legene jobber på, hvordan pasientene blir behandlet og hvor mye mindre ressurser de har enn oss. En av utfordringene vi kjenner på i praksis er hjelpeløsheten. Det å se inn i øynene til flere av pasientene og føle på at du ikke kan hjelpe dem er tøft. Dermed vil det være viktig å prøve å distansere seg fra hvordan vi har det hjemme og hvordan det norske helsesystemet fungerer. Ønsker du å snakke med pasienter og stille spørsmål til dem, så er det beste tipset å lære seg swahili!

Nå er vi inne i uke nummer tre, og noen av oss er i praksis på Neonatal avdeling, og noen er på Emergency Department. Begge avdelingene er veldig spennende!

Hele gjengen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *