It’s beginning to look a lot like Christmas in Glasgow

img_8363

Første søndag i advent. Det nærmer seg desember. Julelysene er tent i hele byen. Vi har vakre solnedganger på kalde vinterkvelder, og når mørket kommer er det stemningsfullt å vandre i gatene og gjennom julemarkeder.

img_8279

Semesterets siste essay er innlevert. Én ”poster presentation” gjenstår, men ellers er alt gruppearbeid unnagjort og det er tid for å lese til eksamen. Den kommende uka består av repetisjonsforelesninger. De kommer nok godt med. Jeg planlegger mange timer med kakaokoppen og gjennomlesing av semesterets notater for å forberede meg til første eksamen tirsdag 6. desember. Som norsk student er det en smule skremmende at eksamen bare er to timer lang. Likevel har jeg vært gjennom denne eksamensformen på utveksling i 2010. Det gikk bra den gang, så det vil nok gå bra nå også.

Den essensielle kaka-/tekoppen.
Den essensielle kakao-/tekoppen.

November har vært en hektisk arbeidsmåned. Gruppearbeid krever mye tid og energi, og en del frustrasjon. Likevel har det vært tid til hyggelige middager med venner, norsk julebasar i West End, fyrverkeri, konsert med et veldig lokalt band, smil og latter og dans på Ceilidh, kinobesøk, omvisning og prøvesmaking på lokalt bryggeri, tur til Edinburgh og Falkirk … og så må jeg jo ikke glemme besøk fra HiB-lærere. En helaften med Henry og Ole Jakob var absolutt med på å løfte opp humøret i en hektisk skoleperiode.

Julebasar
Julebasar
Fyrverkeri 5. november.
Fyrverkeri 5. november.

gig
gig
Prøvesmaking på Tennent's
Prøvesmaking på Tennent’s
Nærkontakt med lokalbefolkningen
Nærkontakt med lokalbefolkningen
The Kelpies i Falkirk
The Kelpies i Falkirk
Henry og Ole Jakob på Strathclyde-visitt
Henry og Ole Jakob på Strathclyde-visitt

 

Det føles rart at det er under en måned igjen til jeg skal reise hjem til julefeiring med familien i Oslo. Men så er det også uendelig fint å få flytte hjem igjen til samboeren og Bergen. I mellomtiden kan jeg glede meg til besøk av familie neste helg. Etter eksamen kommer også min fineste venninne på tur hit. Disse siste ukene kommer med andre ord til å bli knakende bra.

The Autumn Leaves/I Will Survive

img_8099

Siden sist har høsten kommet til Glasgow. Vi veksler mellom kjølige solskinnsdager og milde gråværsdager. Trærne er fargerike og studentene er travle. Jeg ser panikk i blikk hvor enn jeg går på campus. Selv har jeg så mange gruppearbeid, presentasjoner og rapporter pågående at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Svaret er vel egentlig enkelt: Sitt ved skrivepulten og jobb til mengden minker. Dra på forelesninger i håp om nyttig informasjon (og det får vi som regel!). Husk å spise lunsj. Les og jobb enda litt mer.

Kelvingrove Park med 12 dagers mellomrom (og utsikt til University of Glasgow)
Kelvingrove Park med 12 dagers mellomrom (og utsikt til University of Glasgow)

Det merkes at vi er i den travleste delen av semesteret; biblioteket har nemlig fylt seg opp. Folk prikker hverandre på skulderen for å signalisere at de spiller for høy musikk i hodetelefonene sine. Noen blir også gale av hvor høylytt andre mennesker trykker på tastaturet sitt (en jente hørtes ut som hun brukte hammer!!). Jeg tror nok studentene her er ekstra nervøse i år, siden dette er første gang eksamen gjennomføres før jul.

 

Min konklusjon har dermed blitt at jeg er mest effektiv dersom jeg sitter på hybelen og jobber. Der får jeg formiddagssola i trynet, og utsikt over Glasgow. Sola hjelper også med å varme opp rommet, ettersom de ikke gidder å spandere varme på oss her på dagtid (varmeovnene skrus kun på morgen og kveld). Når jeg kan, prøver jeg å få til gruppemøter for å koordinere den uendelig mengden prosjekter. Men det er jammen ikke lett: de fleste av gruppemedlemmene har ulike timeplaner. Å finne en tid som passer alle er plent umulig. Med andre ord blir Facebook-chat og GoogleDocs flittig brukt. Vi skal nok greie å ro det i land!

Tingenes tilstand...
Tingenes tilstand…

Det er enda godt jeg er flink til å konsentrere meg når jeg sitter hjemme og leser. Du skulle trodd det var færre distraksjoner eller lyder her enn i folkemengdene på biblioteket, men neida: er det ikke vaktmesteren som kommer stormende inn på rommet ditt for å vaske dusjhodet (Ja, det er det snodigste jeg har hørt, og det mest unødvendige: jeg kan da avkalke og vaske det selv!?), så er det en fyr som plutselig skal vaske vinduene dine (igjen: la meg gjøre det selv da, for søren!?). I tillegg har du han som skulle inn på badet mitt for å måle temperaturen på vannet i vasken. Tror du ikke han banket på mens jeg satt på do? Å rope ”I’m on the toilet, DON’T come in!” til en vilt fremmed mann, er ikke min favoritt-ting i verden. ABSOLUTT ikke! Jeg har et veldig lite rom, så når det kommer fremmede menn tråkkende inn mens jeg står der forvirra i pysjen, så er opplevelsen av ubehag stor. Ukentlig vedlikehold på rommene burde ikke være nødvendig.

 

…Ja, så har du brannalarmen da. Den MÅ jo testes HVER onsdag. Tydeligvis. Og ikke til samme tidspunkt. Det skjer en gang mellom 09.30 og 11.00. Så her sitter jeg klar med ørepropper i øra, for å prøve å unngå å skvette for hardt mens jeg sitter og jobber.
img_8150
På den positive siden så har vi vaskepersonell som rengjør fellesområdet vårt (kjøkken og stue) hver onsdags formiddag. Det er jo en luksus. Men jeg priser meg lykkelig for at de lar MEG vaske mitt eget rom SELV. Det er ikke mye privatliv jeg føler at jeg får ha her, akkurat.

 

Å ta en dusj er forresten også en helt egen opplevelse. En negativ opplevelse. Den går fra ”perfekt varm” til iskald eller kokende på to sekunder. Og noen ganger hender det at vannet forsvinner helt, til fortvilelse for mine flatmates som stod med håret fullt sjamponert.

Å ta en dusj er litt som å vandre på Necropolis: du får stadig vekk frysninger.
Å ta en dusj er litt som å vandre på Necropolis: du får stadig vekk frysninger.

Hva er konklusjonen? Joda, det er digg å bo på campus i form av at du er nært alt, MEN: det er ikke verdt pengene. Jeg vil så definitivt ikke anbefale andre HiB-studenter å gå for denne løsningen. Jeg bor i den desidert beste av studentboligene (og dyreste), så det burde jo si noe. Det finnes flere privateide leilighetskomplekser bare 100 meter herfra som leier ut til studenter. Disse er nybygd og ikke særlig mye dyrere enn campus-boligene. Det er sånt som selvsagt ikke er lett å vite på forhånd, når man kommer til en ny, ukjent by. Jeg vet at de ennå har ledige rom, men ettersom all husleien er betalt her allerede, og kontrakt er signert, så er det ikke så mye å gjøre med den saken. I will survive!

 

Etter denne negative kritikken av campusboliger er det på sin plass å påpeke at jeg har det veldig bra! Skottland har stadig nye opplevelser å tilby, og siden sist har jeg reist enda mer: jeg har vært i the Highlands igjen, på skogstur, tatt en helgetur til Edinburgh og selvsagt uforsket Glasgow mer.

Atter en tur gjennom Glencoe, denne gangen med sekkepipemann...!
Atter en tur gjennom Glencoe, denne gangen med sekkepipemann…!
Om du noen gang skal til Skottland, så MÅ du dra til Isle of Skye.
Om du noen gang skal til Skottland, så MÅ du dra til Isle of Skye.

 

Av skogsturer har jeg fått med meg the Enchanted Forest i Pitlochry og Big Tree Walk i Argyll Forest Park. Nydelig!

Enchanted Forest: en lysfestival som bare kan oppleves i Oktober.
Enchanted Forest: en lysfestival som bare kan oppleves i Oktober.
Lykken er: lukten av skog og gigantiske trær.
Lykken er: lukten av skog og gigantiske trær.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Glasgow har også utrolig mye å tilby. For et par uker siden valgte jeg å bruke lørdagen min på å vandre rundt så mye jeg orket. Favorittstedet mitt så langt er West End. Der finnes en nydelig botanisk hage og all verdens av artige kafeer og snodige butikker.

Glasgow Cathedral
Glasgow Cathedral
Botanic Gardens
Botanic Gardens

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På tross av at denne byen er fantastisk fin å utforske, og på tross av at dette landet har så vanvittig mange eventyr å begi seg ut på, så var et av oktobers aller største høydepunkt at favorittmannen min kom på besøk. Det er rart å bo såpass langt borte fra samboeren sin. Vi tilbragte en helg i Edinburgh og kan konkludere med at det også er en by som anbefales folk å besøke.

img_8004

«Welcome, welcome to another year at Hogwarts»

2016-09-25-14-26-11Avsløring: Jeg har begynt på Galtvort! (Ta det rolig; dersom du ikke kan se noen borg på bildet, så er det bare fordi du er en gomp.)

Dette er vel kanskje ordene de fleste Potter-nerder som flytter til Skottland ønsker å ytre. Jeg skal innrømme at jeg lyver. Litt.

Skolehverdagen min ser nok litt mer slik ut:

img_7759

Forrige uke var første uke med undervisning her på Strathclyde. Jeg fikk litt av hvert å bryne meg på, ikke minst fordi jeg så meg nødt til å bytte ut et av fagene mine. Selvom HiB forhåndsgodkjenner fag, og selvom Strathclyde ga meg innpass i fagene, så står jeg selv på ansvaret for å passe på at timeplanen går opp i opp. Er det én eneste ting som kræsjer med en annen, så får man ikke lov til å beholde oppsettet.

Detaljert informasjon om slike ting har jeg ikke hatt tilgang til før den første undervisningsuka. Jeg var egentlig en av de heldige som hadde valgt seg fag som faktisk gled rett inn i timeplanen, men da jeg dro på forelesning oppdaget jeg at det ene faget mitt var noe helt annet enn jeg hadde forventet.

Jeg hadde småpanikk i blikket da jeg gikk igang med å oppdrive informasjon, både via hjelpende ansatte på Business School-fakultetet og via internett. Mailer ble sendt hjem til HiB med forespørsel om hva slags fag de ville akseptere. Jeg er ekstremt takknemlig, fordi alle jeg har mast på og stilt spørsmål til har svart både raskt, fornuftig og ekstremt vennlig. Til slutt endte jeg med en fagkombinasjon som både jeg og timeplanen var tilfreds med. Dette semesteret skal jeg altså studere følgende:

  • Work Psychology for HRM
  • Work, Employment and Society
  • Internationalisation of Tourism Products and Services

Fordypningen min er administrasjon og ledelse, så jeg tror denne fagkombinasjonen kommer til å fungere flott.

Pensummengden er stor, arbeidskravene er høye og semesteret er kort. Jeg har med andre ord allerede blitt godt kjent med universitetsbiblioteket.

Tross litt uro, mye kartlesing (for å finne riktig forelesningssal på campus) og et savn etter både samboeren og bestevenninnen min hjemme i Bergen, så gikk første skoleuke veldig greit. Dette måtte selvsagt feires med enda en reise, derav det begeistrede Galtvort-bildet ovenfor. Søndag suste vi sørover, faktisk helt over i England.

Reiseveien så slik ut:

skjermbilde-2016-09-27-17-12-13

Vi (en del av mine internasjonale venner og jeg) storkoste oss. Reisen oppsummeres kanskje best med at vi er rimelig sjalu på den engelske Lorden og familien hans som får bo i denne utrolige borgen. Vi fikk ikke lov å ta bilder innendørs, men tro meg: om du googler Alnwick Castle så vil du få bakoversveis (og kanskje vil du også kjenne igjen noen scener både fra Harry Potter og Downton Abbey).

2016-09-25-16-10-37

2016-09-25-14-24-39

There and Back Again

2016-09-17-10-11-28

Den første uka mi i Glasgow er over, og FOR en uke det har vært! Studentorganisasjonene har satt av hele uka til arrangementer; enten det er guidede turer på campus og i sentrum, informasjon om klubber og sporter du kan bli med på, språkkafé eller fester. Det er virkelig umulig å ikke finne noe du vil delta på. Når dagen er omme sovner du så vanvittig godt og utslitt under en varm dyne.

Min personlige favoritt blant aktivitetene var fredagens ”Ceilidh”. Dette er navnet på tradisjonell, underholdende skotsk (og irsk) selskapsdans. Sammen med en gjeng internasjonale studenter dro jeg avgårde til en nydelig gammel kirke som var blitt leid som lokale for anledningen. Her var det bare å kaste seg ut i dansen til lyden av tradisjonell musikk fra live studentband, og håpe på det beste. Så svett, sliten, forvirra og lattermild har jeg ikke vært på lenge!img_7649

Noe av det beste med å være på utveksling er å bli kjent med landet du er i. Det fineste jeg gjorde da jeg bodde i Sør-Afrika et semester var å reise rundt i hele landet (og landene rundt). Jeg hoppet derfor på første sjanse til å gjøre det samme her: helgen min ble booket full av turer i det skotske høyland.

Jeg har sett Loch Lomond, Loch Ness og Inverness. Og jeg har reist til Oban og Isle of Seil. Istedet for å beskrive (det som for mange er) ukjente steder tror jeg heller jeg lar bildene mine skissere reisen. Men for å oppsummere: jeg har hatt en strålende helg!

Lørdagens reisevei så slik ut:

loch-ness-loch-lomond-inverness

Loch Lomond så helt magisk ut i den tidlige morgendisen. Har du hørt sangen The Bonnie Banks O’ Loch Lomond? Hvis svaret er «nei» så vet du hva du skal google nå.

2016-09-17-10-21-03

Allerede ved Loch Lomond har man entret the Highlands. Det kan rett og slett ikke beskrives som noe annet enn magisk. Du har kanskje sett Skyfall eller Harry Potter? Det er en grunn til at de velger å filme scener fra disse i Glencoe:

2016-09-17-12-00-29

Og la oss ikke glemme Loch Ness. Jeg er sikker på at Nessie så meg, men om jeg så henne er en helt annen historie…img_7665

Etter nerdete sightseeing ved Loch Ness reiste vi videre nordover. Inverness anses som det nordlige Skottlands hovedstad. Reiser du lenger nord enn dette så finner du bare småbygder. Tross Skottlands rykte for å være like grått som Bergen, fikk vi solskinn.

2016-09-17-17-38-10

Det ble 12 timer på reisefot (per buss) på lørdag. Jeg gikk lykkelig til sengs da jeg kom hjem til studenthybelen. Søvn var viktig, siden jeg skulle like tidlig opp på søndag for nye eventyr.

Søndagens tur fulgte denne ruta fram og tilbake:

oban-og-isle-of-seil

Hvis du vil spise lokal sjømat, så er virkelig Oban stedet å reise til. Jeg testet ut litt lokal laks. I tillegg greide jeg ikke dy meg; jeg måtte jo prøve østers når jeg først hadde muligheten (og det ikke var urealistisk høye priser slik som hjemme).

img_7688

 

2016-09-18-13-17-322016-09-18-13-22-58

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter å ha utforsket Oban reiste vi videre til Isle of Seil. Der fikk vi beskjed om å gå over denne brua. Det gir visstnok hell. Dette er Clachan Bridge, også kjent som the Bridge over the Atlantic.

img_7689

På Isle of Seil kan man også vandre (aka kave seg oppover blant sauer) til et vanvittig fint utkikkspunkt. Tross vind og yr og maskara som rant avgårde var vi rimelig lykkelig for å ha kjempet oss til topps.

2016-09-18-17-20-08

En slik begivenhetsrik helg gjorde meg (nesten) klar for å starte semesteret på skolen. Denne uka har jeg så smått begynt med undervisningen. Det er både interessant, forvirrende og rart. En opppdatering kommer selvsagt etterhvert.

A Room with a View

 

Utsikt

Ut på tur, aldri sur. Eller…? Jeg var muligens litt morgengretten da jeg reiste avgårde igår morges. Kanskje hadde det noe å gjøre med at jeg var trist for å måtte la samboeren bli igjen i Bergen (han fikk ikke plass i kofferten), og kanskje hadde det noe med at store nye eventyr alltid er nervepirrende. Morgenen ble nok ikke bedre av at minibanken på flyplassen greide å servere meg 2000 NOK istedet for 200 GBP. Maskinen fikk høylytt kjeft og deretter ble jeg vel ansett som dagens gale flyplass-dame. Sånn kan det gå.

Jeg kom meg likevel avgårde og landet på flyplassen i Glasgow rundt kl 17, lokal tid. Derfra gikk ting rimelig mye greiere. Jeg ble møtt av noen koselige Strathclyde-studenter som hjalp meg og en annen forvirret nykomling inn i en taxi. Universitetet hadde gjort en avtale som gjorde at vi fikk taxi-turen gratis. På campus plukket jeg opp nøkkel og lekte skattejakt med kart og bagasje-lasset for å finne min nye hybel. Det viste seg at jeg skulle bo i toppen av Chancellors Hall, med utsikt over store deler av Glasgow (bildet illustrerer utsikten og et relativt velkjent klima). Jeg innrømmer at jeg var takknemlig for at bygget har heis, der jeg stod med min 23 kg tunge koffert og med rundt 20 kg i sekk og bag på ryggen.

Rommet mitt har eget bad og jeg deler et romslig fellesareale og kjøkken med tre andre internasjonale studenter: en nordmann, en italiener og en amerikaner. Dyne og pute lå klart på hybelen, noe man setter ekstra stor pris på når man har reist hjemmefra med begrenset bagasjemengde. Kjøkkenet bød derimot på lite når det kom til hjelpemidler: vi har ekstremt mye skapplass, men ingen redskaper av noe slag. Studenter blir bedt om å ta med seg alt når de flytter. Vi må med andre ord trå til med en real IKEA-tur imorgen.

 

Fem positive ting fra gårsdagen og dagen idag:

  1. Det er ekstremt lett å bli kjent med de andre internasjonale studentene. Alle er like lost som deg, så det er lett å komme i prat når du prøver å spørre om veien til et bygg du ikke aner hvor er. Da slipper du å vandre forvirret rundt alene.
  2. Telenor sitt abonnement som tillater meg å bruke mobilen på samme måte som i Norge, uten ekstra kostnader, er topp. Det er fint å kunne tekste dem der hjemme og ha 3G når wifi ikke funker.
  3. Strathclyde Business School (som er mitt fakultet på the University of Strathclyde) har skjønt at det er håpløst å ha eksamener i januar når internasjonale studenter gjerne reiser hjem i desember. Nå har de bestemt seg for at alle eksamener skal foregå iløpet av de første ukene av desember. Jeg setter stor pris på å slippe å søke om tidlig eksamen.
  4. Å glemme tida helt fordi man sitter og prater med koselige nye venner. Det ble en sen kveld igår.
  5. Tross litt truende grå skyer har vi hatt glimt av varmende sol og en lun vind i hele dag.

 

Fire (og en halv) ”negative” ting som kan være lurt å være obs på:

  1. Eduroam er kranglete og vil ikke fungere på macen min etter at jeg ankom Glasgow. I tillegg kan jeg ikke bruke Ethernet-kabelen på rommet uten en adapter (siden MacBook Air mangler den riktige portalen).
    1. Flere andre har tydeligvis hatt dette problemet, for da jeg endelig greide å finne fram til Eplehuset idag, så var de utsolgt for slike adaptere.
  2. Informasjon om obligatoriske infomøter kan komme helt plutselig. Mitt kræsjet med en studentaktivitet jeg egentlig skulle delta på.
  3. Det er vanskelig å spise middag når alt du har kjøpt deg er en stekepanne og stekespade. Jeg glemte helt at jeg ikke hadde fått tak i fat og bestikk. Det ble fingermat fra plastemballasje.
  4. Matbutikkene jeg har vært innom har hatt ekstremt dårlig utvalg. Det er en utfordring når man trenger glutenfrie og laktosefrie produkter.

 

Mens vi venter på Godot/utveksling…

 

Ja, så er det kanskje ikke Godot jeg venter på, men på Lånekassen og avreisedagen. Denne sommeren har båret preg av utålmodighet og ventetid – en litt uheldig kombinasjon. Men heldigvis venter jeg ikke like forgjeves som Vladimir og Estragon. Etter å ha sendt mase-mail ”across the pond” og plaget HiB-ansatte på ferie fikk jeg omsider beskjed om at skoleplassen var min.

 

Mine erfaringer fra denne sommeren – og mine tips – er derfor som følger:

  • Mas om informasjon! Det hjelper. Spesielt hvis du maser høflig.
  • Stol på det du vet: for eksempel at ”jo fortere søknaden leveres til Lånekassen, jo fortere har du råd til å betale skolepenger”.
  • Gi tilbakemelding når noe er feil: det første ”Official Acceptance”-brevet jeg fikk stemte ikke. Og den første studentboligen jeg ble tilbudt svarte ikke til mine helsebehov. Begge deler ordnet seg ved tilbakemelding.
  • Ha en penge-backup: flybilletter, forskuddsleie og skolepenger har jeg betalt allerede før avreise. Dette hadde vært umulig uten lån og hjelp fra familie.
  • Husk å glede deg! Oppi alt det praktiske styret kan dette lett glemmes.

 

Så nå sitter jeg her, mens alle andre har reist avgårde på utveksling eller er igang med fag på HiB. Min avreisedag er ennå to uker unna. Jeg reiser alene, siden ingen andre fra HiB har skjønt at Skottland er stedet å være…! Og jeg reiser alene, fordi samboeren min må bli igjen i Bergen. Dette blir rart, fint, spennende, travelt og utfordrende på én gang. Jeg gleder meg!

 

Ps. Kryss fingrene for at Lånekassen greier å sende meg penger før jeg reiser avgårde!