Kilimanjaro

Hei dere!

Et av målene for turen vår til Tanzania var at vi skulle forsøke å komme oss til toppen av Kilimanjaro. Etter å ha sett opp på fjellet hver morgen fra huset vårt i Moshi i en uke, var det endelig tid for at vi skulle dra. Vi var alle veldig spente, og gledet og gruet oss på samme tid.

Det finnes utrolig mange firmaer og ruter opp fjellet en kan velge mellom, men vi endte opp med å bestille turen gjennom Shining Peak Tours og ruten Machame. Turen skulle gå over seks dager. Vi var ganske fornøyde med dette firma, og vi betalte 1400 dollar hver i tillegg til 210 dollar i tips (de forventer å få minst 200 dollar i tips fra hver person). Noen andre fra Doctors Compound bestilte turen gjennom Kili Excursion med ruten Rongi, og de betalte 1300 dollar hver med utstyr inkludert i prisen. Guidene sjekket også utstyret de hadde med seg, og fortalte hva de hadde behov for å leie. De var veldig fornøyde med dette firma!

Torsdag kveld ble vi kjørt til et hotell hvor vi skulle tilbringe natten, og her møtte vi også de andre jentene fra HVL som har utveksling i Dar Es Salaam. Neste morgen ble vi kjørt til utstyrslageret deres der vi kunne leie nødvendig utstyr til turen. Det er varierende kvalitet på utstyret, og det er viktig å tenke på forhånd hva som er greit å ta med seg hjemmefra. Det koster også 10 dollar per ting en leier, så det kan fort bli dyrt dersom en skal leie mye. Noen hadde med seg mer utstyr enn andre, men alle synes det var greit å ha med seg to-tre sett med ull, en tjukk ullgenser, god dagtursekk, fjellsko, treningsklær, joggesko, vannflasker i hard plast som rommer 3 liter til sammen, vindjakke og regntrekk hjemmefra (vi betalte 10 dollar for «regntrekk» som viste seg å være refleks).

Kort om dagene våre:

Dag 1

Vi startet på 1800 moh ved Machame Gate, og gikk derfra i 4,5 time til Machame Camp på 2835 moh. Alle i gruppen var i godt humør, og vi gledet oss til å komme i gang med neste etappe.

Dag 2

Vi gikk 5 timer til Shira Cave camp på 3750 moh. Allerede på denne etappen begynte to av oss å kjenne på høydesyken med påfølgende hodepine, kvalme og svimmelhet. Selv om vi hadde på oss omtrent alt vi hadde av klær, frøs mange av oss og fikk lite søvn denne natten.

Dag 3

Vi gikk 5 timer opp til Lava Tower camp på 4600 moh hvor vi hadde lunsj, og gikk deretter ned 2 timer til Baranco camp på 3900 moh. Grunnen til at vi gikk opp for så å gå ned igjen, var at vi skulle akklimatiseres i forhold til høyden. Dette hjalp lite for oss som allerede hadde blitt dårlige dagen før.

 

Dag 4 og 5

Vi startet med å gå opp til 4200 moh, ned til 3995 moh hvor vi hadde lunsj, og opp igjen til 4673 moh på Barafu camp. Dette var den lengste dagen hittil, og vi brukte rundt 9 timer på denne turen. Alle var ganske sliten, og vi fikk bare tre timer med søvn før vi ble vekket kokken 23 for å gå den siste etappen. Julie og Rikke måtte innse nederlag bare noen timer opp den siste etappen på grunn av x antall oppkast, hodepine og svimmelhet. Resten av oss kjempet oss oppover i noe som føltes en evighet før vi endelig kom til toppen på 5895 moh etter 8 timer. Det var en mestringsfølelse uten like, og vi var overlykkelige for at vi hadde nådd toppen. Da vi kom ned på campen igjen fikk vi en knapp time før vi begynte å gå ned til siste camp på 3600 moh. Siste dagen av turen gikk vi ned på samme høyde som vi startet; 1800 moh.

Denne turen har vært preget av latter, frustrasjon, glede, svette, tårer og flere tårer. Dette har desidert vært den tøffeste turen vi har gått, og det er en opplevelse vi sent kommer til å glemme (selv om noen av oss gjerne ønsker å glemme den). Vi må kort nevne de fantastiske menneskene som jobber med dette. De gjør en utrolig god jobb, og vi kunne aldri gått denne turen uten dem. Vi hadde med oss hele tre guider, to kokker, to servitører og 23 portører. Portørene bærer all vår bagasje på 10-20 kg hver i tillegg til telt, bord og stoler, mat og drikke og deres egen bagasje. Kokkene lagde fantastiske middager hver dag, og vi ble alltid gode og mette. Guidene passet utrolig godt på oss, og kjempet for at vi skulle komme så langt som mulig.

Livstegn fra Moshi

Hei alle sammen! Nå er det en stund siden vi har blogget, og her kommer en liten oppdatering på hva som har skjedd siden sist;

Siste del av oppholdet på Zanzibar var vi i landsbyen Kiwengwa på et hotell som heter Zan View Hotel. Hotellet var fint, men det var ikke så mye å finne på i området. Slik som i Nungwi var det også her stor kontrast mellom turist og lokalbefolkning. Vi brukte dagene på hotellet med total avslapping, og solte oss ved bassenget hver dag. Vi delte et familierom og fikk i den anledning mulighet til å bli enda bedre kjent med hverandre. Vi koste oss mye på kveldene og fikk mange nye venner. Vi fikk også prøvd oss litt på swahili da vi ble kjent med noen av dem som jobbet på hotellet.

I løpet av oppholdet på Zanzibar hadde vi alle vår runde med sykdom, noen verre enn andre. Dette bedret seg heldigvis akkurat i tide før vi skulle ta fly til Moshi (som ikke hadde toaletter på flyet…). Flyet vi skulle ta var svært lite, og det var bare plass til 10-15 passasjerer. Noen av oss gruet seg veldig til denne flyturen på grunn av flyskrekk, men det gikk veldig fint og vi landet trygt på Kilimanjaro Airport.

Nå har vi vært i Moshi i to uker, og hverdagen har begynt igjen. Vi bor på et område med mange boliger som heter «The Doctors Compound», og dette er tilknyttet KCMC (Kilimanjaro Christian Medical Centre). Her bor det for det meste studenter som har praksis ved sykehuset og leger som jobber der. Det er godt samhold blant studentene her, og det er lav terskel for å finne på ting sammen etter praksis og i helgene. Standarden i huset vi bor i er annerledes fra hva vi er kjent med hjemmefra, men det tok overraskende liten tid før vi ble vant til de nye omgivelsene våre. Vi bor sammen med to hyggelige legestudenter fra New Zealand og titalls med maur, edderkopper, mygg og salamandere. Strømmen kommer og går litt som den vil, og da er det bare å finne frem hodelyktene våre som vi heldigvis pakket med oss. Vi dusjer i kaldt vann for å spare penger på strøm, men dette synes vi alle er helt greit siden det er så varmt ellers. Det er ikke vaskemaskin i huset, og derfor har vi blitt nødt til å lære oss kunsten med å vaske klær for hånd. Vi lever altså litt mer primitivt her enn hjemme i Norge, men det tenker vi at vi bare har godt av.

Siden vi ankom Moshi, har vi vært en uke på fjellet Kilimanjaro (kommer eget innlegg) og en uke i praksis på KCMC. Vi har foreløpig vært på gynekologisk avdeling, og skal de neste syv ukene fordele oss på fødeavdeling, pediatri, akuttmottak, brannskadeavdeling og dialyse. Vi merker allerede at det er stor forskjell på helsevesenet her sammenlignet med hjemme. Vi har fått mange nye inntrykk allerede, og vi er spente på hvordan de neste ukene i praksis kommer til å bli!

På ettermiddagene etter praksis brukes tiden for det meste på soling i hagen, kortspill, bachelorskriving og matlaging. Det å lage middag i huset vårt er ikke «bare bare» da stekeplatene og ovnen tar veldig lang tid før det blir varmt. Vi må gjerne beregne 1-2 timer når vi lager mat hjemme. Når vi er på latsiden drar vi på en av de mange restaurantene som er i nærområdet. Til vår store begeistring er det et marked i nærheten av sykehuset der det selges masse frukt og grønnsaker til en veldig billig pris. Vi betaler for eksempel 50 øre for en banan og under 2 kr for en avokado!

 

Pasienttoaletter på sykehuset.

Pasientrom på sykehuset som hadde 12 sengeplasser.

 

Baadaye!

Livstegn fra Zanzibar

Mambo!

Nå har vi vært på Zanzibar i over en uke, og vi storkoser oss. Vi startet med en uke i Stonetown, der vi blant annet hadde swahilikurs i fem dager. Læreren vår, Benjamin, er «supasafi» og tidenes fyr. Han har ikke bare lært oss grunnleggende swahili, men også om kultur, tradisjoner, normer og hjulpet oss med diverse praktiske ting. Vi anbefaler han på det varmeste til andre utvekslingsstudenter.

Vi har dratt på utflukt til Prison Island, en kort båttur fra hotellet i Stonetown. Det er en øy med mye historie. Det var tenkt å bruke den til fengsel, men den ble i stedet brukt til mennesker med ulike sykdommer som f.eks. malaria. Der fikk vi møte enorme skilpadder, på opptil 250 kg. Vi kom midt i paringsperioden, og fikk oss en opplevelse for livet. Til slutt fikk vi ett par timer på en veldig fin strand.

En annen ettermiddag dro vi på utflukt til en frukt- og krydderplantasje. Der fikk vi lukte og gjette oss fram til ulike krydder, samt smake på mye forskjellig frukt. Vi syntes det var spennende å se hvor de ulike krydderne kom fra. Vi ble behandlet som dronninger og fikk både krone, smykker og show av de som jobbet der.

I Stonetown bodde vi på Tembo House Hotel. Et veldig fint hotell med hyggelig og behjelpelig betjening. Hotellet hadde eget basseng og strandområde, hvor vi hadde mange late ettermiddager etter swahilikurset.

Vi må virkelig anbefale The Silk Route, en indisk restaurant i nærområdet av hotellet, hvor vi spiste to ganger i løpet av uken. Lukmaan er en lokal restaurant, som også er verdt et besøk!

Etter en uke i Stonetown dro vi videre nord på øyen til det populære turistområdet, Nungwi. Her på Flame Tree hotell har vi nytt å ha ferie. Vi får servert frokost på terrassen, har både basseng og nydelig strand på hotellområdet.

I løpet av den første uken har vi opplevd veldig mye fint, fått mange nye bekjentskap og blitt kjent med kulturforskjellene. Spesielt da vi dro til Nungwi fikk vi oppleve de store kontrastene mellom rik og fattig/turist og lokalbefolkning.

Nå går ferden videre til Kiwengwa, eller som Ane sier Kiwiwengwa.

Vi ser fram til fortsettelsen!

Hilsen Ane, Julie, Ella, Rikke og Marta.